oss 150 kroner!
Vi lever i et samfunn hvor ei stor gruppe mennesker ikke passer inn – når skal vi spørre om det er noe med samfunnet og dets institusjoner det egentlig er noe feil med, er det noe lurt å vente til det bikker 50%?
Gruvearbeidere hadde alltid med en kanarifugl med seg ned i gruvene. Grunnen var at det kunne oppstå dødelige gasser som man ikke merket før det var for sent. Kanarifuglen var med for å varsle – om den døde, var det på tide å komme seg ut fort.
Hvem er kanarifuglene i vårt samfunn – er det kanskje barna?
I 2022 ble omkring 12 prosent av barn og unge registrert med en diagnosekode for psykiske lidelser i primærhelsetjenesten.
https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=
Skolen er en del av samfunnet utafor, vi som har jobbet i skolen skulle nok ønske at idet barna gikk inn skoleporten gikk de inn i en miniatyridealverden, men slik er det ikke.
Skolen er et sted hvor barna skal lære tilpassing og læremidlene er til for indoktrinering ikke til sjølrefleksjon og kritisk tenkning.
Dette skreiv jeg i 2022:
Vi har hatt en ganske sterk oppslutning om fellesskolen i Norge, blant folk flest. Men dette er i ferd med å endre seg.
De aller rikeste har alltid benyttet seg av private skoler, men nå er det også mer vanlige folk som av ulike grunner velger private skoler. Små grender i distriktene har opplevd å miste nærskolene, som et ledd i dårlig kommuneøkonomi, kommunesammenslåing eller en uttalt sentralisering.
Da har foreldre startet opp privatskoler, kjøpt eller leid den gamle grendeskolen og drevet videre som privatskole, eller friskole som det også i perioder har blitt kalt.
Forskning.no meldte i 2020 at det i 2019 var 261 private grunnskoler her i landet, det høyeste tallet noen gang. Siden 2009 har tallet økt med 62 prosent.
I en artikkel om manglende lærebøker skreiv vi dette:
Det er kanskje flere enn meg som har lest bekymrede foreldre som undres over at barna deres ikke har skolebøker med hjem i sekken. Det kommer nok av at det ikke er kjøpt inn læremidler, kommunene og skolene har ikke midler til nye oppdaterte læremidler. Det er kjøpt inn datautstyr, bærbar PC til de større elevene og IPad til de yngste elevene. Store teknologiselskaper tilbyr læringsplattformer og læremidler, dette blir kjøpt inn og med lave budsjetter vil det bli svært få eller ingen bøker i sekken til dagens skoleelever.
Vi omtalte også et av de nye læremidlene som har blitt kjøpt inn ved enkelte skoler.
«Boka tar blant annet for seg den såkalte covid-pandemien og protestene mot den, og det gjøres med en så total ensidighet at Nord-Korea hadde hatt noe å lære. Gjennom en tendensiøs, uetterrettelig og ladet tekst skal barn ledes til å se på enhver kritikk av lockdown-politikken, de eksperimentelle genterapiene, også kalt vaksiner, portforbudene, masketvangen og skolestengingene som en form for absurd galskap», skriver Pål Steigan i denne artikkelen.
Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF) og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF) skriver om den samme boka:
«Hvordan i alle dager denne læreboken i det hele tatt har klart å passere korrekturlesning, kritisk tenkning, faktasjekk og etiske hinder er for meg intet annet enn absurd og surrealistisk.
Dette er ikke bare provoserende, men også grusomt fordummende lesning. Jeg merker meg at selv om fremstillingene både kan være usanne, fordreide og uten kontekst er de samtidig vanskelig å «arrestere». Dette må være en egen teknikk man lærer på indoktrineringsskolen, genial og samtidig så fryktelig dumt på samme tid».
Det har gått noen år og i dag er det 51.000 elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning skoleåret 2023–2024, noe som utgjør 8,1 prosent av elevene. Andelen med spesialundervisning øker utover i grunnskolen, fra 3,8 prosent på 1. trinn til 11,1 prosent på 10. trinn.
Jeg har arbeidet med mennesker hovedsakelig med barn og unge omtrent hele mitt yrkesaktive liv, gikk over til skole den gang SFO blei en del av skolen, var også med på 6-åringenes inntog, jeg har også utdannet «fritidspedagoger» som skulle sikre lek- og barneperspektivet inn i skolens nye ansvarsområder.
Jeg i har skrevet dette om 6-års reformen tidligere:
Fem- og seksåringer møter i dag i klasserom og en skolehverdag som ikke skiller seg nevneverdig fra en helt vanlig skolehverdag for de eldre elevene. Hvordan har vi havnet der? Reformen var ikke ment å parkere barn ved skolepulten et år tidligere enn før.
Det er nesten utrolig at det gikk som det gikk. Fra alle politiske hold ble det tross alt lovet det motsatte. Det vi veit om reform -97 er at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, men nå har de også bestemt at det skal mer «læring» inn barnehagen, men det får jeg ta en annen gang.
Det kan nesten være ett år som skiller den yngste og den eldste ved skolestart, og det man har funnet ut, som bør anbefale seinere skolestart er:
For de yngste skolestartene er det 9,9 prosent sannsynlighet for å få ADHD-diagnose sammenlignet med kun 6,2 prosent for de eldste skolestarterne.
Barn som er ett år eldre ved skolestart får i gjennomsnitt høyere resultater på nasjonale prøver.
Forskeren mener at noen av barna som blir født på slutten av året kunne ha fått en bedre tilpasset start på sin skolegang ved å vente ett år.
I perioden 2011 til 2022 har det blitt 74 prosent flere elever i private skoler og tallene øker.
Antall private grunnskoler og elever som går der har økt gradvis de siste 30 årene. I 1992 var det 49 private skoler med rundt 5.600 elever, i 2024 er tallet på elever som går i privatskoler 31.660.
https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/elevar-i-grunnskolen
Dårlig økonomi i fylkeskommuner og kommuner kan føre til oppstart av private skoler, som vi har skrevet om i flere artikler i høst, sist her i november.
Men det er også store klasser, mistrivsel og manglende tillit til skolen som foreldre oppgir som grunn for å ta barna ut av den offentlige skolen.
Forskning.no skriver dette:
Den offentlige skolens muligheter til å være sosialt og faglig inkluderende har blitt utfordret de siste 20 årene. Dette har ført til at mange familier med barn som opplever skolevegring, finner løsninger i private skoler. Disse driftes under andre rammevilkår.
Ifølge forskere ved NTNU er årsaken til dette er en feilslått politisk satsing. Den hadde til hensikt å gi den offentlige skolen fleksible rammer og bedre handlingsrom.
Hvor mange elever det kan være i hver klasse og hvilke muligheter lærerne har til å tilrettelegge for enkeltelever, styres av skolens rammevilkår.
Den legger også føringer for hvilke muligheter lærerne har for å kunne tilby elevene pedagogisk nærvær. Det vil si engasjement, oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt.
Ingvil Bjordal ved NTNU og hennes kollega Mette Nygård har undersøkt hvordan skolevegring kan være en konsekvens av utdanningspolitiske føringer.
I tillegg belyser de hvordan skolene blir presset til å bryte flere paragrafer i opplæringsloven.
Foreldre opplever at til og med eksterne hjelpeinstanser anbefaler skolebytte til privatskole, og viser til klassestørrelse og lærertetthet.
Forskerne mener dette kan tolkes dithen at den offentlige skolen ikke klarer å ivareta tryggheten som eleven har krav på ifølge opplæringsloven.
Vi har også tidligere skrevet om økningen i hjemmeskole i artikkelen vi refererte til tidlig i denne artikkelen. Det går litt opp og ned, vi veit også at det å starte opp med hjemmeskole ofte kan bety at barnevernet blir ekstra oppmerksomt og setter i gang undersøkelser. Det har også resultert i flere svært alvorlige saker som vi har skrevet om her på steigan.no.
Men vi ser en økning og fortsatt er det mange som ikke er klar over dette helt lovlige alternativet.
Det var 151 barn skoleåret 2017/18 som hadde hjemmeundervisning, så var det en jevn økning til 273 barn i skoleåret 2020/21. Så kom et år med litt nedgang, skoleåret 2022/23 hvor det var 247, men i skoleåret 2023/2024 er tallet steget til 312.
Skolen gjenspeiler samfunnet og ungene er kanskje vår tids kanarifugler, det er nok mange flere enn vi tror som opplever at samfunnet vårt heller ikke er et godt sted å være i.
