oss 150 kroner!
Debatten om sykefravær handler stadig oftere om restarbeidsevne. Som fastlege gjennom mange tiår opplever jeg at det viktigste medisinske spørsmålet er et annet.
Av Eli Wæhre
8. juli 2026.
Hvordan styrker vi pasientens tilfriskningskraft?
Vi har nådd et smertepunkt for leger, NAV og pasienter med behov for sykmelding. Store økonomiske ressurser brukes på å legitimere behovet for sykmelding og på tidkrevende prosesser for å avklare om det, til tross for sykdom, fortsatt er mulig å hente ut en rest av arbeidsevnen. Politikere synes å tro at virkeligheten kan vedtas. Men sykdom er en uunngåelig del av livet, og helsefremmende tiltak er avgjørende.
Likevel tvinges vi til å bruke stadig mer tid og ressurser på å kvantifisere restarbeidsevne, fremfor å fremme tilfriskning. Etter mitt syn er dette en politisk styrt strategi som beveger seg bort fra medisinsk fornuft.
Diagnose
Hvis tiltaket er å måle restarbeidsevne, hva er da diagnosen? Det er nærliggende å bruke beskrivende diagnoser, slik vi ofte gjør ved sammensatte tilstander. Jeg er redd den underliggende diagnosen blir en forestilling om at pasienten er lat, «unnasluntrer» eller er motivert for å misbruke sykmeldingsordningen.
Med andre ord bygger tenkningen på en antakelse om at pasienten først og fremst må motiveres eller styres til å stå i arbeid.
Behandler
Fastlegen som sykemelder er en viktig aktør. Samtidig fremstilles det i den politiske retorikken ofte som et problem at fastlegen kjenner pasienten for godt og derfor blir en for svak samfunnsaktør. Underforstått ligger en oppfatning om at legene ikke er gode nok forvaltere av samfunnets ressurser, og at arbeidsgiver og NAV derfor må få en sterkere rolle i prosessen.
Det er tankevekkende at mange leger, etter år med dette presset, gradvis har tatt inn over seg et verdisyn hvor hovedmålet blir å unngå sykmelding eller legge sterke føringer for gradert sykmelding.
Prognose
Gjennom et langt liv som fastlege har jeg erfart at sykmelding kan være et av de viktigste behandlingstiltakene vi har. Sykdom er ikke selvvalgt og ikke under viljens kontroll. Tilheling, eller bedre sagt, tilfriskning, krever ressurser hos pasienten og støtte fra omgivelsene. Det er vanskelig å bli frisk når økonomisk utrygghet og press om å utnytte den siste rest av arbeidsevnen overskygger behovet for ro og restitusjon. Da kan tiltakene virke stikk i strid med sin hensikt.
Behandling og tiltak
Jeg mener vi burde snakke mindre om restarbeidsevne og mer om tilfriskningskraft.
Tilfriskningskraft handler om å frigjøre pasientens egne ressurser.
Sykdom, akutt eller kronisk, er en naturlig del av livet. Ingen går gjennom et langt liv uten sykdom. Derfor er det nedslående å se hvordan samfunnsdebatten tidvis fremstiller syke mennesker som et problem som må kontrolleres. Når sykdom møtes med mistillit fremfor forståelse, risikerer vi å dehumanisere mennesker som allerede er sårbare. Det er i seg selv en helserisiko.
Anerkjennelse og trygghet er grunnleggende behandlingsfaktorer. Medisinske tiltak er viktige, men mest av alt er tilfriskning en tålmodig prosess som pasienten selv må gjennom. Den innebærer ofte både fysiske og psykiske belastninger, hvor tap av funksjon og arbeidsevne kan oppleves som en stor sorg.
Feil framstilling av sykemelding
Det er god grunn til å avlive myten om at høyt sykefravær først og fremst skyldes overforbruk av sykmeldinger. Tallene viser at sykdom er langt vanligere enn sykefraværsstatistikken gir inntrykk av.
Omtrent 190 000 mennesker er sykmeldt til enhver tid. Samtidig lever anslagsvis 800 000 til én million mennesker i arbeidsfør alder med en kronisk eller langvarig sykdom eller helseplage. Mange av dem er i full jobb. De lever med migrene, autoimmune sykdommer, psykiske lidelser, diabetes, ME, kroniske smerter, hjertesykdom, revmatiske sykdommer og en rekke andre tilstander som ikke nødvendigvis synes utenpå. I tillegg kommer alle som arbeider med akutte infeksjoner, søvnproblemer, psykiske belastninger eller midlertidige skader.
Sykefraværstallene viser derfor bare en liten del av sykdomsbildet. De fleste strekker seg langt før de ber om sykmelding. Mange fortsetter å arbeide lenge etter at kroppen sier stopp. Noen skjuler helseplagene fordi de frykter belastningen ved å bli sykmeldt eller opplever skam og stigmatisering.
Det burde være en politisk prioritet å styrke menneskers trygghet og økonomi ved sykdom. Når politikere gjør sykmeldinger til et samfunnsproblem, legger de samtidig grunnlaget for løsninger som fordreier virkeligheten og påfører syke mennesker en tung ekstra byrde.
Et konkret eksempel
Jeg tenker ofte på en pasient i slutten av femtiårene som hadde et tungt fysisk arbeid. Han utviklet økende plager og fikk etter hvert påvist alvorlig slitasje på en hjerteklaff med behov for operasjon. Tilstanden var alvorlig, men ikke akutt, og han ble satt på venteliste.
Fastlegen, en nyutdannet vikar, valgte gradert sykmelding. Det er verdt å merke seg, fordi mange unge leger i dag lærer at full sykmelding nærmest skal unngås for enhver pris, ofte begrunnet med samfunnsøkonomiske hensyn.
Tilstanden førte til økende utmattelse, men mannen hadde ikke samvittighet til å kontakte legen igjen. Pårørende forsøkte å motivere ham til å komme i bedre form, men han hadde ikke overskudd til annet enn å hvile etter arbeidsdagen. Til slutt sa kroppen stopp. Han var pliktoppfyllende og tok ikke lett på ansvaret sitt. Han er langt fra alene.
Min erfaring er at dette er den vanligste historien: Mennesker har en sterk vilje til å arbeide og mistrives dypt når sykdom fratar dem arbeidsevnen.
Feil premisser
Mange av premissene som legges til grunn for dagens sykmeldingspolitikk er, slik jeg ser det, misvisende. Arbeidet med å redusere sykefraværet har en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad.
Når målet blir å unngå sykmelding fremfor å fremme tilfriskning, kan konsekvensene bli både dyrere og mer belastende, for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet.
Vi er ikke tjent med et regelverk for sykmelding som reduserer mennesker til restarbeidsevne, når det viktigste medisinske spørsmålet er hvordan vi styrker deres tilfriskningskraft.
Denne artikkelen ble publisert av TrønderRød.
