For 25 år siden utløste 11. september et amerikansk korstog for tortur

11. september 2026

us export — Amerikansk eksport – av Mr. Fish

Et kvart århundre har gått siden terrorangrepet som drepte nesten 3.000 mennesker i USA 11. september 2001. I løpet av de første syv årene etter denne massive grusomheten doblet Pentagons utgifter seg. Virkningene etter 11. september var også et stort løft for «etterretningsmiljøet». Til tross for – og på grunn av – deres manglende evne til å forhindre massakren den dagen, blomstret CIA og National Security Agency, samt 14 mindre etterretningsbyråer med enorme økninger av pengesekkene.

Antiwar.com, 9. september 2024.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Underveis betalte noen budsjettposter for tortur som vedvarte under George W. Bushs presidentskap, under den forskjønnende omskrivingen, «forbedrede avhørsteknikker».

Det mest omtalte stedet var Guantánamo på øya Cuba. Der «åpnet USA fengselsanlegget offshore i et forsøk på å omgå rettsstaten», rapporterer den London-baserte organisasjonen Freedom From Torture. «I navnet til USAs ‘krig mot terror’ ble personer som USA anså som ‘fiendtlige stridende’ internert på anlegget. Mange ble torturert og nektet grunnleggende menneskerettigheter og rettssikkerhet … Siden de første fangene ankom i 2002, har Guantánamo Bay fengslet 780 menn og gutter fra 48 land … Likevel har bare 16 innsatte noen gang blitt dømt for en forbrytelse – bare 2 prosent».

Til tross for offentlig press la Bush ned veto mot en versjon av loven Intelligence Authorization Act i mars 2008, som ville krevd at CIAs personell knyttet til avhør fulgte reglene i Army Field Manual. Så snart Barack Obama ble president, utstedte han en presidentordre som trakk tilbake de frie tøylene til CIA-direktøren, i forbindelse med avhør, noe Bush hadde bekreftet i en ordre fra juli 2007. Obamas direktiv fjernet CIAs myndighet til frihetsberøvelse og krevde at byrået fulgte reglene i Army Field Manual.

Likevel gikk det fem og et halvt år før president Obama erkjente, med sine bemerkelsesverdige ord: «Vi torturerte noen folk». Han sa på en pressekonferanse: «Da vi brukte noen av disse forbedrede avhørsteknikkene, teknikker som jeg mener og jeg tror enhver rettferdig person ville ment var tortur, krysset vi en grense».

Bekreftelsen kom fire måneder før den etterlengtede utgivelsen av en rapport i desember 2014, fra Senatets spesialkomité for etterretning. Selv om rapporten var sterkt sensurert, var den en politisk anklage mot tortur. «CIA-personell, hjulpet av to eksterne kontraktører, bestemte seg for å iverksette et program med ubestemt hemmelig fengsling og bruk av brutale avhørsteknikker i strid med amerikansk lov, traktatforpliktelser og våre verdier», skrev komiteens leder, senator Dianne Feinstein. Blant rapportens konklusjoner:

«CIAs begrunnelse for bruken av sine forbedrede avhørsteknikker hvilte på unøyaktige påstander om deres effektivitet».
«Avhørene av CIA-fanger var brutale og langt verre enn det CIA representerte for beslutningstakere og andre».
«CIA har aktivt unngått eller hindret kongressens tilsyn med programmet».
«To kontrakt-psykologer utviklet CIAs forbedrede avhørsteknikker og spilte en sentral rolle i driften, vurderingene og ledelsen av CIAs Detention and Interrogation Program».

Noen måneder senere oppsummerte New England Journal of Medicine aspekter fra senatskomiteens funn:

«Medisinske fagfolk, hovedsakelig private entreprenører, fylte fire grunnleggende roller på de svarte stedene (black sites): å klarere terrormistenkte som ‘medisinsk egnet’ for tortur; overvåking av tortur for å forhindre død og behandle skader; utvikling av nye torturmetoder; og faktisk torturere fanger. Alle disse tiltakene ble først iverksatt etter at advokater fra CIA og det amerikanske justisdepartementet forsikret helsepersonellet om at de hadde immunitet mot rettsforfølgelse og ikke ville holdes juridisk ansvarlige for å bryte amerikansk og internasjonal torturlov, så lenge de brukte teknikkene godkjent i juridiske notater (som nå er trukket tilbake) for å rettferdiggjøre sine handlinger.

Advokatene gikk med på å gi immunitetsgarantier om at spesifikke torturteknikker var lovlige «forsterkede avhørsmetoder», bare dersom legene forsikret dem om at de ville være til stede for å forhindre varig skade på fangene. CIA åpnet mer enn et dusin svarte anlegg rundt om i verden etter 11. september, hvor minst 117 fanger ble holdt; 39 av disse fangene ble utsatt for en eller flere torturteknikker».

Minst hundrevis flere «mistenkte terrorister» som hadde blitt tatt til fange av USA, ble overlevert til hensynsløse regjeringer. «Hvis du vil ha et seriøst avhør, sender du en fange til Jordan», sa den tidligere CIA-offiseren Bob Baer. «Hvis du vil at de skal tortureres, sender du dem til Syria. Hvis du vil at noen skal forsvinne – aldri se dem igjen – sender du dem til Egypt».

