oss 150 kroner!
CIA-direktøren i Moskva – uten møte med Putin. Fedorov innrømmer: Ukraina taper. Kampen om Slavjansk begynner.
Ratcliffes Moskva-tur: Washington går direkte til russerne
Tirsdag 25. august ankom CIA-direktør John Ratcliffe Moskva om bord i et amerikansk militært transportfly. Besøket var det første offentlig kjente besøket av en sittende CIA-direktør til den russiske hovedstaden siden William Burns reiste dit i november 2021.
Ratcliffe fikk imidlertid ikke møte Vladimir Putin. Kreml bekreftet at Putin ikke hadde noe møte med CIA-direktøren, men at presidenten ble orientert om samtalene. Torsdag bekreftet også SVR-sjef Sergej Narysjkin at han hadde hatt et «arbeidsmøte» med Ratcliffe i Moskva. Hva de to faktisk diskuterte, er ikke offentliggjort.
Det er nettopp dette som gjør besøket interessant.
Donald Trump har forsøkt å tone det ned som et mer eller mindre rutinemessig møte mellom etterretningssjefer. Narysjkin har gitt omtrent samme beskrivelse. Samtidig rapporterer amerikanske medier, med henvisning til anonyme kilder, at Ratcliffe blant annet skulle formidle en advarsel mot russiske militære handlinger rettet mot NATO-land.
Trump selv avviste torsdag forestillingen om at Russland står foran et angrep på NATO-territorium og sa at han ikke tror Putin vil gjøre noe slikt. Dermed står vi igjen med et besøk hvor både tidspunktet, nivået og hemmeligholdet tyder på at mer sto på dagsordenen enn det som er offentlig kjent.
Det mest nærliggende spørsmålet er Ukraina.
Ratcliffe kunne ha snakket med Narysjkin gjennom etablerte sikre kanaler, slik de har gjort tidligere. Dersom de ønsket et fysisk møte, kunne det også ha blitt arrangert i en tredjestat. William Burns og Narysjkin møttes eksempelvis i Ankara i november 2022.
Denne gangen dro CIA-direktøren selv til Moskva.
Det skjedde samtidig som den militære situasjonen for Ukraina er blitt stadig vanskeligere, og samtidig som Washington og Kiev forsøker å få i gang nye forhandlinger. Ukrainas presidentkontor opplyste torsdag at trilaterale samtaler mellom Ukraina, Russland og USA kan bli forsøkt gjenopptatt allerede i september.
Det finnes ingen offentlig dokumentasjon på hva Ratcliffe la på bordet. Men dersom Ukraina var et sentralt tema, er det rimelig å anta at samtalene berørte muligheten for en våpenhvile eller andre ordninger som kan fryse eller avslutte kampene, sammen med spørsmål om amerikansk støtte til Ukraina, russisk støtte til Iran og forholdet mellom Russland og NATO.
Det er derfor for tidlig å slå fast at Ratcliffe «ble avvist» eller reiste hjem tomhendt. Men én ting er tydelig: han fikk ikke møte Putin, og Russland har så langt ikke gitt noen offentlig indikasjon på at landet vil stanse offensiven på de vilkårene Washington og Kiev ønsker.
Det gjør selve reisen bemerkelsesverdig. USA sender ikke lenger bare utsendinger som Steve Witkoff og Jared Kushner. Nå har CIA-direktøren selv reist til Moskva.
Fedorov bryter et tabu: «Vi taper gradvis»
Samtidig kom en langt mer direkte erkjennelse fra Kiev.
Den avskjedigede ukrainske forsvarsministeren Mykhailo Fedorov sier i et intervju med Reuters at Ukraina ser ut til å være i ferd med å tape krigen.
«Jeg tror dette nå er et vendepunkt som vil avgjøre vår fremtidige kurs. Men det ser ut som om vi gradvis, langsomt taper», sa Fedorov.
Det bemerkelsesverdige er ikke bare ordene, men hvem de kommer fra.
