Norsk bistand er djupt involvert med USAID og burde vært satt under administrasjon

0
Bistandsorganisasjonene er ikke lenger frivillige organisasjoner. De er redskaper for UD og bedriver norsk utenrikspolitikk med milliarder på bok. Illustrasjon: Shutterstock

«USAID er en kriminell organisasjon», sa Elon Musk, «det er på tide at den dør». Et av USAs viktigste redskaper for regimeendring og innblanding i andre lands indre anliggender er midletidig stengt og satt under administrasjon. Men hva med norsk bistand og NORAD som er djupt sammenvevd med USAID over store deler av verden? Riksrevisjonen advarer mot økonomiske misligheter i forvaltninga av bistanden. Vet norske myndigheter egentlig hve NORAD og norsk bistandindustri har holdt på med?

I en kunngjøring fra Riksrevisjonen 3. desember 2024 heter det:

Riksrevisor: Kritikkverdig håndtering av risikoen for økonomiske misligheter i bistanden. Det er vesentlige mangler i hvordan Utenriksdepartementet og Norad forebygger, avdekker og reagerer på økonomiske misligheter. Det viser Riksrevisjonens rapport.

Den overordnede styringen i Utenriksdepartementet og Norad ivaretar ikke i tilstrekkelig grad håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter

  • Innholdet i sentrale føringer på området er ikke formidlet tydelig nok.
  • Ledelsen har ikke god nok oversikt over og styringsinformasjon om effekten av etablerte tiltak.
  • Svakheter i den overordnede styringen svekker forutsetningene for en effektiv håndtering av risikoen for økonomiske misligheter.

Vesentlige svakheter i vurderingen av risikoen for økonomiske misligheter i tilskuddsforvaltningen svekker muligheten for effektiv forebygging og avdekking

  • Risikoen for økonomiske misligheter blir ikke systematisk vurdert på virksomhetsnivå.
  • Heller ikke i forvaltningen av den enkelte tilskuddsavtale er det sørget for at tilskuddsmottakeren og forvaltningen foretar og dokumenterer en grundig vurdering av risikoen for økonomiske misligheter.
  • Forvaltningen har som en konsekvens ikke tilstrekkelige forutsetninger for å etablere og prioritere kontrolltiltak tilpasset risikoen.

Svakheter i innretningen og utøvelsen av forebyggende og avdekkende tiltak svekker håndteringen av risikoen for økonomiske misligheter

  • Flere svakheter i tilskuddsforvaltningen svekker muligheten for en effektiv kontroll med bruken av tilskuddsmidler. Blant svakhetene er:
    • vesentlige mangler i dokumentasjonen som ligger til grunn for avtaleinngåelse
    • utfordringer med kompetanse og kapasitet
    • svakheter i kontrollen før utbetalinger underveis i avtaleperioden
  • Undersøkelsen viser at Norge som styremedlem i FNs kontor for prosjekttjenester (UNOPS) ikke lyktes i å fange opp og bruke informasjon som de ble forelagt om risiko og røde flagg.

Oppfølgingen av mistanke om økonomiske misligheter er ikke tilstrekkelig

  • Forvaltningen har i liten grad analysert årsakene til et lavt antall meldinger om mistanke om økonomiske misligheter.
  • Det er i mange tilfeller sen involvering av forvaltningen i oppfølging av mistanke og variabel kvalitet på granskninger fra tilskuddsmottakerne.

Bistandsbudsjettet har økt betydelig de siste årene. Samlet har bistandsutbetalingene fra Utenriksdepartementet i Oslo, utenriksstasjoner og Norad økt fra 34,4 milliarder kroner i 2016 til 50,8 milliarder kroner i 2023.

50 milliarder det knapt kan redegjøres for

Den norske bistandsindustrien forbruker enorme mengder av norske skattebetaleres penger. For å sette det i perspektiv er 50 milliarder mer enn en måneds norsk eksport av råolje *(42,3 milliarder i 2024) og ikke veldig mye mindre enn norsk eksport av naturgass (65,9 milliarder i 2024). Og bistanden er bare forbruk av ressurser. Det er opplagt at bistandsindustrien er uten samfunnsmessig kontroll, at den tapper Norge for ressurser. Det er også sannsynlig at den gjør mer skade enn gavn der den havner.

Djupt samrøre med USAID

Norway and USAID: Bridging the Gap: Financing Africa’s Agricultural Growth.

På nettsida Global Donor Platform for Rural Development heter det:

Med en innledende investering på 70 millioner dollar (35 millioner dollar hver) lanserte Norge og USAID FASA-fondet med mål om å nå 200 millioner dollar gjennom ytterligere giverbidrag. Disse bidragene vil deretter bli investert som juniorkapital (også kalt katalytisk kapital eller «første tap») i spesialiserte investeringsfond fokusert på agri-SMB, og tiltrekker seg ytterligere kommersiell finansiering ved å redusere risikoen ved å investere. Fondet bruker offentlige investeringer for å frigjøre privat kapital og samler finansiering fra ulike investorer for å forbedre effektivitet, markedstilgang og styring. Fondet skal sikre at bidrag utfyller, snarere enn å konkurrere med, private markeder.

(SMB = Små og mellomstore bedrifter med ansatte under 100 personer.)

Selv velvillig lest betyr det at norske skattepenger er brukt sammen med USAID for å lage et springbrett for de multinasjonale selskapenes investering, les: plyndring, av Afrika.

Regimeskifte er en av spesialitetene til USAID.

Denne institusjonen er naturligvis infiltrert av Bill and Melinda Gates Foundation.

USAID driver med regimeskifter og NORAD er med på laget. For eksempel har de samarbeidet tett om å konstruere landet Sør-Sudan og bidratt stort til å fylle kontoene til de korrupte lederne der.

Offentlig nedskjæring, fallende levestandard og titalls milliarder til våpenindustri, oligarker og meningsløs bistand

Det går fram av NORADs egne rapporter at Norge finansierer «Comprehensive sexuality education» i Afrika. Hvorfor gjør vi det?

NORAD polemiserer mot holdninger de møter i Afrika:

There is also the conviction that parents should be responsible for educating their children about the topics covered in comprehensive sexuality education andresistance to LGBTQ+ (lesbian, gay, bisexual, transgender and queer), gender equality and sexual and reproductive rights being covered in sexuality education.

De nye misjonærene vet bedre enn afrikanske foreldre og bruker penger på å endre holdningene. Hvorfor det?

Det trengs ikke bare en oppvask i den norske bistandsindustrien. Det trengs noe à la det Herkules gjorde da han rensket stallene til kong Augias for skitt og møkk. De hadde ikke vært reingjort på 30 år, men Herkules løste problemet ved å lede elvene Alpheus og Peneus gjennom dem.

Men finnes det i det hele tatt noen i Norge med tilstrekkelig makt som vil eller tør å ta i bistandsindustrien?

Norske velgere bør våkne av dvalen og stille dem til ansvar.

Norge betaler også mange millioner kroner i året til World Economic Forum.

(*) Det sto opprinnelig: «enn norsk eksport av råolje».

Forrige artikkelHvem er Peter Mandelson, Starmers valg til ambassadør i USA?
Neste artikkelSoros, Bill Gates og USAID som melkeku
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).