oss 150 kroner!
I 150 år har tysk industri og vitenskap holdt høy internasjonal klasse. Etter samlinga i 1871 utviklet landet seg raskt til å bli Europas industrielle lokomotiv og ikke en gang to tapte verdenskriger klarte å utrydde Tysklands industriell-kulturelle økologi. Nå skjer det derimot noe dramatisk. Tysk bilindustri, som har vært et flaggskip for tysk industri og økonomi, står på kanten av stupet. Ser vi undergangen for Tyskland som industrinasjon eller vil Tyskland for tredje gang klare å reise seg som en fugl Fønix av asken?
Volkswagen vurderer å kutte opptil 100.000 jobber (ca. 15% av den globale arbeidsstyrken) og stenge fire fabrikker i Tyskland: Hannover, Zwickau, Emden og Audis anlegg i Neckarsulm. Audi planlegger å kutte 7.500 jobber i Tyskland innen 2029. Bosch skal kutte 13.000 stillinger i bildivisjonen innen 2030.
Dette handler ikke lenger om ett selskap. Det handler om den modellen som gjorde Tyskland til Europas økonomiske lokomotiv. Det er Europas mest vellykte industrielle økosystem som står i fare for å gå under.
Det som gjør dagens situasjon historisk interessant, er derfor ikke nødvendigvis at Tyskland er i tilbakegang, men at landet for første gang siden 1871 synes å mangle en klart definert ytre og indre ramme som den industrielle modellen kan bygge på. Det er en vesentlig forskjell fra både Bismarcks tid, Adenauers tid og perioden etter gjenforeninga. Om Tyskland finner en ny bærekraftig modell, eller om tyngdepunktet i europeisk industri gradvis flyttes andre steder, er et av de store åpne spørsmålene i vår tid.
Friedrich Merz drømmer om å gjøre som Hitler, la gjeldsbasert krigsindustri få Tyskland til nok en gang å reise seg som en fugl Føniks fra asken. Spørsmålet er om det lar seg gjøre. For å finne et svar på dette spørsmålet må vi tilbake til historien.
Sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no svarer en leser på spørsmål om Tysklands økonomiske helse.
