oss 150 kroner!
Financial Times (FT) har en lederartikkel under tittelen «How to de-risk from America», skrevet av Edward Luce og publisert 13. januar 2026. Den diskuterer hvordan verden, spesielt USAs allierte, nå «de-risker» (fjerner seg økonomisk) fra USA på grunn av Donald Trumps politikk. Hovedtemaet er at land distanserer seg fra USA som en «rogue superpower» (useriøs supermakt), siden det å blidgjøre Trump bare kjøper tid, men ikke sikkerhet.
FT nevner Danmark som et eksempel, et land som har vært slavisk (vårt ord, red.) tilhenger av USA, men som nå opplever at de blir dolket i ryggen av sin «allierte».
De nevner også Canada som vil redusere eksporten til USA fra 75% til under 50%, og omdirigere til Kina og India (statsminister Mark Carney besøker Kina før Davos).
I internasjonal handel og økonomi har risiko alltid en pris. Den manifesterer seg gjennom høyere risikopremier, økte kostnader for kapital, redusert effektivitet og lavere vekst. Når stater og aktører reagerer på økt politisk og økonomisk usikkerhet fra USA med «de-risking» gjennom handelsdiversifisering, valutaendringer og geopolitisk distansering – slår dette ut på flere måter. BlackRock skrev om dette i april 2025.
Handelen omdirigeres fra mer effektive (ofte billigere) leverandører til mindre effektive alternativer for å unngå USA-risiko. Dette reduserer global økonomisk effektivitet og øker priser på varer og innsatsfaktorer.
Investorene leser artikler som denne 2026 U.S. Economic Vulnerability: Trump’s Policies and the Shadow of the Great Depression og reagerer deretter.
Estimater viser at brede USA-tariffer kan redusere global BNP med 0.6–1.4%, mens alliertes diversifisering forsterker dette ved å fragmentere forsyningskjedene. Bedrifter bruker milliarder på å flytte produksjon (f.eks. «China +1»-strategier til Vietnam/India), noe som øker kostnader kortsiktig uten umiddelbare effektiviseringsgevinster.
Utenlandske investorer dumper USA-obligasjoner og kjøper gull. Gullprisen gikk opp 70% i 2025. Ved inngangen til 2025 lå gullprisen rundt $2,600–$2,640 per troy ounce (basert på futures og spot-priser rapportert i flere kilder som CNN, Nasdaq og Trading Economics). Mot slutten av 2025 nådde prisen rekordhøye nivåer over $4,500–$4,790 per ounce (f.eks. topp på ca. $4,795 i desember ifølge Trading Economics, og over $4,500 i desember ifølge Business Insider og andre). Finansbanken J.P.Morgan lurer på om gullprisen vil passere $5000 i 2026.
Utlendingene dumper dollarobligasjoner
En måte USA har finansiert sine underskudd på er å utstede obligasjoner og selge dem på det internasjonale finansmarkedet. Fordi de er blitt ansett som helt sikre papirer har det vært en vellykket strategi. Men nå dumper utlendingene USA-obligasjoner. Kina hadde den største beholdninga med en topp på 1300 milliarder dollar rundt 2013–2016. Siden har de solgt seg ned og nådd et nytt bunnpunkt i oktober 2025 med en beholdning på 688 milliarder dollar, eller ca. en halvering.
Andre land som har solgt seg ned fra dollarobligasjoner er Japan, Storbritannia, Saudi-Arabia, Sveits, Norge og Tyskland.
Når utlandet selger seg ut på denne måten så øker den renta (yields) som USA må betale på å ta opp lån. Dette skulle egentlig ha styrket dollaren, men fordi tilliten til dollaren som trygg havn synker, svekkes den i stedet.
