oss 150 kroner!
«Et spøkelse går gjennom Europa – kommunismens spøkelse».
Slik åpnet Marx og Engels Det kommunistiske manifest fra 1848. De skriver videre at «alle de gamle Europas makter» hadde sluttet seg sammen i en felles klappjakt på dette spøkelset: paven, tsaren, Metternich, Guizot, franske radikalere og tyske politifolk.
Nesten 180 år senere ser vi konturene av en ny klappjakt. Denne gangen er det ikke «Europas gamle stater» som leder an, men USA.
16. juli i år inviterte det amerikanske utenriksdepartementet til konferansen «The Resurgence of Political Terrorism» i Washington. Her lanserte USA en ny internasjonal strategi mot det de omtaler som «venstreekstrem terrorisme».
Denne gangen er det ikke lenger islamistisk terror som står i sentrum. I stedet pekte utenriksminister Marco Rubio ut en ny hovedfiende:
«De kan kalle seg anti-kapitalister, anti-imperialister, kommunister, anarkister eller marxister».
Rubio gikk også til angrep på slagord om «likhet, rettferdighet og frigjøring» som han mente bare ble brukt for å dekke over terrorisme. Han hevdet at militante aktivister opererer på tvers av landegrenser gjennom propaganda, opplæring, finansiering og koordinering av aksjoner, og beskrev dem som en «reell og transnasjonal trussel» som nå er på frammarsj.
En global offensiv
66 land deltok på konferansen, blant dem alle de nordiske landene. Foran flere utenriksministre – deriblant Israels Gideon Saar – presenterte Det hvite hus møtet som starten på «en enestående global offensiv mot radikal venstreorientert terrorisme».
Konferansen handlet blant annet om etterretningssamarbeid, politisamarbeid og klassifisering av organisasjoner som terrorister.
Det hvite hus beskriver «left-wing violence» som en direkte trussel mot USAs nasjonale sikkerhet og landets republikanske styreform, og anklager Iran og Cuba for å finansiere slike nettverk.
En ny juridisk ramme
Konferansen bygger videre på National Security Presidential Memorandum/NSPM-7, utstedt 25. september 2025.
Memorandumet åpner for forebyggende tiltak mot amerikanske borgere, ikke bare på grunnlag av planlagte voldshandlinger, men også på grunnlag av politiske og ideologiske holdninger. «Anti-kristne», «anti-kapitalistiske» og «anti-amerikanske» synspunkter omtales som mulige indikatorer på innenlandsk terrorisme.
Dokumentet peker særlig på antifascistiske miljøer og knytter dem til støtte for omveltning av den amerikanske staten, radikale syn på migrasjon, rase og kjønn, samt fiendtlighet mot tradisjonelle amerikanske verdier knyttet til familie, religion og moral.
Fra lovverk til straffeforfølgelse
Denne offensiven bygger på den samme juridiske infrastrukturen som allerede har ført til lange fengselsstraffer for amerikanske aktivister.
Et eksempel er en sak fra en demonstrasjon mot et interneringssenter drevet av Immigration and Customs Enforcement (ICE) i Texas i juli i fjor. Der ble en mann dømt til 30 års fengsel etter å ha flyttet en kasse med bøker og hefter. Han deltok ikke engang i demonstrasjonen.
Samtidig har Justisdepartementet etablert egne antiterrorgrupper, mens FBI har opprettet et eget NSPM-7-oppdragssenter for å koordinere etterforskning av venstreorienterte bevegelser, inkludert ideelle organisasjoner.
Hvem rammes?
Dette skuespillet er derfor lett å gjennomskue: Globalt sett er voldelige aksjoner fra det politiske venstre et helt marginalt fenomen, også i USA. Derimot er det ikke-voldelige palestina-demonstrasjoner som har blomstret opp som en reaksjon på folkemordet i Gaza (som selvsagt ikke ble nevnt på møtet). I USA har det dessuten vært store demonstrasjoner rettet mot Immigration and Customs Enforcement (ICE)s brutale arrestasjoner og internering av titusener av såkalte illegale immigranter.
I første omgang er det disse aktivistene som skal kriminaliseres. I neste omgang er det selvsagt enhver kritiske røst som skal skremmes til taushet. Målet er å utrydde enhver motstand mot USAs herskende politikk, både nasjonalt og internasjonalt.
Hvorfor deltok Norge?
Halvparten av landene som var representert, var fra Europa. Ingen stater (utenom Israel) fra Midtøsten og Afrika var til stede.
Da melder det seg et åpenbart spørsmål: Hvorfor deltok Norge på denne konferansen? Norsk deltakelse bidrar til en legitimering av Trump-administrasjonens nye McCarthyisme.
Samtidig er det fortsatt ikke offentlig kjent hvem som representerte den norske regjeringen. Jeg har sendt en innsynsbegjæring til Utenriksdepartementet med krav om å få opplyst hvem som deltok, samt innsyn i invitasjonen, deltakerlisten og eventuelle referater. Så langt har departementet ikke svart.
Det er også grunn til å spørre om konferansen vil få konsekvenser for samarbeidet mellom norske og amerikanske etterretnings- og politimyndigheter. Dette får vi nok aldri vite.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