Da sjokkerende bilder dukket opp fra den avskyelige mishandlingen av irakiske fanger, utført av USAs soldater i Abu Ghraib-fengselet nær Bagdad, førte opprøret i mediene til en offisiell etterforskning utført av tostjerners general Anthonio Taguba. Hans rapport, utgitt i 2004, konkluderte med at «tallrike hendelser med sadistiske, åpenbare og hensynsløse kriminelle overgrep ble påført flere fanger». Tagubas åpenhet førte til at han ble presset til tidlig pensjon. I forordet til en rapport fra Physicians for Human Rights i 2008, tok han opp spørsmålet om ansvarlighet ved å erklære rett ut at, «øverstkommanderende og de under ham godkjente et systematisk torturregime».

Men til tross for det omfattende bevismaterialet som dokumenterte godkjenning av metodisk tortur på høyt nivå, havnet ikke en eneste amerikansk tjenestemann i fengsel som følge av dette. En slik frihet fra straffeansvar ble varslet i en kommentar fra Obama ni dager før han ble president i januar 2009. På riksdekkende fjernsyn uttrykte han «en tro på at vi må se fremover i stedet for å se bakover». Ordene som kom deretter, var enda mer talende: «Og en del av jobben min er å sørge for at, for eksempel i CIA, har dere usedvanlig talentfulle folk som jobber veldig hardt for å holde amerikanere trygge. Jeg vil ikke at de plutselig skal føle at de må bruke all tiden sin på å se seg over skulderen og være advokat».

Mangelen på ansvarlighet satte en standard. Som president fortsatte Obama med sitt refreng om styring uten å se i bakspeilene. Den 25. oktober 2012 tvitret han: «Vi ser ikke bakover, vi ser fremover». Utsikten til karriere var lys for topptjenestemenn i CIA som hadde vært involvert i tortur under Bush-æraen.

«Det har vært mye snakk om president Trumps mangel på respekt for regler og normer – grenser fastsatt av etikk og moral, om ikke av de skrevne lovene i seg selv», skrev Adam Serwer i mars 2018. «Men å bryte lover, regler og normer er ikke den eneste måten å ødelegge dem på. En annen måte er rett og slett å ikke håndheve dem. I så måte bærer den 44. presidenten, Barack Obama, et visst ansvar for sin etterfølgers hensynsløshet, særlig Trumps beslutning om å utnevne Gina Haspel, CIAs nestleder, til å lede selve byrået».

Haspel ble direktør i CIA i 2018 da hun ble bekreftet av Senatet, til tross for sin sentrale rolle i CIAs torturprogram. Med henvisning til frigitte dokumenter forklarte National Security Archive ved George Washington University at hun «personlig overvåket torturen av en CIA-fange i 2002, noe som førte til minst tre sesjoner med drukningstortur, deretter utarbeidet hun dokumentet, som beordret ødeleggelse av videobevisene for tortur, og hun fungerte som høytstående CIA-tjenestemann mens byrået løy for seg selv, Presidentene George W. Bush og Barack Obama, Kongressen og offentligheten om torturens effektivitet i å hente frem nyttig etterretning».

Center for Victims of Torture påpeker at «arkitektene og operatørene av CIAs torturprogram har nådd prestisjefylte posisjoner i regjeringen, privat sektor, føderalt rettsvesen og akademia». Og slik var det etter at den nyvalgte president Joe Biden nominerte Avril Haines til å bli direktør for nasjonal etterretning. Som Obamas visedirektør i CIA hadde hun arbeidet for å hindre en senat-komités etterforskning av tortur.

«I 2015 måtte Haines bestemme hva hun skulle gjøre med CIA-tjenestemenn som hadde brutt seg inn i datamaskinene til ansatte i Senatets etterretningskomité, som hadde utarbeidet en omfattende rapport om tortur, og til og med funnet opp tvilsomme straffesaker mot dem (fangene. O.a.)», rapporterte The Guardian. «Hun overstyrte rådet fra CIAs generalinspektør og gikk imot disiplinære tiltak». Hovedforskeren for den komiteen, Daniel J. Jones (som ble spilt av Adam Driver i filmen «The Report»), advarte mot at Biden skulle gjennomføre nominasjonen, og sa: «Dette handler om den fortsatte tildekkingen av torturprogrammet, den lange arven etter det. Og jeg skulle ønske jeg kunne si at Haines ikke var en del av det, men det var hun». Senatet godkjente Haines til stillingen som direktør for det nasjonale etterretningsrådet (DNI) med 84 mot 10 stemmer. Hun beholdt stillingen gjennom hele Bidens presidentperiode.

For tre måneder siden kunngjorde Carnegie Endowment for International Peace at dens neste president blir Avril Haines. Organisasjonen erklærte: «Som en av de mest respekterte nasjonale sikkerhetslederne i sin generasjon, bringer Avril et dypt engasjement for offentlig tjeneste og verdiene som ligger i hjertet av vårt oppdrag».

Les også av samme forfatter: