Hjem Miljø

Det er galskap – Jeg tror det ligger en agenda bak

0
Jørn Erri er en av Danmarks fremste eksperter på kyr.

Diskusjonen går i Danmark om bruken av Bovaer, en erfaren veterinær sier: Det er galskap – Jeg tror det ligger en agenda bak. Dette sier Danmarks kanskje mest erfarne veterinær Jørn Erri, en anerkjent, erfaren og mye sitert veterinær som har jobbet med kyr i en mannsalder.

Av Romy Rohmann.

I en artikkel på PSST, den 15. februar skriver Jens Mogensen en artikkel hvor han intervjuer Jørn Erri.

Danmark har gjort bruken av det metanhemmende fôrtilskuddet obligatorisk og debatten har rast i mediene etter dette, Jens Mogensen skriver:

Jørn Erri sier at Bovaer helt sikkert vil få alvorlige konsekvenser.

Den nye og moderne filosofien i forhold til fôring av kyr er at vi skal fôre kuas mikroorganismer. Vi bør ikke legge hindringer i veien for dem. For hva blokkerer vi samtidig? «Vi vet ikke», sier han.

Den aktive ingrediensen i Bovaer er 3-NOP, et syntetisk molekyl som hemmer metanproduksjonen i kuas vom. Det må håndteres med godt sikkerhetsutstyr, og er skadelig for mannlig fertilitet, øyne og luftveier. Hva synes du om det?

«Det er galskap. Du går inn og blokkerer hennes (kuas, red. – Jørn Erri kaller konsekvent kua for «hennes») naturlige evner, som hun har bygget opp gjennom tusener og tusenvis av år. Og så kommer vi mennesker og sier «det vil vi ikke ha». Vi sier da at vi ikke vil ha metanet, men hvilke andre ting får vi heller ikke? — Hva slags ulykker fører det til, spør Jørn Erri.

  • Danmark er det første landet i verden som har gjort bruk av Bovaer obligatorisk. Hva synes du om at Danmark er først?

Jeg tror det ligger en agenda bak. Det er bestemt av andre, og vi har da imøtegått pålegget. Jeg tror ikke vi får den sanne historien om det. Men vi blir utsatt for et eksperiment, det skal ingen tvile på».

Men hvorfor sier du det? Alle myndigheter, ministre og medier sier at Bovaer er trygt og effektivt. Sier du at Bovaer ikke er trygt og effektivt?

«Ja, jeg sier det. Jeg tror overhodet ikke på at det er trygt og effektivt, tvert imot er jeg helt sikker på at det IKKE er trygt og effektivt. Det kan ikke unngå å ha noen bivirkninger. Både her og nå, men også på lengre sikt. Du blokkerer noen prosesser i vomma hennes slik at hun ikke kan bli kvitt de stoffene, og hvordan skal hun bli kvitt dem? spør Jørn Erri, og legger til: Dette er ikke undersøkt. Det er så mange ting som ikke er undersøkt i det hele tatt».

I Flere byer i Danmark har det vært store demonstrasjoner mot klimakrav, inkludert dieselavgifter og ikke minst det obligatoriske fôrtilsetningsstoffet Bovaer.

Vi har skrevet om det her på steigan.no:

Kravet om tilsetting av metanhemmere i fôret er en del av den avtalen som dansk landbruk har inngått med staten og ulike miljøaktører for å redusere jordbrukets klimagassutslipp.

Dette kravet kommer på toppen av mange krav bøndene har fått for å redusere klimautslippene og som i Norge strever danske bønder med en krevende økonomi.

I Norge har vi også en Klimaplan for landbruket, i den er det et mål at det skal reduseres  2,23 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030 og det skal komme fra fôrings- og avlsstrategier i husdyrproduksjonen.

Vi har skrevet om denne planen med spesielt fokus på landbruket her:

MetanHUB er et prosjekt, ledet av Tine. Prosjektet som jobber med en trinnvis implementering av metanreduserende fôrvarer. MetanHUB er et forskningsprosjekt for hele storfe- og småfebransjen,

(Bilde fra: https://www.metanhub.no/metanhub)

På hjemmesiden til MetanHUB skriver de:

Målsettingen er at alle drøvtyggere i Norge som bidrar til melk- og kjøttproduksjon skal ha tilgang til metanreduserende fôrvarer innen 2027 for å bidra til reduksjonen i klimagassutslipp i henhold til i Landbrukets Klimaplan.

