Staten kaster 1,5 milliarder kroner ut av vinduet til Morrow batterifabrikk

Morrow batterifabrikk får et statlig lån på 1,5 milliarder, slik de har søkt om. Det opplyser Innovasjon Norge.

Morrow skal ha fått tilbud om å få låne 500 millioner skattekroner, men klagde over at det ikke er nok, og nå har de fått en milliard til. Det får de fra den nye støtteordningen for «grønne» industriprosjekter.

Fascinerende hvor frekk det går an å bli, skrev Nettavisen.

I dette tilfellet må vi si oss enige med Frp-leder Sylvi Listhaug. Hun reagerer på tildelingen, og retter krass kritikk mot regjeringa:

– Samtidig som det kuttes kraftig i kjerneoppgaver som skole, helse og eldre på små og store steder over hele landet, finner Arbeiderpartiet alltid penger til nye og ulønnsomme subsidier og lån til prosjekter de trolig aldri ville investert sine egne penger i, sier Listhaug.

Morrow-sjef Lars Christian Bacher har tidligere gitt uttrykk for at lånet er av stor betydning for å få driften opp å stå. Han har pekt på at det gir en risikoavlastning som gir trygghet for kundene og nye investorer. 

Og sjølsagt sier han det. Det er ikke han som skal betale når konkursen kommer.

Lars Christian Bacher har en fastlønn på 4,39 millioner kroner i 2023. Til Agderposten 17. november 2023, sier styreleder i selskapet at årslønnen er 4,7 millioner kroner. I tillegg har han i følge Dagens Næringsliv (23. mai) fått kompensert 5,5 millioner kroner for aksjetap, inkludert dekning av skattefordelen kompensasjonen medfører.

Så selskapet brukte skattepenger for å dekke direktørens tap på spekulasjon. Sånt har Arbeiderpartiet penger til.

Morrow er nærmest et datterselskap under kraftselskapet Å Energi AS som eier 49% av aksjene. Å er eid av 30 kommuner i Agder og Buskerud, samt Statkraft. Det offentlig har allerede brukt 1,7 milliarder på Morrow. Nå skal det øses ute 1,5 milliarder til.

Den svenske kollegaen til Morrow, Northvolt, kjemper mot konkurs. Datterselskapet deres hadde en gjeld på 6,9 milliarder kroner da det ble slått konkurs.

Og i Fredrikstad gikk det ikke bedre:

Etter å ha svidd av 3 millioner kroner er batteriselskapet Hreinn også konkurs

Under reklameskiltet «det grønne skiftet» har det blitt mulig for alle slags svindlere å rane statskassa og dermed skattebetalerne for millioner og milliarder. Jo større luftslott, jo flere milliarder. Og politikerne fra alle partier har vært villige tjenere og for noen partiers del direkte medskyldige. Og mediene har vært mikrofonstativer og medhjelpere hver gang.

Freyr-gründer soper til seg et tresifret millionbeløp

Kina produserer allerede alle de batteriene verden trenger

Bloomberg skrev nylig: China Already Makes as Many Batteries as the Entire World Wants.

Etter hvert som USA øker innsatsen for å produsere litiumionbatteriforsyningskjeden innenlands, dukker det opp en ubehagelig sannhet: Verden er oversvømmet av batteriproduksjonskapasitet, og det kommer til å gjøre livet svært vanskelig for nye aktører.

BloombergNEF anslår at etterspørselen etter litium-ion-batterier for elbiler og stasjonær lagring kom på rundt 950 gigawattimer i fjor. Den globale batteriproduksjonskapasiteten var mer enn det dobbelte, på nærmere 2600 GWh. Kinas batteriproduksjon i 2023 alene var lik den globale etterspørselen.

USA er ikke alene om å prøve å øke sin andel av det globale batterimarkedet. Canada matcher de amerikanske insentivene, mens Europa, India og andre også gir subsidier for å stimulere batteriindustrien. Dette betyr at overforsyningsbildet kommer til å bli verre før det blir bedre.

BNEF har sporet 7,9 TWh årlig batteriproduksjonskapasitet som er annonsert for slutten av 2025. Det er å sammenligne med etterspørselsprognoser på 1,6 TWh, og selv det forutsetter jevn vekst i etterspørselen etter elbiler og veldig rask vekst i batterier for lagringsapplikasjoner. Selv halvparten av den totale annonserte kapasiteten vil være nok til å utstyre nesten alle biler som selges i verden neste år med en 50 kWh batteripakke.

Kina har noe ikke Norge har

DN skriver: «Norge har kanskje penger, men ikke god nok kompetanse, til å konkurrere med Kina om batteriproduksjon».

Norge skal altså svi av et foreløpig ukjent antall milliarder kroner for å starte opp en batteriproduksjon i et marked som allerede er mer enn oversvømmet av kapasitet, og der de mest erfarne og kompetante produsentene allerede produserer 100% av den kjente etterspørselen.

Hva kan gå galt?