oss 150 kroner!
Hvilke tiltak forslår Miljøverndepartementet for jordbruket, og hva med bruken av metanhemmere? I rapporten som Miljødirektoratet overleverte til Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i januar, er det beskrevet mange tiltak som må til for at Norge skal nå klimamålet for 2030 og hvordan utslippene kan kuttes videre mot 2035.
Vi har skrevet om hvordan direktoratet mener vedfyring bør reduserers og eldre vedovner utfases.
Som vi skreiv den gangen tar sjølsagt rapporten for seg alle sektorer og har kartlagt mulige klimatiltak.
Rapporten inneholder en del «morsomme» formuleringer – spesielt når en leser avsnittene om Barrierer under de ulike tiltakene.
Ei lita avsporing må vi ha plass og tid til:
Regner med at det er flere enn meg som har venner som kjører tung motorsykkel 😉
Tiltak 13 Elektrifisering av motorsykler, mopeder og snøscootere.
Tiltaket innebærer en innfasing av elektriske kjøretøy i nybilsalget av motorsykler, mopeder og snøscootere. For mopeder er det lagt til grunn at alle nye mopeder er nullutslipp i 2028. For motorsykler og snøscootere er det lagt til grunn at alle nye kjøretøy er nullutslipp i 2035.
Under punktet barrierer står det blant annet:
Særlig brukere av tung motorsykkel, som i stor grad driver hobbybasert kjøring, kan ha atferdsbarrierer knyttet til overgang til elektriske kjøretøy.
Atferdsbarrierer, ja, det vil jeg tro de vil møte på, dersom de vil innføre tiltakene.
Så får vi gå over til Sektor Jordbruk, her er det 13 tiltak, ja egentlig 15 da det er 3 tiltak under J04 som foreslås. Jeg kan ikke gå inn på alle tiltakene her, da vil det bli en altfor lang artikkel. Alle nevnes, og så jeg tar for meg noen.
J01 Forbruk i tråd med nasjonale kostråd
Vi har skrevet om konsekvensene av kostrådene tidligere, når tiltakene fra et departement går i direkte motstrid til andre råd, som totalberedskapskommisjonen om økt matberedskap er vi ille ute å kjøre.
Om dette punktet kunne det vært skrevet mye om, det er sjølsagt viktig å redusere matsvinnet. Det kastes mye mat både i butikker og av forbrukere, her kan det bli bedre,
sjøl om tiltak som Good to go, egne hyller og disker med mat som er nær forbruksdato er oppretta. Folk flest kan også bli flinkere på å spise opp og bruke rester. Mye mat kastes også lenge før den når butikkene, feil størrelse, fasong ol. Brukbar mat er for dyrt og viktig til å bli kasta.
J04-1 Dekke på gjødsellager svin
J04-3 Bedre spredetidspunkt og lagerkapasitet
Vi har fått ei ny gjødselsforskrift og den skal være gjeldende fra i år, vi har skrevet om denne her på steigan.no i november -24
Fra 2025 trer det i kraft en ny gjødselsforskrift, her er det mange nye regler for bruk og lagring av husdyrgjødsel. Arbeidet med denne forskriften har pågått lenge og det har vært en dragkamp mellom Landbruks- og matdepartementet på den ene siden og Klima- og miljødepartementet på den andre.
På grunn av kanaliseringspolitikken i landbruket er det gjødselsubalanse i deler av landet. Enkelt forklart er kanaliseringspolitikken at bønder på Østlandet produserer korn, som sendes til andre deler av landet, hvor kornet gis til melkekyr, griser og andre husdyr, før melk og kjøtt transporteres tilbake til Østlandet.
Denne kanaliseringspolitikken gir høy husdyrtetthet i noen områder og dermed stor tilgang til husdyrgjødsel, og i andre deler av landet er det knapt husdyrgjødsel å oppdrive.
Så noen steder må gjødsel lagres, da når og hvor mye som kan spres kommer det nye regler om ellers må gjødsel fraktes rundt i Norge. Er løsninga kanskje å stimulere til både plante/korn produksjon og husdyr over hele landet. Et slikt landbruk er det ofte de mindre familiedrevne gårdene og småbrukere som driver. En slik produksjon passer best i mange deler av Norge, og er sjølsagt er fornuftig i et sjølforsyningsperpektiv også.
J08 Dyrehelse, avl og foring og produksjonsstyring i husdyrhold
J09 Metanhemmere i fôr til melkeku
Fra tiltaksarket:
Tiltaket omfatter metanhemmere i fôr til melkeku, som påvirker bakterier i vomma slik at de produserer mindre metan.
Barrierer og mulige virkemidler/virkemiddelpakker
Det vil være ekstra kostnader både forbundet med innkjøp av selve metanhemmeren, og andre tilpasninger av driftsopplegget, som løsninger for tildeling, samt distribuering til bonden. For at foretaket skal velge å ta ekstrakostnaden for å redusere klimagassutslipp må tiltaket gi en gevinst, i form av lavest mulig kostnad per tonn CO2, eller i form av økt pris på produktet eller at det iverksettes andre økonomiske insentiver
En arbeidsgruppe bestående av jordbruksavtalepartene har undersøkt muligheten for tilpasning av husdyrtilskuddet (over produksjonstilskuddordningen) slik at det kan være et virkemiddel for å gjennomføre klimatiltak. Klimarådgivning, økt grovfôrkvalitet og bruk av metanhemmere til storfe har blitt vurdert, men rapporten har ikke kommet med konkrete anbefalinger. For raskest mulig implementering bør det foregå parallelle løp i arbeidet med tilrettelegging av virkemidler, samtidig med at det bygges kunnskap om trygg og effektiv implementering og at næringa får praktisk erfaring med tiltaket.
Forbrukeraksept kan være en barriere for oppskalering av tiltaket. Forbrukere har utrykt skepsis til bruk av metanhemmere og salget av melk fra kyr som har fått metanhemmere har vært lavt.
Kostnadene for bruken legges på bøndene som vanlig, og hva som vil skje med Tine når boikotten for alvor slår ut på salgstallene gjenstår å se, men konsernstyret i Tine vedtok denne onsdag ettermiddag (29.01) å legge ned ysteriene i Ørsta og Tresfjord i Møre og Romsdal. De to anleggene har til sammen 66 ansatte.
https://www.nationen.no/tine-legger-ned-ysterier-i-orsta-og-tresfjord/s/5-148-676812
Vi har tidligere skrevet at klimaeffekten av bruken av metanhemmere er justert ned:
J10 Redusere omdisponering fra skog til jordbruksformål
J11 Kantvegetasjon mellom vassdrag og jordbruksareal
J12 Restaurering av organisk jordbruksjord
Vi har sett ei effektivisering av landbruket og husdyrholdet over tid som verken har vært bra for naturen, jordhelsa eller dyra, når det nå presses på med diverse «grønne/klimavennlige» tiltak må vi tenke oss godt om, økt beiting er et godt tiltak isolert sett.
Det hadde vært bedre både for dyra og naturen at dyr fikk være ute på beite så mye som mulig. Men som vi også har skrevet flere artikler om her på steigan.no foregår det en kamp om utmarka – og den er det beitedyra som taper.
Tiltakene i alle sektorer kan leses her;
