
Hvordan kan vi si med 100 prosent sikkerhet at den politiske klassen i Norge er korrupt?
Er det en påstand? Er det en konspirasjonsteori? Hva er det?
Det finnes gode muligheter til å klarlegge dette med absolutt 100 prosent sikkerhet.
Og da bruker vi en anerkjent logisk metode som kalles Ockhams barberkniv (Occam’s razor).
Der den enkleste forklaringen er den som foretrekkes – den som krever færrest omveier for å komme til en konklusjon.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herI 2011 bombet Norge Libya – Afrikas mest vellykkede land – til bakken.
Et land med gratis bolig, gratis utdanning, store velferdsordninger og så videre ble landet bombet slik at de ikke lenger kunne opprettholde sine tjenester eller systemer. Vanningssystemer ble ødelagt, landet ble en voldelig, dysfunksjonell ruin.
Ingen i Norge gidder å undersøke hvor mange som ble drept. Det var mange. Absolutt åpenbart. Men denne bombingen førte til at Jens Stoltenberg ble generalsekretær i NATO. Han fikk altså en belønning for en forbrytelse mot folkeretten.
Og denne forbrytelsen blir ikke etterforsket. Vi har hatt en Stortingsdebatt eller utredning, men den er ikke verdt noe. Og da spør jeg: Hva er grunnen til at dette ikke er etterforsket?
Samme år som Stoltenberg snakket om kjærlighet i forbindelse med 22. juli hadde han vært med på å ødelegge Afrikas mest velstående stat. Og ingen har holdt ham ansvarlig for det.
Han burde naturligvis ha vært stilt for en domstol i Haag og dømt for sine forbrytelser sammen med sin gode venn og kollega Jonas Gahr Støre. Ingenting har skjedd.
Dette er korrupt. Du kan ikke si noe annet. Riksrevisjonen har ikke nevnt det. Økokrim har ikke sett på det, selv om det også har økonomiske aspekter.
Og totalt sett har Stoltenberg blitt en anerkjent leder i Vesten og blitt ganske rik på bombingen han gjennomførte uten å ha peiling på konsekvensene av det de gjorde. Pilotene droppet bomber uten å vite hvor de traff, hvem de traff, og hva konsekvensene ville bli.
Syria 2011 – samme år som det såkalte opprøret i Libya startet, og Norge har vært involvert fra starten av med å gi penger til al-Qaida og lignende grupper, særlig i landsbyene i nord. Og de har ikke engang gjort noen hemmelighet av det.
Bunter med sedler, kofferter med dollarbundter, har blitt transportert inn. Dette er vist på NRK TV, så det er ingen hemmelighet. Og det handler trolig om rundt 20 milliarder som har gått til Syria. Til slutt klarte de å styrte Assad og installere lederen for al-Qaida, som gikk fra geriljautstyr til dress, men bortsett fra det var det samme mann med samme nettverk og samme handlingsmønster.
Og Norge var blant de første til å anerkjenne denne terroristens regjering.
Ingen har spurt hvor de norske skattepengene ble av.
20 milliarder kroner er grusomt mye penger. Du kunne fått mye skole, distriktsutdanning og eldreomsorg for det, men ingen blir holdt ansvarlig. Og de har alle fingeravtrykkene sine på dette. Selvfølgelig Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide, Erna Solberg – alle.
De blir ikke etterforsket, og det indikerer at de er beskyttet av systemet. Så systemet er korrupt.
Enda verre, når det gjelder antall kroner, er selvfølgelig korrupsjonen i Ukraina. Noen hundre milliarder eller hva det blir, helles inn i et system som er tvers gjennom korrupt. Alle vet at det er korrupt. I Ukraina ble justisministeren eller riksadvokaten sparket. Riksadvokaten måtte gå fordi hele kontoret hans var involvert i kriminell aktivitet.
Et land der riksadvokaten må gå på grunn av omfattende kriminalitet, er et korrupt land. Det finnes ingen kontrollmekanismer som kan sikre at ting håndteres skikkelig.
Folk i Ukraina vet det, de vet det veldig godt. Det er bare på Stortinget at folk ikke har peiling på dette. Og da sier man at siden de fortsetter å gi penger inn i dette systemet, må det være fordi de selv er korrupte. Det finnes ingen annen forklaring.
De kan ikke si at de er så dumme eller ute av stand til å lese eller ta fakta i betraktning. Det er som om de aksepterer kontinuerlige donasjoner til et kriminelt imperium i Kiev. Og da har de et medansvar.
Det er trolig forbrytelser de har vært involvert i som ikke tåler dagens lys, og de vil gjerne fortsette med dette. Dette er en påstand, men det er en ganske logisk påstand fordi de er del av et korrupt system.
Og her i Italia, når de etterforsker mafiaen, sier de at hvis du gir penger til mafiaen, eller hvis du er involvert i en virksomhet som mafiaen driver, eller som du burde vite at mafiaen driver, da er du en del av mafiasystemet. Selv om du aldri har vært på Sicilia.
Hvis du ikke har denne holdningen overfor et korrupt system, vil du aldri klare å rive opp mafiavirksomhet.
Det siste eksempelet jeg vil nevne er barnevernet.
Pål Lønset og Økokrim sier at kriminelle også har kommet inn i barnevernet på ledelsesnivå – altså ikke bare som enkeltpersoner, men på ledelsesnivå.
Jeg har ikke klart å finne noe sted at en leder i barnevernet er siktet for kriminell virksomhet, eller at det er gjort beslag, eller at det er bygget opp en sak. Ja, vel. Økokrim vet at det finnes kriminelle i lederstillinger, og ingen blir tiltalt. Hva sier det om Økokrim? Hva sier det om politiet? Og hva sier det om det statlige kontrollapparatet som skulle håndtere dette?
Nå sier de som jobber mot kriminalitet i bygg at det de har sett, er at gangstere fra bygg flytter inn i barnevernet. Det er trolig fordi det er mer penger å hente, og fordi kontrollsystemene ikke er på plass. Fordi barnevernet er så genialt skrudd sammen at du ikke kan se noe der. For da kan du gjemme det bak personvern og hensyn til den enkelte og sårbare grupper og alt mulig sånt.
Og da kan gangstere og mafiamedlemmer fortsette sin kriminelle virksomhet helt uforstyrret. Så det er lett å forstå hvorfor de går dit.
Det som ikke er lett å forstå, er at verken Økokrim, Riksrevisjonen, Stortinget eller regjeringen har gjort noe med dette. Tvert imot: Når vi har forsøkt å ta opp enkelte barnevernssaker som gir inntrykk av at det kan være kriminalitet til stede, blir hele den kontrollerte redaksjonsklassen mobilisert til å angripe oss.
Og da vet du at de dekker over en kriminalitet som er så stor at de føler de må gjøre det. De kan være villige til å ta på seg småforbrytelser, men når det er systemisk forræderi, vil de ikke ta det. Og sett utenfra, altså sett fra en fjelltopp i Italia, ser Norge svært korrupt ut, svært mafia-aktig.
Så det eneste som skiller Italia og Norge i den forstand, er at det er kaldere i Norge. Ja.
oss 150 kroner!