Fedorov ble frem til nylig fremstilt som en av arkitektene bak Ukrainas teknologiske krigføring – mannen som skulle bruke droner, kunstig intelligens og digitalisering til å kompensere for Russlands langt større industrielle og menneskelige ressurser.
Nå sier han offentlig at Ukraina mangler en samlet plan for hvordan krigen faktisk skal vinnes.
Han mener fortsatt utviklingen kan snus, men peker blant annet på behovet for langt raskere teknologisk utvikling, bedre droner, billigere systemer for å stanse ballistiske missiler og en sterkere ukrainsk missilkapasitet.
Problemet er at flere av kapasitetene Ukraina etterlyser enten er direkte amerikanske eller avhengige av amerikansk teknologi, etterretning og infrastruktur.
Det gjør Fedorovs uttalelse større enn en intern ukrainsk politisk konflikt. For første gang sier en nylig sittende ukrainsk forsvarsminister offentlig det som tidligere i hovedsak har vært forbeholdt kritikere av den ukrainske krigsstrategien:
Utviklingen går feil vei.
Vatikanets utenriksminister i Moskva samtidig med Ratcliffe
Ratcliffe var heller ikke den eneste vestlige representanten i Moskva.
Vatikanets utenriksminister, erkebiskop Paul Gallagher, møtte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov 25. august. Det var de første fysiske samtalene på dette nivået mellom Russland og Vatikanet på fem år.
Gallagher oppfordret til å få slutt på Ukraina-krigen og advarte om at hver dag krigen fortsetter skaper nye ofre og gjør en fremtidig forsoning vanskeligere.
At Vatikanets utsending og CIAs direktør befant seg i Moskva samtidig er interessant, men det finnes ingen offentlig dokumentasjon på at besøkene var koordinert.
Likevel passer de inn i det samme større bildet: Etter flere år hvor direkte vestlig kontakt med Moskva var politisk nærmest giftig, blir kanalene nå aktivert igjen.
Og dette skjer ikke mens Ukraina rykker frem.
Det skjer mens Russland gjør det.
Fire kilometer fra Slavjansk – ifølge Gerasimov
På slagmarken kom 27. august en betydelig kunngjøring fra den russiske generalstabssjefen Valerij Gerasimov.
Under et besøk hos den russiske styrkegruppen «Sør» sa Gerasimov at russiske styrker på enkelte avsnitt har brutt gjennom den første ukrainske forsvarslinjen foran Slavjansk–Kramatorsk-området.
Han hevdet samtidig at russiske styrker nå befinner seg omkring fire kilometer fra den østlige utkanten av Slavjansk, og at det foregår gatekamper i Nikolajivka og Nikanorivka.
Det er viktig å understreke at dette er russiske militære opplysninger. Den ukrainske karttjenesten DeepState har ikke bekreftet den russiske påstanden om fire kilometer, men har registrert russisk infiltrasjon i området ved Nikolajivka og beskriver en tydelig forverring av situasjonen på innfartsaksene mot Slavjansk og Kramatorsk.
Dermed er det fortsatt for tidlig å si at selve slaget om Slavjansk har begynt i betydningen kamper inne i byen.
Men kampen om byens østlige forsvarsbelte er i gang.
Og det er strategisk viktig. Slavjansk og Kramatorsk utgjør sammen kjernen i den siste store sammenhengende ukrainske befestede bysonen i den delen av Donetsk-regionen som Kiev fortsatt kontrollerer.
Faller dette området, endrer hele Donbass-fronten karakter.
Zelenskyj setter Biletskyj og Prokopenko inn i Donetsk-forsvaret
Kiev reagerer samtidig med en betydelig omorganisering.
- august kunngjorde Zelenskyj at to nye styrkegrupper skal opprettes for å styrke forsvaret av Donetsk-regionen. De skal ledes av Andrij Biletskyj og Denys Prokopenko.
Biletskyj leder det ukrainske 3. armékorpset, mens Prokopenko leder 1. korps i nasjonalgarden «Azov». Prokopenko er særlig kjent som kommandanten for Azov-styrkene under slaget om Mariupol i 2022. Han ble tatt til fange etter Azovstal, senere løslatt i en fangeutveksling og sendt til Tyrkia før han i 2023 returnerte til Ukraina.
