oss 150 kroner!
Klimatiltakene i Miljødirektoratets rapport vil ikke bidra til økt sjølforsyning i Norge.
Lenge har landbruket trodd på lovnaden våre politikere har kommet med om å øke sjølforsyninga i landet vårt, landbruket har kommet med forslag og beregninger hvordan dette kan nås i rapport etter rapport – men det har ikke vært vilje til å lytte.
Nå har Miljødirektoratet kommet med en rapport som viser hvilke kutt de mener må til for at Norge skal nå klimamålene innen 2050.
https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimatiltak
Dette er en rapport som ikke vil øke sjølforsyninga og som kun er oppskrift for å tilfredsstille FNs Agenda 2030. Denne har et Mål 17 (Samarbeid), som legger føringer for at nasjonale statsbudsjetter skal underordnes globale mål.
EU krever at utslippene skal falle hvert eneste år frem mot 2030 og 2050, Norge er som vanlig «den flinkeste i klassen» til å iverksette EUs mål og vil heller ofre landbruket og sjølforsyninga i landet vårt enn å stå opp mot EU og ESA (EFTAs overvåkningsorgan) som kontrollerer at Norge følger opp hvert minste klimatiltak.
Denne rapporten som nå har kommet fra Miljødirektoratet legger til grunn et endret kosthold, utfordringen er at man ikke kan kalle kosthold bærekraftige dersom det ikke tas hensyn til matsikkerhet. Nasjonale kostholdsråd må bygge på arealressursene i det enkelte land.
Jeg har skrevet om nasjonale kostholdsråd tidligere her på steigan.no:
Under Arendalsuka i 2024 blei de nye kostholdsrådene lansert av helsedirektoratet. Dersom vi i Norge skal følge disse vil det bety at 13.000 norske gårdsbruk vil bli lagt ned.
Dette skreiv jeg om her:
I Norge er det bare 3% av landarealet som regnes som dyrkbart areal, og 65% av dette kan bare brukes til grasproduksjon. Vi har derimot mye utmark som kan brukes som beiteland – og det er bare kyr, rein, sau og geit som kan omgjøre fôr fra beiteland til kjøtt!
Beiting er bærekraftig, det er bra for natur og artsmangfoldet – men det teller tydeligvis ikke i EUs «grønne» agenda.
I rapporten fra miljødirektoratet står det:
Veivalg og utslippsbaner mot 2050 Oppgaven Norge står overfor er å fjerne mesteparten av dagens utslippskilder, samt å unngå nye.
Klimatiltak i Norge – 2026, Jordbruk
Forbruker kan bidra til utslippskutt gjennom endret kosthold og redusert matsvinn, mens tiltak på gården kan redusere utslipp per produsert enhet.
(Fra rapporten s.6)
Rapporten tar for seg hver sektor og kommer med forslag til tiltak hvordan målene på reduksjon av utslipp kan nås, her er det mye å ta tak i.
For jordbrukssektoren står det i sammendraget side 7:
I jordbrukssektoren kommer litt over halvparten av utslippene fra fordøyelsesprosesser fra husdyr. Utslippene i sektoren kan ikke reduseres til null, siden det alltid vil være noen biologiske utslipp knyttet til matproduksjon. Det er svært mange aktører som må endre sine valg for å redusere utslippene i sektoren. Forbrukerne må endre kosthold og redusere matsvinn, og bønder må endre produksjonen for å møte endret etterspørsel. Klimatiltak på gårdsnivå vil også gi utslippsreduksjoner.
Kapittel 8 fra side 151 omhandler jordbruk:
Det er svært mange aktører som må endre sine valg for å oppnå utslippsreduksjoner i jordbrukssektoren. Først og fremst gjelder dette alle forbrukerne i Norge som må bidra gjennom endret kosthold i tråd med de nasjonale kostrådene og redusert matsvinn.
Å gjennomføre klimatiltak på gårdsnivå krever investeringer, for eksempel i utslippsfrie maskiner og nytt gjødselspredningsutstyr.
–
Jordbruket har begrenset mulighet til å velte økte kostnader videre i verdikjeden. En bonde som velger å gjennomføre klimatiltak risikerer dermed å få økte kostnader uten å kunne øke prisen på sine produkter tilsvarende. Økonomiske insentiver kan bidra til økt gjennomføring av klimatiltak.
