Hjem I nyhetene

Krigsdagbok del 201 – 30. mai til 3. juni 2025

0

Dette er 201. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

30. mai

Nå juger de om at Marielle Leraand, under NRKs Debatten 20. mai, sa at hun håper Ukraina taper krigen. Det hun sa var at hun håper NATO taper krigen og at Ukraina taper uansett, mer og mer for hver dag som USA, NATO, regjeringen og Stortinget sender våpen til sine proxyer i Ukraina.

1. juni

Fred og Rettferdighet (FOR) står for den politikken hele Stortinget sto for sjøl flere dager etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. En moderat, ansvarlig og fornuftig politikk som tjente Norge vel i over 60 år, en politikk som gikk ut på at Norge ikke skal levere våpen til land i krig. Dette altså inntil Regjeringen (Norge) og Stortinget fikk panikk og feiget ut under vekten av krigspropaganda, press og trusler fra USA, NATO og EU.


Mvh Lars Birkelund, førstekandidat for FOR Innlandet.

Seinere samme dag:

Bård Wormdal: «Ukraina måtte ha nøyaktige posisjonsdata og andre data for i dag å kunne gjennomføre spektakulære angrep på bombefly på bakken på Kolahalvøya og andre steder. Jeg vil være svært overrasket om ikke norsk-amerikanske etterretningsanlegg i Øst-Finnmark og andre steder var involvert».  https://www.facebook.com/bard.wormdal/posts/10161105704006123

2. juni

Løgnene mot det eneste fredspartiet i Norge inkluderer at FORs ungdomsparti hyller Nord-Korea. Denne løgnen kom fra Klassekampen.

Sannheten er at FOR ikke har noe ungdomsparti, ennå. Det FOR imidlertid ønsker er at det må bli slutt på å bruke sult som våpen, dvs sanksjoner, mot kvinner, barn og menn både i Nord-Korea og andre land. Denne sadistiske politikken støtter Regjeringen (Norge) og Stortinget. FOR vil ha slutt på det. Også det som eneste parti i Norge.

Seinere samme dag:

SV – Sosialistisk Venstreparti vil ikke «forholde seg til» Fred og Rettferdighet (FOR). Kun til krigspartiene. Partistifter Finn Gustavsen ville ha snudd seg i grava. For FOR er nå det SF/SV var under hans ledelse, mens SV har vært et krigsparti siden 1999.

I den anledning er det verdt å huske at SF kom inn på Stortinget med to representanter kun få måneder etter at partiet ble stiftet av avhoppere fra AP i 1961. FOR ble stiftet av avhoppere fra Rødt i fjor.

Seinere samme dag:

Kåre Willoch viser hvor stort forfallet er i Høyre og i resten av partiene på Stortinget.

https://www.facebook.com/100008880940412/videos/560986653467063

3. juni

Facebookpost fra 8. mars 2018, som viser et av mange eksempler på hvordan det ble dyrket hat mot Putin/Russland i mange år før Russlands invasjon av Ukraina i 2022:

Ved hvilke anledninger sender NRK et og samme program gang på gang på gang?

Når vi skal indoktrineres til å hate land og ledere som ikke finner seg i at USA/NATO/Norge skal diktere og styre verden. Når vi skal hjernevaskes til å akseptere kald/varm krig mot disse, altså sanksjoner, opprustning og enda mer propaganda og løgner. Da er dokumentarer som «Putins Hevn» svært nyttige, sendes i kveld for femte gang på to uker. I fjor ble en tilsvarende om Syrias Assad sendt 6-8 ganger.
Det er ingen tvil om at mektige krefter i verden og i Norge er glade for at NRK sender denne og at disse er villige til å betale NRK store summer for det. Jeg sier ikke at NRK har tatt i mot penger for å sende filmen. Men det er i alle fall rimelig å anta at NRK har fått den for en billig penge og at avtalen rommer retten til uendelig mange repriser.
Er dette en konspirasjonsteori? Ja, det kan man kanskje si. Men den er ikke mindre sannsynlig enn de konspirasjonsteoriene som fremmes i «Putins Hevn».

Seinere samme dag:

Jeg har alltid vært tilhenger av at verden må ha et organ som FN, til tross for de mange svakhetene FN har. Men når så elendige mennesker som Annalena Baerbock kan bli utnevnt til leder for FNs generalforsamling bør man virkelig vurdere om FN bør legges ned, som forgjengeren Folkeforbundet.

Seinere samme dag:

Det at man sier at USA/NATO med norske regjeringer og storting provoserte fram krigen i Ukraina (som de fleste andre kriger) er sjølsagt ikke det samme som å si at Russland hadde rett til å invadere Ukraina eller at man støtter Russlands invasjon. Hvorfor er det så vanskelig å forstå for mange? Fordi de ikke vil forstå?

Forskjellen mellom USA/NATOs mange kriger og Russlands invasjon av Ukraina er grovt sett at USA/NATOs kriger er uprovoserte.

Seinere samme dag:

Iblant når jeg diskuterer med folk ender det med at de sier at vi har forskjellige «verdier» og at det forklarer hvorfor vi er uenige. Og da er det alltid underforstått at deres verdier er gode og mine er dårlige.

I visse tilfeller dreier det seg om folk jeg kjenner godt helt tilbake fra barndommen, som plutselig etter mange år har fått for seg at vi har forskjellige verdier. Men når jeg spør dem om å begrunne hvorfor de har kommet til den slutningen og hva verdiforskjellene består i blir det vanligvis stille.

I virkeligheten dreier det seg sjelden om forskjellige verdier, men om at man tolker hendelser forskjellig. Og det at man tolker hendelser forskjellig skyldes at man har forskjellige erfaringer og forskjellige grader av kunnskap om en sak og at noen har større tillit til autoritetene enn andre.

Personlig har jeg siden 2011, da NATO/Norges kriger mot Libya og Syria startet, mistet mer og mer tillit til norske medier og myndigheter, da jeg fort ble klar over at begge krigene bygde på løgner, som andre kriger. Dessuten vet jeg at de har lite peiling, fordi de briefes med ensidig informasjon. Og de sier det som fremmer karrierer framfor det som er sant, noe de dårlige resultatene av politikken bekrefter. Ofte vil de rett og slett ikke vite. For hvis de vet får de også ansvar.

Denne konklusjonen kom ikke lett til meg, det tok over 50 år. Og konklusjonen er ikke behagelig, den har tvert i mot gitt meg mye ubehag. Men heller det enn å juge for meg sjøl og andre.

Dessuten har politikerne som regel andre eller flere agendaer enn de oppgir, som å oppnå internasjonale toppjobber, med de følger det får for hvordan de framstiller en sak, som de gjør gjennom mediene, som er deres talerør.

Dette gjelder sjølsagt også framstillingen av krigen i Ukraina, som var antirussisk lenge før krigen begynte. Ja, norske medier og myndigheter har vært antirussiske i nesten 80 år. Ikke like antirussiske hele tiden, men det har vært ille og stadig verre i rundt 20 år nå. Det er antagelig mer enn 15 år siden norske medier første gang påsto at Putin er den nye Hitler, noe som naturligvis er en blank løgn. Men løgnen virket på mange allerede da, til å begynne med også på meg.

Det å være antirussisk har blitt en nødvendighet for å gjøre karriere både i mediene og i politikken i Norge. Derfor kan vi trygt gå ut i fra mye av det de sier er usant, i blant rene løgner.


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Forrige artikkelKrigshysteri alltid en sterk kraft – vil Tyskland skaffe seg atomvåpen?
Neste artikkelBucha – iscenesettelse med rekvisitter hentet fra kjølerommet? Del 1
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord