oss 150 kroner!
«Batterifabrikken» Freyr er historie. Prosjektet viste seg å være en bløff som bare skapte millionærer og bonuser, men ikke ett eneste batteri. Nå har to av de tidligere direktørene i Freyr skiftet beite og satser i stedet på et enormt datasenter utenfor Arendal.
Det nye selskapet Bifrost Edge AS har kjøpt opp en tomt på 820 mål ved Longum, øst for Arendal, der de har planer om å bygge «et nyvinnende datasenter» som i starten vil forbruke 2.4 TWh årlig. Styreleder i Bifrost Edge er Tom Einar Jensen, tidligere direktør og styreleder i Freyr. I styret sitter også Peter Matrai som tidligere hadde direktørstilling i Freyr.
Datasenteret er nabo til den kriserammede batterifabrikken Morrow. Talskvinne for Morrow mener det nye datasenteret vil være nyttig for å styrke strømlinjene til området. Til sammen vil datasenteret og batterifabrikken i full drift bruke 5 TWh årlig. Det vil tømme overskuddet fra kraftproduksjonen i Sør-Norge og føre til høyere strømpriser for forbrukerne. (Norge produserer ca 150 TWh i året).
Bifrost Edge jobber videre med regulering, finansiering, teknisk planlegging og søknad om kraftrettigheter. Daglig leder for Bifrost Edge er Sindre Kvalheim som tidligere var investor i datasenteret Lefdal gruve i Nordfjord. I 2020 kjøpte det amerikanske investeringsfondet Columbia Threadneedle Group alle de norske aksjene i Lefdal Mine Datacenter. Gevinsten ved salget er 77 millioner.
Freyr-bløffen lever videre
Freyr ble grunnlagt i 2018 av Tor Ivar Slettemoen, som hadde tjent store penger i vindkraftbransjen. Formuen økte betydelig da Freyr gikk på børs i New York sommeren 2021 – fra 45 millioner til 516 millioner. Slettemoen er nå skatteflyktning i Sveits. Ved børsnoteringen tjente styrelederen Torstein Dale Sjøtveit og hans kone nær en milliard på Freyr.
Tom Einar Jensen sto oppført med 27 millioner kroner i samlet godtgjørelse bare i 2024, fremgår det av årsrapporten til selskapet. Dette inkluderte sluttpakke, lønn og oppgraderte aksjeopsjoner.
Freyr fikk til sammen tilskudd fra Innovasjon Norge, Enova og Norges Forskningsråd på rundt 220 millioner kroner. Daværende næringsminister Jan Christian Vestre dro i juni 2022 til Mo i Rana og lovet 4 milliarder i lånegarantier og direkte pengestøtte til Freyr. Disse ble aldri utbetalt fordi det det ble ingenting av Freyrs planlagte batterifabrikker – verken i Mo i Rana eller i Atlanta-forstaden Newnan i USA.
Nå er Freyr historie og gjenfødt som T1 Energy Inc som satser på solcelle- og batterilagring i Austin i Texas. Jensen er ute av dette selskapet, mens Einar Kilde, Peter Matrai og Tore Ivar Slettemoen fra Freyr er med i ledelsen av dette nye selskapet. Også Kilde og Matrai tjente titalls millioner på Freyr-bløffen. Også T1-Energy er kjent for sine høye bonuser, mens driftsresultatene er så langt negative.
Men nå har «Freyrånden» gjenoppstått i Arendal. Nå er det ikke den grønne bølgen som er på moten lenger, men satsing på datasenter. Og bruker du ord som «satsing på KI» eller «nyvinnende datasenter», så åpner portene seg: – Det er veldig spennende. Den næringslivsstrategien vi har hatt, begynner nå å gi frukter, sier Aps gruppeleder i Arendal Nina Jentoft. Andre lokalpolitikere er noe mer avventende.
Voldsom vekst i antall datasentre
Ifølge en oversikt fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (Nkom), var det 58 registrerte datasentre her i landet i juli i år. Bare én måned etter var antallet økt til 73. En økning på 25 prosent på én måned, ifølge E24. Bransjen etterspør mer strøm enn noen annen bransje i Norge. Slår man sammen hvor mye sentrene har fått reservert eller står i kø for, så tilsvarer det et strømforbruk på inntil 39 prosent av norsk kraftproduksjon.
De store amerikanske teknologigigantene, i allianse med norske finansspekulanter, står i kø for å utnytte norske naturressurser, inkludert den billige norske fossekrafta. Og de fleste politikerne fra de største partiene legger til rette for denne utviklinga.
Les også:
På Mot Dag-konferansen skal Hogne Honset snakket om energipolitikk, klimapolitikk og datasentre.