(s 152)
Rapporten går også inn på det kontroversielle forslaget om metanreduserende fôr, uten å nevne Bovaer spesielt.
Metanreduserende fôrvarer kan bidra til reduserte utslipp per dyr.
Tiltaket er ikke inkludert i utslippsreduksjonene i 2035 fordi det foreløpig ikke kan bokføres i klimagassregnskapet. Siden metanreduserende fôrvarer per i dag kun er godkjent for bruk til melkekyr i Norge er dette lagt til grunn i tiltaket. Dersom metanreduserende fôrvarer tas i bruk til melkekyr som lagt til grunn i jordbruksoppgjøret 2025, vil utslippsreduksjonen i 2035 tilsvare 0,07 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette er gitt at J01Kosthold i tråd med gjeldende kostråd, J02 Redusert matsvinn og J08-2 Økt melkeytelse også gjennomføres. Da vil antall melkekyr i 2035 være 124 000. Dersom tiltaket J09 Metanreduserende fôrvarer til melkeku gjennomføres uten at disse andre tiltakene gjennomføres, vil metanreduserende fôrvarer gi en større utslippsreduksjon på 0,11 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2035. Antall melkekyr vil da være 189 000, som i referansebanen i 2035. Ungdyr av storfe er den største kilden til enterisk metan i jordbrukssektoren, og dersom metanreduserende fôrvarer også blir godkjent for ungdyr og ammekyr i Norge, vil effekten av tiltaket kunne øke. I FoUprosjektet MetanHUB undersøkes også bruk av metanreduserende fôrvarer til sau og geit. Dersom disse dyregruppene inkluderes i tiltaket, vil effekten kunne øke ytterligere.
(s 155)
Forbrukerne i Norge vil ikke ha kjemikalier i fôret til kyra, det har de tydelig sagt ifra om. At dyrevernorganisasjonene ikke er på banen og støtter forbrukerne i dette er meg en gåte.
Men om Bovaer forsøket blir stoppet i Stortinget den 26. februar har de nok noe annet på lager «Es gibt andere Methoden» – vi får jo bare vente å se hva som dukker opp.
Denne rapporten er med på å støtte opp under en utvikling bestemt av EU og passer som hånd i hanske med WEFs agenda 2030.
En kan virkelig lure på om hvem våre politikere og departementer jobber for, kanskje på sin plass å se litt nærmere på i disse dager hvor flere blir gått etter i sømmene.
Et grunnleggende prinsipp for bærekraftig jordbruk og kostråd må baseres på lokal sjølforsyning og bruk av landets arealressurser, å sørge for mat til egen befolkning er en rett og plikt alle land har.
I 2023 skreiv jeg i en artikkel her på steigan.no:
Angrep på landbruk og matforsyning, Vi må slutte å tro at dette er tilfeldig og bare et resultat av dårlig politisk styring.
Når angrepene på landbruket er så massive og koordinerte, kan vi ikke gå rundt å tro det er tilfeldig lenger. Nå er det kanskje på tide å begynne og tenke at det faktisk er slik at myndighetene mener at det ikke er ønskelig med bønder og landbruk i framtidas Norge.
Dersom vi ser disse tiltakene som foreslås i landbruket sammen med hva som ellers skjer i distriktene, nedleggelse av skoler, helsetilbud og andre velferdstilbud, ser vi at dette er en del av en helhet: WEFs agenda 2030 – A Social Contract to Transform Our World by 2030.
Dette var kanskje skikkelig pessimistisk, – det vil jeg jo ikke være, da heller realistisk.
Minner om noe jeg skreiv i nyttårsforsett desember 2022:
To strategier som kan styrke den individuelle og lokale motstandskraften mot påkjenningene vi står overfor, er etableringen av lokale sjølbergingssystemer og styrking av fellesskapsnettverk.
Ved å bygge et sterkt lokalt sjølbergingssystem reduserer du matusikkerheten, og ved å bygge et fellesskapsnettverk av spesialister reduserer du effektene av et smuldrende finanssystem ettersom du ganske enkelt kan bytte varer og tjenester.
Sosialt samhold gir også mange psykologiske fordeler. Lokale sjølbergingssystemer og fellesskapsnettverk reduserer også enkeltpersoners avhengighet av statlige utdelinger, og i forlengelsen er det mindre sannsynlig at de blir tvunget inn i disse nye Great Reset-slavesystemene.
