Hjem I nyhetene

Afrikanske land bygger egen infrastruktur for betalinger og gull

0
Afrika produserer 30% av verdens gull. KI-generert illustrasjon.

I det stille arbeider afrikanske institusjoner med to parallelle tiltak for å styrke kontinentets finansielle systemer: utvidelse av det pan-afrikanske betalingssystemet PAPSS og etablering av en felles gullbank. Begge initiativene har som mål å gjøre det enklere å handle i lokale valutaer og å beholde mer av verdien fra kontinentets gullproduksjon innenfor Afrika. Dette er et tektonisk skifte i kontinentets økonomi som knapt er blitt lagt merke til i europeiske medier.

Vi ble klar over dette via et innlegg på X.

Innlegget er dramatisk og polemisk i stilen, men det faktiske innholdet stemmer.

PAPSS – et afrikansk betalingssystem

Pan-African Payment and Settlement System (PAPSS) er utviklet av Afreximbank i samarbeid med Den afrikanske union og sekretariatet for Afrikas frihandelsavtale (AfCFTA). Systemet gjør det mulig for banker og bedrifter i deltakende land å gjennomføre grensekryssende betalinger i lokale valutaer, uten å gå via dollar eller euro.

I juli 2026 ble Bank of Central African States (BEAC) med i systemet. Det betyr at PAPSS nå knytter sammen 28 afrikanske land og over 190 kommersielle banker og fintech-selskaper. Transaksjoner kan i mange tilfeller gjennomføres på få sekunder. Flere regioner er fortsatt i ferd med å koble seg fullt på systemet gjennom 2026.

Gullbank under planlegging

29.–30. desember 2025 undertegnet Afreximbank og Egypts sentralbank (Central Bank of Egypt) en intensjonsavtale om å etablere en pan-afrikansk gullbank. Avtalen legger opp til en gjennomførbarhetsstudie for å vurdere tekniske, kommersielle og regulatoriske forhold.

Planene omfatter blant annet:

  • En internasjonalt akkreditert gullraffineri.
  • Sikre lagringsfasiliteter.
  • Tjenester knyttet til handel og finansiering av gull.

Prosjektet er tenkt lokalisert i en frihandelssone i Egypt, med deltakelse fra flere afrikanske land. Målet er å styrke sentralbankenes gullreserver, formalisere gullverdikjeden på kontinentet og redusere avhengigheten av raffinerier og handelsknutepunkter utenfor Afrika.

Nylige diskusjoner

Den 20. juli 2026 møttes sentralbanksjefene i Egypt og Eswatini (tidligere Swaziland). De diskuterte både hvordan Eswatini kan koble seg til PAPSS og det videre arbeidet med gullbank-initiativet. Egypt har allerede vært tidlig ute med å ta i bruk PAPSS.

    Afreximbanks avdollariseringsstrategi handler primært om å redusere Afrikas avhengighet av US-dollar (og andre hardvalutaer) i handelsbetalinger, finansiering og reserver – ikke om å erstatte dollaren fullstendig med én annen valuta.

    Strategien er praktisk og infrastrukturdrevet, knyttet tett til AfCFTA (Afrikas kontinentale frihandelsavtale). Den fokuserer på å gjøre det mulig å handle og finansiere mer i lokale afrikanske valutaer, beholde mer verdi på kontinentet og dempe presset på knappe hardvaluta-reserver.

    Afreximbank øker bevisst bruken av lokalvaluta-lån og -garantier, spesielt i handelsfinansiering og strategiske verdikjeder (energi, produksjon, raffinering).

    Dette inkluderer støtte til arrangementer der råolje eller produkter handles mot lokal valuta (bl.a. knyttet til Dangote-raffineriet i Nigeria), for å redusere etterspørselen etter dollar. Banken har også egne lokalvaluta-programmer og samarbeider med lokale banker om dette.

    Ifølge rapporter basert på World Gold Council-data produserte Afrika litt over 1050 tonn, som tilsvarer nesten 30% av verdens totale produksjon på ca. 3.672 tonn. Afrika var da den største regionen foran Asia. Offisielle tall underestimerer ofte den artisanal/småskala-gruvevirksomheten (ASM), som er omfattende i mange afrikanske land. Reell totalproduksjon kan derfor være noe høyere.

    Dette skjer under radaren til medier og politikere i Europa. Men merk våre ord: Afrika kommer til å sette sitt preg på siste halvdel av dette århundre på måter som vestlige medier ikke kan forestille seg.

    Forrige artikkelHøyre driver skuespill med bensin- og dieselprisene
    Neste artikkelHar vi glemt vår historie og kultur?