MetanHUB jobber mot målet om at alle drøvtyggere skal få metanreduserende fôrvarer i fôret innen 2027. Vi er i gang med tildeling av Bovaer® hos 10 pilotprodusenter og starter tildeling av Bovaer® til de neste 90 produsentene fortløpende.

Sentralt i Metanhub står prosjektgruppa som skal gjennomføre selve prosjektet. Til nå har den bestått av NMBU, NIBIO, Nortura, Tyr, NSG, Geno, Tine og Infuture.

Fra første januar har de fått selskap av Felleskjøpet.

Nationen skriver om dette, de skriver også:

Til tross for at fagpersoner har avvist at det er farer ved bruk av Bovaer, har mange reagert på bruken og blant annet tatt til orde for boikott av Tine.

For oss er ikke metanhemmere i seg selv viktig, det som er viktig for oss er landbrukets klimaavtale. Sammen med nesten alt som kan krype og gå i norsk landbruk er vi tilsluttet den. Det er forpliktelsene vi har der vi er opptatt av, hvilke virkemidler som blir brukt til slutt er sekundært, sier konserndirektør for landbruk i Felleskjøpet, Bjørn Stabbetorp.

 Du er ikke redd for at folk skal boikotte Felleskjøpet også?

Nei, det å være fremme i skoene når det gjelder å være i stand til å utnytte muligheter, selv om man ikke skal bruke alle mulighetene, er viktig.

https://www.nationen.no/metanhemmere-og-melk-na-far-felleskjopet-en-mer-sentral-rolle-i-metanhub/s/5-148-669356

«Ikke risiker forbrukernes tillit!» skriver Claes Jonsson, styreformann i de svenske melkeproducentene i et debattinnlegg i ATL. Diskusjonen går også i Sverige.

Vi ønsker ikke å risikere vår egen helse, helsen til dyrene våre eller tilliten til forbrukerne, skriver Claes Jonsson, styreformann i de svenske melkeproducentene, om det kontroversielle fôrtilskuddet Bovaer

I debattinnlegget vises det til danske forsøk, melder Lantbruksnytt , som har vist at dersom ungdyr får dette, synker fôrforbruket og tilveksten blir betydelig redusert. Rimeligvis bør forbruket og dermed melkemengden også gå ned hos melkende kyr. Forsøkene som er utført dekker ikke engang en hel laktasjon, så vi vet ingenting om hvordan fruktbarhet eller fremtidige laktasjoner påvirkes.

(Laktasjon: Fra kalving produserer kua melk i om lag 300-320 dager. Dette kalles kuas laktasjon. Kua blir inseminert en tid ut i laktasjonen, slik at den blir drektig igjen og kalver på nytt ett år senere. Etter at en laktasjon er fullført har kua «pause» fra melkeproduksjonen i noen uker til den kalver på nytt.)

Han skriver også:

Det har nå vist seg at:

Forbrukere er redde for dette kjemikalet og vil ikke at dyr skal få det.

Det kan være farlig for oss melkebønder å håndtere fôrtilskuddet i sin rene form.

Det er veldig dyrt.

LRF har gått inn og skriver at Bovaer ikke er farlig for dyrene. Hvem representerer LRF her? Bonden som er tvunget til å blande inn preparatet, meieriet som vil vinne klimapoeng, eller klimabevegelsen som ikke bryr seg om hverken dyr eller bønder i sin iver etter å redusere kuenes metanutslipp?

Vår oppfordring til alle meierier er: Stopp umiddelbart bruken av og eventuelle planer om å begynne å bruke Bovaer eller andre lignende fôrtilskudd.

Vi ønsker ikke å risikere vår egen helse, helsen til dyrene våre eller forbrukernes tillit!

Claes Jonsson, Styreleder i de svenske melkebøndene.

”Riskera inte konsumenternas förtroende!”

Forrige artikkelHvorfor selge og kjøpe vår egen strøm?
Neste artikkelVindkraften største kapitalødeleggelse i svensk historie?