oss 150 kroner!
Fredag 13. juni skal Stortinget stemme over EUs fornybardirektiv av 2018 (RED II). På overflaten virker det kanskje teknisk og ufarlig. I realiteten åpner vedtaket for at Norge bit for bit gir fra seg kontroll over naturforvaltning og lokaldemokrati – til EU og kraftindustrien.
Dette skriver Motvind Norge, som fortsetter:
– Ved å si ja til 2018-direktivet gir vi i praksis fra oss styringsretten over naturen vår. Neste skritt blir enda verre, sier John Fiskvik i Motvind Norge.
Stortinget skal ta stilling til Prop. 137 S (2024–2025), der regjeringen ber om samtykke til å innlemme RED II i EØS-avtalen. Regjeringen og Høyre hevder det ikke har betydning for kommunenes vetorett.
Men det er nettopp her faren ligger, advarer Motvind Norge:
– Ved å godta dette direktivet, forplikter Norge seg til et system der vi må følge etter når EU utvikler nye og mer inngripende regler. Neste steg er RED III – og det er langt verre, sier John Fiskvik.
RED II er allerede erstattet i EU av RED III, som pålegger medlemsland å fremskynde og forenkle all saksbehandling for fornybar energi. Når Norge først har sagt ja til RED II, er det politisk og juridisk krevende å si nei til RED III.
Danmark adlyder – og blir likevel saksøkt
Danmark er eneste EU-land som har forsøkt å følge opp RED III. Likevel har EU-kommisjonen sendt formelt varsel om søksmål, fordi Danmark ifølge Kommisjonen:
- ikke har gjort det lett nok å bygge ut kraft,
- ikke har pekt ut hurtigområder for vindkraft,
- og ikke har fjernet byråkratiske hindringer raskt nok.
– EU forventer ikke bare tilslutning, men lydighet. Norge står overfor samme krav dersom vi først takker ja, sier Fiskvik.
Vetoretten står for fall
I dag har norske kommuner i praksis vetorett mot vindkraftutbygging – et prinsipp forankret i plan- og bygningsloven og i hele det norske folkestyret. Men fornybardirektivet legger opp til at:
- fornybarprosjekter får forrang i planprosesser (presumpsjon for samfunnsnytte),
- kommuner som sier ja til konsekvensutredning, i praksis kan miste retten til å si nei senere,
- utbyggernes rettigheter styrkes, og lokaldemokratiet svekkes.
Går mot sjokkpris på bensin og diesel
Nettavisen: Stortingets energi- og miljøkomité avga tirsdag formiddag innstillingen i regjeringens klimamelding.
– Det blir ikke flertall for regjeringens mål om å kutte 70-75 prosent innen 2035, bekrefter Marit Arnstad, som sitter i komiteen for Senterpartiet.
Arbeiderpartiet og Høyre blir stående alene om klimamålet, men partiene har ikke flertall.
Arnstad langer ut mot særlig Arbeiderpartiet og Høyre som tyr til avgifter for å få ned utslippene.
– Vi mener det er unødvendig å påføre norsk næringsliv og forbrukere unødig smerte, sier Arnstad.
Kan bli 6-7 kroner dyrere per liter
Hun trekker fram at i den nye klimakvoteloven kan bensin og diesel bli omfattet av en avgift gjennom EØS-avtalen som gir en pris på 200 euro (2020-kurs) per tonn CO2. Ifølge Senterpartiet vil det føre til sjokkpriser på fossilt drivstoff.
– Det tilsvarer en avgiftsøkning på 7,49 kroner per liter på diesel og 6,54 kroner per liter på bensin, sier Arnstad.
Mediene er kampanjeorganer for EU
Vi ba Google Gemini om å bekrive hvordan EU støtter norske medier og svaret ble:
- EØS-avtalen:Gjennom EØS-avtalen får Norge adgang til EUs indre marked, noe som kan åpne for flere inntektsmuligheter for norske medier.
- EU-programmer:Norge kan delta i visse EU-programmer som støtter medier og journalistikk. Disse programmene kan bidra til å finansiere prosjekter som fremmer journalistisk kompetanse, forskning på medier og pressefrihet, og støtte til innovasjon i mediebransjen.
- EU-direktiver og forordninger:EUs regelverk innen medier og journalistikk kan ha indirekte innvirkning på norske medier gjennom EØS-avtalen. For eksempel kan EUs regelverk om digitale tjenester og plattformer påvirke hvordan norske medier opererer i den digitale arenaen.
- Samarbeid med EU-institusjoner:Norske medier kan også samarbeide med EU-institusjoner og -organisasjoner for å få tilgang til informasjon og støtte til prosjekter som fremmer journalistikk og pressefrihet.
Dette rimer godt med det Thmas Fazi har kommet fram til:
Brussels mediemaskineri: EUs mediefinansiering og utformingen av offentlig diskurs
