oss 100 kroner!
Tema: Norskbok for ungdomstrinnet utgitt av Aschehoug & co, revidert i 2021/2022
Av Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF)
og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF)
Kjære Irene Nikolaisen og Kari Ryan, Marit Jakobsen, Sara Skorgan Teigen, Johnny Amundsrud, Eirik Ulltang Birkeland og øvrige ansvarlige for denne boken.
Hvordan i alle dager denne læreboken i det hele tatt har klart å passere korrekturlesning, kritisk tenkning, faktasjekk og etiske hinder er for meg intet annet enn absurd og surrealistisk.
Dagen startet ganske bra, til tross for at det er mandag, som for min del alltid er ganske blå. Etter en strabasiøs tur til sentrum på min manuelle sparkesykkel klarte jeg å manne meg opp til et nytt dypdykk inn i min verden av uendelige tvister. Etter en kopp kaffe klarte jeg til og med (igjen) å overbevise meg selv om at jeg skal fortsette å mate det som er igjen av rettsstaten med min tid og energi.
Jeg er så vidt i gang med et brev til en domstol da jeg ser at innboksen min på kort tid har fylt seg opp med meldinger, bla. fra noen kritiske lærere jeg har blitt litt bekjent med de siste par årene. Det er tillagt et nytt kapittel i norskboken med navn «Koronafornektarar og vaksineskeptikarar». Innholdet er ikke basert på faktum og vitenskap, men fremstår som ren propaganda og indoktrinering. I tillegg kan tekstene også oppfattes som et subtilt angrep på de uvaksinerte og ikke minst de uvaksinerte elevene som må lese dette.
Jeg tar en rask titt på de rundt 13-14 sidene med bilder og tekst og kjenner meg umiddelbart uvel og gjenkjenner følelsen av en slags slørete kognitiv dissonans som jeg erindrer tilbake til våren og sommeren 2020. Forskjellen er at i 2020 var jeg ikke riktig så utmattet av dette som jeg er nå.
Spørsmålene er ledende og gir absolutt ingen rom for uhildet refleksjon og bygger videre på det en-sak-samfunnet vi allerede langt på vei har fått.
Barna som endelig mål
Det er dette motstemmene rundt om i verden har sagt hele veien, og særlig de siste to og et halvt årene. At det er barna som er målet og at vi må passe på dem. Jeg har ikke egentlig skjønt dette, men nå demrer det. Når jeg tenker meg om er min generasjon den siste som vet (i alle fall til en viss grad) hva frihet er og som har hørt våre besteforeldre fortelle fra krigens dager, og fikk kjenne på kroppen hva tapet av friheten innebar. Om ikke vi gir denne vitale kunnskapen videre til våre barn og barnebarn så vil hukommelsen om hva frihet er og hva den har kostet trolig kunne forsvinne. Det er en skremmende tanke. Læreboken ble et så klart bilde på nettopp dette, det skal bare et par generasjoner til så er det borte.
Faen, jeg er så sliten, lei av seigpiningen, av å passe barna som en hauk som alltid er på, flyvende i luften med spanerblikket og alltid litt mistenksom. Jeg kjenner også at jeg begynner å miste tålmodigheten og vil for svarten kunne sende ungene mine på skolen uten å være redd for at de blir utsatt for massesuggesjon, indoktrinering og potensielt fratatt sin naturlige evne til kritisk tenkning og bare det å være seg selv, som unikt individ.
På side 62 i boken står det at «200 koronafornektarar demonstrerte i Oslo mot smitteverntiltaka i mars 2021».
Allerede her har boken kategorisert alle de oppmøtte som en enhet som fornekter korona og som brenner munnbind, noe som naturlig nok ikke medfører riktighet. Jeg reagerer også på at tekstene om korona-tematikken er unyansert og fordømmende mot en angivelig ensartet gruppe som alle er fornektere av et slag. Denne fremstillingen har jo allerede kneblet den videre debatten det legges opp til at elevene skal ha.
Jeg jobber endel med barnevern i jobben min som advokat og da lager barneverntjenesten mange og omfattende rapporter der foreldrene beskrives. Disse rapportene er fulle av adjektiver som ofte maler et forferdelig bilde av foreldrene som håpløse vesener, nesten uavhengig av saksforholdets alvorlighet. Tekstene i boken har likhetstrekk med hvordan barnevernets rapporter når de ofte går svært ensidig til verks ved at de fjerner nyanser og kontekst akkurat slik som teksten på s. 62 i norskboken.
Dette er ikke bare Ikke bare provoserende, men også grusomt fordummende lesning. Jeg merker meg at selv om fremstillingene både kan være usanne, fordreide og uten kontekst er de samtidig vanskelig å «arrestere». Dette må være en egen teknikk man lærer på indoktrineringsskolen, genial og samtidig så fryktelig dumt på samme tid.
På side 66 i boken skal elevene diskutere i grupper, blant annet er et av spørsmålene «bør folk som sprer feilinformasjon, stå til rette for det?» «Er det mer alvorlig å spre feilinformasjon som kan gå utover liv og helse, enn det er å spre annan feilinformasjon?».
