
Statsminister Keir Starmer i Storbritannia har gitt opp planene om obligatoriske digitale ID-kort for å bekrefte noens rett til å jobbe i landet. Så seint som i september mente Keir Starmer at digital ID ville bli obligatorisk.
Ifølge en rekke britiske medier (som Reuters, BBC, The Times, The Independent, Metro, GB News og flere) kunngjorde regjeringen under Keir Starmer 13. januar 2026 en reversering: Det som opprinnelig ble presentert som obligatorisk digital ID for å verifisere rett til arbeid fra 2029, blir nå frivillig.
ID-kortene vil nå være valgfrie når de innføres i 2029, og arbeidstakere vil få valget om å bruke andre dokumenter for å bekrefte identiteten sin i stedet.
En regjeringskilde fortalte The Times at det obligatoriske elementet «stoppet samtalen om hva digitale ID-er generelt kunne brukes til».
Dette er en klar seier for motstanderne mot overvåking og tap av frihet, og figurer som Nigel Farage kalte det en «seier for den individuelle friheten». Mange på X (tidligere Twitter) jublet over nyheten og kalte det et stort nederlag for autoritære planer.
Men vær obs:
- Det frivillige digitale ID-systemet (f.eks. via Gov.uk Wallet og app) går fortsatt videre, og regjeringa planlegger å utvide frivillig bruk for offentlige tjenester.
- Kritikere advarer om at «frivillig» ofte blir «de facto tvungen» over tid gjennom funksjon creep (utvidet bruk), der tjenester, banker, forsikring osv. gjør det vanskelig uten.
Betydelig seier for demokratibevegelsen
Bevegelsen mot digital ID i Storbritannia er en av de mest suksessrike borgerrettighetskampanjene i nyere tid, og den har røtter tilbake til tidlig 2000-tall.
Motstanden startet for alvor med kampanjen NO2ID (No to ID), som ble lansert i 2004 mot Tony Blairs Labour-regjerings planer om fysiske ID-kort og en nasjonal identitetsdatabase (National Identity Register). NO2ID mobiliserte titusenvis, samlet inn løfter om sivil ulydighet og bidro sterkt til at ID-kortordningen ble avskaffet i 2010 under koalisjonsregjeringen (Identity Documents Act 2010). Denne seieren skapte en djup kulturell skepsis i UK mot statlig ID-systemer – ofte sett som et skritt mot «database state», overvåking og tap av personlig frihet.
Da Starmer i september 2025 annonserte en «ny nasjonal digital ID» (via Gov.uk Wallet/app, gratis for alle over 16 år, men obligatorisk for arbeid fra 2029), eksploderte motstanden igjen. Planen ble solgt som et tiltak mot ulovlig innvandring og arbeidslivskriminalitet, men kritikere så det som et nytt forsøk på sentralisert kontroll.
Parlamentspetisjonen «Do not introduce Digital ID cards» (petition ID 730194) samlet nesten 3 millioner underskrifter (2.984.192 ved lukking i januar 2026). Dette er en av de største i britisk historie (fjerde totalt, nest største ikke-Brexit), og utløste debatt i parlamentet 8. desember 2025.
Protestbevegelsen har slett ikke bare vært et nettfenomen. Det har vært mange protestmøter og gatedemonstrasjoner. Det var demonstrasjoner 28. september 2025 – Liverpool (ved Labour Party Conference) og 18. oktober 2025 – London (Marble Arch til Whitehall/Downing Street): Det var den største gateprotesten så langt. Tusenvis marsjerte gjennom sentrum av London under strenge polititiltak (Metropolitan Police holdt dem på venstre side av veien, ingen avvik fra ruta).
Det var også en demonstrasjon i desember 2025 på Parliament Square i London: Big Brother Watch arrangerte en marsj rundt Parliament Square med deltakere i Starmer-masker og plakater som viste hvordan en digital ID ville se ut på mobilen. Dette skjedde samme dag som en parlamentarisk debatt om petisjonen (8. desember), der en demonstrant ble kastet ut av galleriet mens hun ropte «The people will not comply!» og «Listen to the people!».
Demokratibevegelsen i Storbritannia har vært dyktige til å kombinere motstand i sosiale medier med protester på gata og de har lykkes med det.
Ubeleilig for World Economic Forum
Starmer gikk på dette nederlaget bare noe få dager før World Economic Forum møtes i Davos for blant annet å diskutere tvungen digital ID:
oss 150 kroner!


