oss 150 kroner!
Den 4. juli 2024 ble Zainar Matapour, en iransk kurder med norsk statsborgerskap, dømt for grov terror 25. juni 2022. Påtalemyndigheten la til grunn at angrepet var en terrorhandling og la ned påstand om 30 års forvaring, lovens strengeste straff, da rettssaken ble avsluttet 16. mai 2024.
Matapour drepte to personer og påførte ni andre skuddskader da han tok fram to skytevåpen fra en bag og fyrte løs mot menneskemengden i og utenfor Per på Hjørnet og London Pub natt til 25. juni 2022.
I september 2025, da han vitnet i rettssaken mot Arfan Bhatti (tiltalt for medvirkning), forklarte han seg for første gang. Han sa at angrepet skyldtes sinne og hevn mot politiet, PST (Politiets sikkerhetstjeneste), staten, rettssystemet og barnevernet – ikke mot homofile eller Pride. Han hevdet at han ikke hadde fokus på London Pub som skeiv bar eller på Pride-arrangementet.
Politiforum skriver om Matapours forklaring:
– Jeg var sint på politiet og PST, på systemet, staten og måten rettssystemet fungerer på. Du kan kalle det hevn, fortvilelse – hva du vil, sa 46-åringen i Oslo tingrett.
– Jeg levde et helt rolig familieliv, men så gikk de etter barna mine.
Matapour fortsatte med å si at livet hans ble ødelagt gjennom saken med barnevernet fra 2019.
– En dag da jeg skulle hente barna mine, fikk jeg beskjed om at staten hadde hentet dem. Jeg så dem ikke på 20 dager. De var «kidnappet».
Retten besluttet at Matapours motiv var et annet
Retten la likevel ikke stor vekt på denne forklaringen og dømte ham for aggravert terror rettet mot LGBTQ-miljøet. Begrunnelsen inkluderte blant annet:
- At han sendte en lydfil med troskapsed (bay’ah) til IS like før angrepet.
- Valget av mål (områder fullt av folk som feiret Pride).
- Hans tidligere radikalisering og tilknytning til islamistiske miljøer.
- At handlingen objektivt sett skapte frykt i det skeive miljøet.
Dommen ble på 30 år (maksimum i Norge, med forvaring).
«Tingretten finner det utvilsomt at terrorangrepet var rettet mot skeive, med mål om å drepe flest mulig skeive og skape alvorlig frykt blant skeive. Retten anerkjenner også at det rammet ikke-skeive».
Angrepet ble karakterisert som et ekstremt islamistisk terrorangrep mot det skeive miljøet under Pride-feiringen.
Retten la vekt på at Matapour kort tid før angrepet spilte inn en troskapserklæring (bay’ah) til Den islamske stat (IS). Valget av tidspunkt og sted (områder med mange Pride-feirende rett før paraden) ble sett som bevis på at målet var å ramme det skeive miljøet.
Vi har ikke lykkes i å finne sjølve teksten i dommen. Den later til å være bak en brannmur i Lovdata. Derfor kan vi ikke analysere rettens argumenter eller premisser.
Det som er kommet fram i mediene viser at argumentet om terror mot Pride og det skeive miljøet henger i en tynn tråd.
Retten la angivelig vekt på ei «helhetsvurdering»:
Angrepet skjedde midt under Oslo Pride-feiringen, rett utenfor London Pub (et kjent samlingssted for det skeive miljøet) og i et område fullt av Pride-feirende.
Matapour spilte inn og sendte en bay’ah (troskapsed) til Den islamske stat kort tid før angrepet. IS’ ideologi inkluderer eksplisitt hat mot homofili og LGBTQ-personer.
Selv om Matapour senere hevdet personlig hevn mot staten, slo retten fast at handlingen objektivt sett oppfylte kriteriene for grov terror med hensikt å skape frykt i en bestemt befolkningsgruppe (skeive).
Islamistisk terror
Det er hevet over tvil at Matapour begikk en grov terrorhandling med mål å drepe så mange som mulig.
Sett at hans egen forklaring om sitt motiv stemmer. Sett at han gikk dit det var sannsynlig å kunne drepe flest mulig folk, og den muligheten hadde han jo nettopp der det var samlet så mange mennesker.
Sett at han først og fremst ville drepe «vantro» og ikke hadde reflektert over hva slags legning de måtte ha.
Det er sant at IS (og mange salafist-jihadister) tolker klassisk islamsk lov strengere enn de fleste muslimske land. Homoseksuell aktivitet straffes med døden (ofte ved steining, kast fra bygning eller hengning).
Men det er også sant at de fleste salafistiske terrorhandlinger først og fremst retter seg mot «de vantro». Det er svært få tilfeller av eksplisitt jihadist-terror mot skeive. Orlando Pulse (2016) er et sannsynlig unntak.
Som jihadist kan Matapour ha sett hele den sivile folkemengden som «kuffar» (ikke-muslimer eller «degenererte» muslimer) og valgt tid og sted primært for å maksimere antall ofre og medieoppmerksomhet. Pride-uka samler mange mennesker på ett sted, det er mykt mål med lav sikkerhet, og angrepet ville uansett skape stor frykt.
PST har ikke peiling
I omtalen av dommen vises det til «ekspertvurderinger» fra blant annet PST.
Vår beskjedne vurdering er at PSTs «sikkerhetsvurderinger» holder et så lavt intellektuelt og faktisk grunnlag at PST ikke kan regnes som kvalifisert til noe i den retning.
De ville ikke kjenne igjen en jihadist om så en hel IS-brigade okkuperte konoret ders på Bryn med macheter og svarte flagg.
Husk at Norge har gitt økonomisk og mteriell støtte til IS og al-Qaida i Idlib i Syria siden 2011 uten at PST har lettet et øyelokk. Norge støtter den tidligere HTS-lederen som «president» i Syria. Hvordan skulle PST kunne sies å ha noe greie på dette?
Via IslamNet har Norge hatt besøk av radikale britiske predikanter (ofte knyttet til salafistiske eller al-Muhajiroun-miljøer) har holdt foredrag i Norge, særlig i moskéer, ungdomsgrupper eller via organisasjoner som Islam Net.
Dette er predikanter med koblinger til Anjem Choudary-nettverket eller lignende hardcore salafister.Personer som har promotert streng tolkning av jihad, sharia og hat mot vestlig kultur.
PST ikke er en faglig kompetent instans når det gjelder islamisme. At retten la vekt på PSTs vurdering taler ikke til rettens fordel.
Matapour begikk utvilsomt en alvorlig terrorhandling, men det kan diskuteres hvor presist motivet var «anti-skeiv» kontra generell jihad mot «kuffar» i en sårbar situasjon.
Han skjøt mot en sivil folkemengde med hensikt å drepe så mange som mulig, og han sverget troskap til IS like før. Det kvalifiserer som terror uavhengig av motiv.
Som sagt har vi ikke tilgang til teksten i dommen, men vår arbeidshypotese er at retten ønsket at dette skulle være en terrorhandling mot Pride og skeive og la dermed grunnlag for en minnedag mot terror mot Pride.
Hadde retten lagt vekt på Matapours forklaring måtte det ha blitt en minnedag mot salsfistisk terror – og det passer ikke i et norsk narrativ.
