Hjem Internasjonalt

Krigsdagbok del 158 – 27. og 28. januar 2025

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / n_defender

Dette er 158. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

Av Lars Birkelund.

27. januar

Trumps 100-dagers fredsplan for Ukraina.

Russland vil kunne akseptere det meste av dette, men ikke alt. I hvert fall ikke pkt. 3, som sier at Ukraina ikke trenger å redusere størrelsen på hæren og at USA skal være forpliktet til «å fortsette støtten til moderniseringen av de ukrainske væpnede styrkene».

Seinere samme dag:

Norske propagandister på Stortinget og i Regjeringen, i mediene osv kaller blodbadet på Maidan-plassen 2013/14 for «Verdighetsrevolusjonen». Nå prøver de å styrte Fico, Orban, Lukasjenko, Vucic og Georgisk Drøm med lignende midler. 

Seinere samme dag:

Palle Ydstebø fra det norske ’forsvaret’ er en av favorittene til norske medier. Han kjemper hardt med Jørn A. Sund-Henriksen (Nettavisen) om å bli Norges ‘Komiske Ali’. Men foreløpig leder Henriksen.

Nå hevder Ydstebø i kronikk for Bergens Tidende at «tiden jobber for Ukraina».

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/5Ekj91/palle-ydsteboe-mener-tiden-jobber-for-ukraina

For det første er den vestlige støtten til Kiev avtagende, samt at økonomien i Vesten også svekkes på grunn av krigføringen. For det andre ‘glemmer’ Ydstebø at Russland har venner, som Kina, India, Nord-Korea, Iran, Venezuela, Cuba og store deler av Afrika, som vil trappe opp støtten til Russland hvis det skulle bli nødvendig.

Det at Ydstebø bruker EU-landenes BNP som et argument mot Russland viser enten at han prøver å lure oss eller at han ikke skjønner hvor lite relevant BNP-sammenligningen er.

Ydstebø juger naturligvis også om bakgrunnen for Russlands såkalte fullskala invasjon. For det begynte med USA/NATO/EUs kupp i 2014, da de klarte å skaffe marionetter som de siden da har brukt mot Russland.

Seinere samme dag:

«I løpet av de siste månedene har Ukraina i økende grad vært under press fra sine vestlige allierte for å begynne å mobilisere unge menn under 25 år. Dette kom etter at mobiliseringsloven som ble vedtatt i april ikke leverte det forventede antallet rekrutter. Selv senkingen av medisinske krav – å tillate menn som hadde hatt HIV- og tuberkuloseinfeksjoner å tjene – hjalp ikke mye» (Al Jazeera). 

Men det er absolutt IKKE en proxykrig, påstår regjeringen, Stortinget og mediene deres, fra NRK til Klassekampen.

«Som i alle post-sovjetiske og post-kommunistiske stater, dukket det opp en ny sosial kontrakt på 1990-tallet som gjenspeilte de nye sosiopolitiske realitetene i Ukraina. Forholdet mellom stat og borger ble redusert til følgende: staten vil ikke hjelpe deg, men til gjengjeld vil ikke staten skade deg heller (…) Plutselig krevde en stat som knapt hadde vært til stede i ukrainernes liv at de ofret seg for sin overlevelse».

Ja, hvorfor forsvare en stat som ikke fortjener det. Norske myndigheter bør sørge for at de ikke kommer i samme situasjon..

«Ordene til et av våre intervjuobjekter er ganske opplysende. Denne personen samler inn penger til ikke-dødelig militært utstyr til hæren – men ikke droner eller andre våpen, fordi han mener at ’staten sviktet fullstendig i sin mest kritiske rolle med å forhindre krig’».

Heller ikke norske myndigheter gjorde noe for å hindre krigen. Tvert i mot, som jeg viste i denne artikkelen fra 2023:

Seinere samme dag:

«Ifølge en annen meningsmåling i juli anså bare 29 prosent det som skammelig å unndra seg verneplikt».(Al Jazeera igjen).

Altså: Kun 29% av ukrainerne syns at det er negativt eller skamfullt å snike seg unna militær tjeneste når landet er i krig. Det sier mye om hvor dårlig kampviljen er blant ukrainerne.

«Mens de fattige på landsbygda tvinges til å kjempe ved frontlinjene, er det en velstående urban minoritet som lever et relativt beskyttet, komfortabelt liv i Kiev og Lviv. Denne ’krigereliten’ – sammensatt av aktivister, intellektuelle, journalister og NGO-arbeidere – opprettholder den patriotiske fortellingen om at Ukraina må kjempe til seier». 

28. januar

«NRK avslører at Bjørn Hallstrøm var CIA-agent mens NRK, TV2 og andre nordiske medier sendte tv-reportasjene hans på 80- og 90-tallet. Da er det godt at @Hstanghelle kan forsikre oss om at det kun er autoritære regimer som bruker agenter som journalister og fengsler presse i dag» – Lars Audun Bråten.

Jeg merker meg at Harald Stanghelle snakker i fortid om dette, som om han vil skape et inntrykk av at CIA ikke lenger infiltrerer norske/vestlige medier. Jeg tror det er mer utbredt enn noensinne, både fordi behovet for propaganda er større enn noensinne siden andre verdenskrig, og fordi mediene er sultefora når det gjelder ressurser, slik at de lettere lar seg infiltrere, friste, lure og kjøpe.

I boka «Skjult Dagsorden» fra 1998 forteller en CIA-agent til forfatterne Bjørn Nilsen og Finn Sjue at han hadde rekruttert flere norske journalister. Ingen får meg til å tro at det har tatt slutt.

Seinere samme dag:

Jan Christian Vestre (helseminister og APs nestleder): «Nei til energidirektiver kan sette oss bakerst i neste vaksinekø».

Kyss meg i ræva, Vestre. Finnes det ingen grenser for hvor skitne knep dere vil bruke overfor det norske folkeflertallet, og heller ingen grenser for hvor mye dere er villige til å ydmyke dere for de korrupte, ikke-folkevalgte EU-byråkratene, mens dere nok en gang trosser folkeviljen i Norge?


Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok

Forrige artikkelLibanon trosser Trump: Hizbollah og allierte blir med i ny regjering
Neste artikkelOm å bruke psykologi for å forstå EUs politikk
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord