oss 150 kroner!
Verdens mektigste IT-selskaper er i ferd med å ta kontroll over norsk fossekraft. Resultatet er ødelagt natur og høyere strømpriser.
Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) var det 58 registrerte datasentre i Norge i juli i år. Bare én måned senere hadde tallet økt til 73 – en vekst på 25 prosent på kort tid, ifølge E24. Ingen annen bransje etterspør mer strøm enn datasentrene. Dersom man legger sammen reservert og planlagt strømforbruk, kan datasentrene komme til å bruke inntil 39 prosent av all norsk kraftproduksjon.
Norge markedsføres som et attraktivt land for datasenterutbygging på grunn av billig og fornybar energi, kaldt klima og politisk stabilitet. I 2020 fantes det rundt 18 datasentre i landet, men siden har veksten vært eksplosiv. Bransjen krever enorme mengder strøm og arealer, men gir svært få arbeidsplasser tilbake.
En ny kartlegging fra E24 viser at mer enn halvparten av de norske datasentrene er utenlandskeide. Mange er registrert i skatteparadis som Luxembourg og Kypros, men også selskaper fra Israel og Singapore er inne på eiersiden.
Her er følger en oversikt over noen av disse:
Bulk Infrastructure Holding
Bulk har datasentre i Oslo og på Støleheia i Kristiansand/Vennesla, hvor det er klargjort for kraftige utvidelser på et område på hele 3000 mål. Her er det lagt til rette for blant andre Amazon og deres skytjeneste AWS.
Morselskapet Bulk Infrastructure Holding har flere utenlandske eiere. De tre største er:
- BGO Europe IV King II Holdco, registrert i Luxembourg
- BGO King Holdco Sarl, registrert i Luxembourg
- Geveran Trading, registrert på Kypros (eid av John Fredriksen)
Green Mountain
Green Mountain er Nordens største datasenterselskap, mest kjent i Norge for datasenteret tilknyttet TikTok i Hamar/Løten. Selskapet har også datasentre på Rjukan, Enebakk og Rennesøy, og planlegger flere nye anlegg, blant annet på Ringerike. Til sammen disponerer Green Mountain allerede strøm tilsvarende 4,3 prosent av Norges kraftforbruk (2024, SSB).
Green Mountain er heleid av israelske Azrieli Group, børsnotert i Tel Aviv. Selskapet er igjen delvis eid av Azrieli Foundation, en stiftelse med koblinger til organisasjoner som støtter israelske soldater og bosettere, ifølge Klassekampen.
Google i Skien
Google bygger et gigantisk datasenter nord for Skien, på et område på 2000 mål (se foto over). Anlegget vil ferdig utbygd forbruke 5% av Norges strømforbruk. NRK har meldt at datasenteret kan føre til dobling av strømprisene i Sør-Norge.
Strømforbruket til Google i Skien vil overstige produksjonen fra havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II – et prosjekt som subsidieres med 23 milliarder kroner fra norske skattebetalere. Google er også kjent for aggressiv skatteplanlegging og lagring av store mengder persondata.
«Stargate Norway» i Narvik
Aker, i samarbeid med britiske Nscale, planlegger et datasenter utenfor Narvik til en kostnad av 10 milliarder kroner. Senteret skal bruke maskinvare fra Nvidia, og OpenAI har allerede inngått avtale om kapasitet. Det planlegges store utvidelser.
Strømbehovet er beregnet til 230 MW – tilsvarende årsforbruket til 180 000 husstander, eller like mye som Narvik, Harstad og Tromsø til sammen.
GreenScale i Sirdal
Det britiske selskapet GreenScale planlegger fire datasentre på Ertsmyra ved Tonstad i Sirdal, en investering på 30 milliarder kroner. Selskapet har dialog med Google, Microsoft, Meta, Apple og Amazon, og første oppstart er planlagt i 2027.
Prosjektet har allerede fått godkjent tilkoblingskapasitet fra både Glitre Nett og Statnett. Strømforbruket vil tilsvare 150.000 husstander.
Konklusjon: «Datasentrene er kamuflerte utenlandskabler»
Disse eksemplene viser hvordan utenlandske selskaper tar kontroll over norske ressurser, mens lokalsamfunn og nasjonen sitter igjen med lite annet enn naturinngrep og høyere strømpriser. Bare i Sørvest-Norge er behovet for strøm fra datasentre meldt inn til nivåer som overstiger hele Danmarks kraftproduksjon.
Rødt har foreslått en nasjonal pause i utbygging av datasentre inntil det foreligger en nasjonal plan, samt konsesjonsplikt for nye datasentre. Forslagene ble nedstemt med stort flertall i Stortinget.
Det finnes altså ingen politisk vilje til å stanse den utenlandske utnyttingen av norske naturressurser blant de store partiene. Ha i minne konsesjonslovene fra 1906 og 1909, som ble vedtatt nettopp for å hindre at utlendinger kjøpte opp Norges naturressurser, inkludert vannkraften. Den gangen var det brei politisk enighet om å stoppe utenlandske spekulanter.
Sveinulf Vågene i Motvind Norge sier til Stavanger Aftenblad (1/5-25):
– Dette er et spill om å få kontroll over så mye som mulig av kraften vår i Norge før befolkningen og ansvarlige myndigheter våkner opp og skjønner hva som foregår.
Han viser til at datasenterplanene, kombinert med ammoniakkfabrikker og batteriproduksjon, utgjør et enormt kraftbehov.
– Det er fullstendig ute av kontroll måten denne kraften tildeles på. Dette går dessverre under radaren i befolkningen, mener Vågene.
Han etterlyser en nasjonal utredning om hvor mye datakraft Norge faktisk trenger.
– Datasentrene er egentlig kamuflerte utenlandskabler. For datakraften skal brukes i andre land. Denne kraften er ekstra verdifull, fordi den er såkalt ren og grønn. Det er derfor utenlandske selskaper forsyner seg med vanvittige jafs av norsk kraftforsyning.
Forkortet versjon publisert i Fædrelandsvennen 3/10-25
Les også:
