Tidligere bistandstopp: – Bistand virker ikke

0
Baidoa / Somalia - March 2017 - The women who carry water and goiong back town with her water want and donkey

Norge har brukt mange milliarder kroner på å skape demokrati og utvikling i Somalia. Nå sier Utenriksdepartementets tidligere toppsjef i Somalia ifra.

– Hva har vi fått til? Ingenting. Dette sier Jens Mjaugedal i et intervju med NRK.

Jens Mjaugedal har hatt toppstillinger i flere bistandsorganisasjoner. Fra 2012 til 2017 var han Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia. Og når han ser tilbake på karrieren i det han kaller bistandssirkuset, er oppsummeringa like kort som den er brutal:

– Gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke.

Norge har brukt milliarder

Lille Norge er en gigant i internasjonal bistand. Og med vår enorme rikdom, har det også blitt en del av vår felles identitet at vi deler pengene med de som er fattige i verden.

I år er det norske bistandsbudsjettet på rundt 38 milliarder kroner. Neste år er det norske bistandsbudsjettet på over 41 milliarder kroner. Totalbudsjettet for internasjonal bistand i verden ble i fjor beregnet til 1 378 milliarder kroner.

Somalia er et av landene som mottar mest penger fra Norge. I løpet av de siste ti årene har det norske fellesskapet bidratt med 4,4 milliarder kroner for at innbyggerne i Somalia skal få et bedre liv, opplyser Utenriksdepartementet.

Men det er dystre statistikker som kjennetegner landet etter flere tiår med innsats. Mer enn hvert tiende barn dør før det er fem år og bare en av tjue 15-åringer kan lese, ifølge FN-sambandet.

30 år med krig

Somalia har lenge blitt beskrevet som et anarki. Jens Mjaugedal sier at landet fortsatt ikke eksisterer som nasjonalstat. Siden slutten av 1990-tallet har borgerkrig og invasjoner preget landet. Befolkningen tilhører ulike klaner, som på den ene siden hindrer utvikling og på den andre siden gir et minimum av beskyttelse for den enkelte. Klansystemet har vært en del av grunnstrukturen i samfunnet i generasjoner.

Under kolonitida var Somalia delt. Det var italiensk styre i sør og britisk styre i Somaliland i nord. I 1960 var kolonitida over, og de to landene ble slått sammen til ett Somalia.

Den politiske delinga av Somalia 2017. Wikimedia Commons.

Men siden borgerkrigen brøt ut, har Somaliland i realiteten vært en selvstendig republikk. Somaliland styres ut fra demokratiske prinsipper, uten så mye hjelp fra det internasjonale samfunnet. Mens Somalia i sør har vært preget av borgerkrig og nød i flere tiår.

Jens Mjaugedal har reist mye i Somalia og sier at det er et land der folk lever på et eksistensminimum. Tørke har ødelagt livsgrunnlaget i store områder. Folk livnærer seg med jordbruk, og nomader flytter fra sted til sted for å holde liv i familie og dyr.

– Somaliere har en overlevelsesmekanisme som vi ikke kan forestille oss. De lever på eksistensminimum i et krigsområde. Somaliere er smarte, høflige, og mange har en herlig humor. Ifølge dem selv er de både smartest i verden og det vakreste folket i verden. Og kanskje har de rett, ler Mjaugedal.

Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for norsk utviklings- og bistandspolitikk. Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) iverksetter politikken, og deler ut penger til samarbeidsorganisasjoner. Støtten til Somalia har økt de siste årene.

– Noen har selvsagt hatt nytte og glede av de enorme summene som Norge og det internasjonale samfunnet bruker i Somalia. Noen har fått toalett, mat og vann. Men resultatene er lik null når man ser på hva man har fått igjen for pengebruken.

Og Mjaugedal oppsummerer:

– Hva har vi fått tilbake? Vi har mange godt betalte jobber i bistandsbransjen. Men det har ikke gitt utvikling, vi har ikke stoppet flyktningstrømmen og vi har ikke fått slutt på terror. Det har ikke bedret vilkårene for det somaliske folket. Hele prosjektet er vanskelig å forsvare.

Jens Mjaugedals oppsummering og kritikk svarer til den professor Terje Tvedt har kommet med.

Les: – Bistandsorganisasjoner er blitt milliard-firmaer

Terje Tvedt: Kriger, nye eliter, og det internasjonale gjennombruddet. Et historisk perspektiv.

Avisa VG har avslørt hvordan norske bistandsmillioner havner i lommene til svært rike norske konsulenter. Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa og – Bistandskontrakt ga millionutbytte.

Les: UD, bistand og elitesirkulasjonen

Forrige artikkelKvinnegruppa Sensur
Neste artikkelThe Lancet: Ikke noe grunnlag for å stigmatisere de uvaksinerte