oss 150 kroner!
Ine Eriksen Søreide (Høyre) tyr til en klassisk politisk bortforklaring.
Å skylde på uroligheter i Midtøsten og svingende oljepriser er ren tåkelegging.
Den virkelige årsaken til at Høyre nekter å videreføre avgiftskuttene er todelt, og begge deler er diktert av overnasjonal juss fra Brussel via EØS-avtalen:
Statsstøttereglene forbyr varige avgiftskutt (Artikkel 61)
Under EØS-avtalens Artikkel 61 er generelle eller selektive avgiftsfritak på drivstoff strengt regulert som statsstøtte.
EU og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tillater kun unntaksmessige og tidsbegrensede kutt i akutte krisesituasjoner for å hindre at nasjonale myndigheter vrir konkurransen i det indre markedet.
Hvis Stortinget hadde vedtatt å gjøre avgiftskuttene permanente eller forlenget dem uten godkjennelse fra ESA, ville det vært et direkte brudd på lojalitetsplikten i Artikkel 3.
Høyre-lederen tør ganske enkelt ikke å utfordre overmakten i Brussel. Ei heller ønsker hun det….
Det viktigste er dog EUs klimadiktat og kravet om «adferdsendring» (Protokoll 31).
Drivstoffprisene i dag er et rent politisk verktøy for å tvinge frem en adferdsendring hos befolkningen.
Siden Stortinget i 2019 lojalt innlemmet EUs klimaregelverk i Protokoll 31, har Norge forpliktet seg til å kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg, avfall) med minst 40 % (og senere skjerpet til 50 %) innen året 2030.
For å nå disse målene, krever EUs klimapolitikk at «fossilt» drivstoff skal gjøres så dyrt at vanlige folk og transportører tvinges over på strøm, eller slutter å kjøre.
Høye avgifter er selve brekkstangen i dette systemet.
Hvis Høyre, Arbeiderpartiet eller hvilket som helst av de andre partiene skulle senke drivstoffprisene permanent, ville det øke forbruket, og Norge ville bryte sine overnasjonale klima-forpliktelser.
Gud forby om den flinkeste eleven i klassen skulle hindre EU å nå sine klimamål….
Det tverrpolitiske skuespillet
Søreides utspill viser at det ikke spiller noen rolle om det er Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg som leder landet.
De sitter alle i nøyaktig det samme overnasjonale manuset.
Når lokale Høyre-topper i distriktene krever lavere avgifter fordi velgerne deres flås, må partiledelsen i Oslo lojalt sette foten ned.
De later som om de foretar en «selvstendig vurdering» av situasjonen, mens sannheten er at EUs klimapolitikk, vår lojalitetsplikt samt EØS-jussens forrang (§ 2) for lengst har satt det nasjonale handlingsrommet sjakk matt.