Her må jeg nesten le og tenker umiddelbart at den største feilinformasjonssprederen er massemedia, som nå har nesten utelukkende blitt et instrument for staten. Svaret er åpenbart og står også nedfelt i «Vær varsom- plakaten». Alle som forsettlig sprer feilinformasjon bør i større og mindre grad holdes ansvarlig. Men når boken trekker frem Trump, Brasil, dødstall som følge av Covid- 19, storminga av Kongressbygningen, valget i Usa, og samtidig konkluderer på hva som var årsaken til utfallet i alt det ovennevnte, så er jo ballen lagt død. Hadde dette vært i mitt klasserom da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi trolig debattert høylytt i klasserommet, ja til og med kranglet. Selv om det også på denne tiden var seierherrene som skrev i historien, så var vi rimelig trygge på oss selv i forhold til å åpenlyst være rivende uenig. Jeg tror ikke det er sånn i norske klasserom i dag.
Jeg ringer styreleder og farmasøyt Anette Isene for en prat og litt kalibrering for å få litt mer fatt i det rent medisinskfaglige sidene av innholdet i læreboken. Etter litt felles refleksjon og ikke minst ventilering blir vi enige om at Anette sender over en tekst knyttet til mRNA- teknologien.
Misvisende informasjon om mRNA-vaksiner
Vi stiller oss kritiske til avsnittet om mRNA-vaksinene, hvor det blant annet står «er 95 % effektiv i å hindre covid-19-infeksjoner». Dette er misvisende. 95 % effektivitet høres forlokkende ut. Her er det snakk om relativ risikoreduksjon (RRR) hos deltakere som kunne ha fordeler av å ta vaksinen. Det ville være mer sannferdig å oppgi absolutt risikoreduksjon (ARR) som beskriver forskjellen mellom vaksinerte og uvaksinerte i befolkningen. ARR for koronavaksinen fra Pfizer viser bare 0,8 % effektivitet. (1)
En annen ting som er bekymringsfullt er at teksten fremstiller vaksinen som trygg, all den tid kost-nytte-vurdering for aldersgruppen denne skoleboken er myntet på, ikke har fordeler av å ta vaksinen som veier opp for de potensielle alvorlige bivirkningene. Vi tenker særlig på myokarditt (hjertemuskelbetennelse). (2)
Dessuten er det en gråsone om det kan tolkes som ulovlig markedsføring og reklame for et reseptpliktig legemiddel, da produsenten til vaksinen nevnes i teksten, Pfizer og BioNTech, og ikke bare et generisk navn eller virkestoff. Dette står under teksten hvor det står «Det finst mange i verda som er redde for å ta vaksiner eller medisinar dei treng for å overleve.» (3)
I tillegg har denne vaksinen fremdeles betinget godkjenning i Norge. Den er altså ikke endelig godkjent. (4) Dette fremgår ikke av teksten i boken.
Rettslig perspektiv
Produktreklame i lærebøker er høyst betenkelig og reiser spørsmål om hvordan godkjenningsprosessen foregår når nytt læreverk skal utgis og hvem som har finansiert revisjonen. Hva er det kunnskapsdepartementet vil oppnå med innholdet og hva er det egentlige formålet kan man spørre om. Barn kan ikke noe for at de ikke er vaksinert, det er et valg foreldrene har gjort og da hjelper det ikke at staten legger til rette for mobbing av de uvaksinerte barna eller de som generelt ikke er enige i de øvrige og rimelige bastante påstander som fremmes.
Det er også min påstand at lærebokens innhold bryter med opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1) som sier at undervisningen blant annet skal «vise respekt for den einskilde si overtyding», og den skal fremme «åndsfridom og likeverd», og kanskje aller viktigst i denne sammenheng skal undervisningen fremme «vitenskapeleg tenkjemåte».
At denne ikke- vitenskapelige forståelsen boken har lagt til grunn i forhold til vaksinering, bastante politiske konklusjoner, fordømmelser og dødsfall- estimater, uten henvisninger til grunnlaget det hviler på, er ikke i tråd med norsk rett eller praksis. Det fremstår som klart at boken må tilbakekalles for ytterligere revisjon, forankres i lov og i medisinskfaglig vitenskapelig etterprøvbare kildehenvisninger.
Saken er at vi skal ha og opprettholde en kultur med vitenskapelig meningsutveksling som jo gir oss et ansvar om å lære dette videre til barna våre, eller er det ikke lenger slik?
Innholdet i Aschehougs nyreviderte utgave er helt uholdbar, og vi anmoder om at denne læreboken umiddelbart trekkes tilbake.
Av Barbro Paulsen, advokat og styremedlem (NLHF)
og Anette Iren Isene, farmasøyt og styreleder i Norske leger og helsearbeideres fellesforbund (NLHF)
Kilder:
(1) https://www.thelancet.com/journals/lanmic/article/PIIS2666-5247(21)00069-0/fulltext
(1) https://researchopenworld.com/mrna-vaccines-for-sars-cov-2-are-95-effective-what-does-that-mean/
(2) https://www.mdpi.com/2414-6366/7/8/196
(2) https://www.mdpi.com/2414-6366/7/8/196
(4) https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/status-pa-koronavaksiner-under-godkjenning