At nettopp disse to gis sentrale roller i forsvaret av Donetsk nå, forteller noe om hvor høyt Kiev prioriterer området.
Det ville derimot være spekulativt å slå fast på forhånd at de vil nekte å trekke seg tilbake dersom situasjonen krever det. Det som kan konstateres, er at Ukraina setter to av sine mest profilerte og politisk betydningsfulle feltkommandanter inn i en front som møter stadig sterkere russisk press.
Det ser ikke ut som forberedelser til en front som Kiev anser som stabil.
Zelenskyj gir Musk Frihetens orden – mens Ukraina ber om mer Starlink
Samtidig forsøker Ukraina å løse et annet problem.
Zelenskyj tildelte 26. august Elon Musk Ukrainas Frihetsorden, en av landets høyeste utmerkelser til utenlandske borgere.
Begrunnelsen var Musks bidrag til å beskytte menneskeliv og frihet og til å styrke forholdet mellom Ukraina og USA.
Timingen er interessant.
Ukraina ønsker nemlig at SpaceX skal utvide Starlink-dekningen slik at ukrainske systemer kan operere lenger inn på russisk territorium. Kiev har særlig pekt på muligheten til å bruke satellittforbindelsen for å ramme russiske missilutskytningssystemer før de rekker å avfyre våpnene sine.
Musk har tidligere vært svært tilbakeholden med å la Starlink brukes til offensive operasjoner dypt inne i Russland. Reuters rapporterte imidlertid onsdag at Ukraina mener responsen fra SpaceX den siste tiden er blitt mer positiv.
Det betyr ikke at medaljen er betaling for Starlink-tilgang, og det finnes ingen dokumentasjon på en slik avtale.
Men Zelenskyj gir Musk en av Ukrainas høyeste utmerkelser akkurat mens Kiev forsøker å overtale ham til å gi landet en kapasitet som kan få direkte militær betydning.
Det er vanskelig å overse sammenfallet.
Det diplomatiske og militære regnskapet
Setter man hendelsene fra de siste dagene sammen, tegner det seg et tydelig bilde.
CIA-direktøren har reist til Moskva og møtt den russiske etterretningssjefen.
Vatikanets utenriksminister har møtt Lavrov og bedt om at krigen avsluttes.
Washington og Kiev snakker igjen om mulige forhandlinger med Russland i september.
En nylig avskjediget ukrainsk forsvarsminister sier offentlig at landet gradvis taper krigen.
Russland hevder å ha brutt gjennom den første forsvarslinjen foran Slavjansk–Kramatorsk og å være fire kilometer fra Slavjansk, mens også ukrainske kartkilder bekrefter russisk infiltrasjon og økende press i området.
Zelenskyj svarer ved å reorganisere forsvaret av Donetsk og sette Biletskyj og Prokopenko i spissen for to nye styrkegrupper.
Samtidig forsøker Kiev å få større tilgang til amerikansk teknologi – fra luftvern og kunstig intelligens til Starlink – som kan kompensere for Russlands voksende materielle overtak.
Ingen av disse hendelsene alene avgjør krigen.
Sammen peker de likevel mot et skifte.
Det diplomatiske spørsmålet handler i stadig mindre grad om hvordan Ukraina skal gjenerobre territoriene landet har mistet, og stadig mer om hvor fronten befinner seg den dagen partene til slutt blir tvunget til å forhandle om en avslutning.
Det er derfor Ratcliffes Moskva-besøk er viktigere enn den offisielle betegnelsen «rutinemøte» antyder.
Han reiste ikke til Moskva i et vakuum.
Han reiste dit samtidig som en tidligere ukrainsk forsvarsminister sa høyt at Ukraina gradvis taper, samtidig som russiske styrker presset seg nærmere Slavjansk og samtidig som Kiev reorganiserte forsvaret av den siste store befestede bysonen i Donbass.
Midtspillet kan være i ferd med å gå mot slutten.
Kampen om hvordan krigen avsluttes, er allerede begynt.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
