oss 150 kroner!
«Vekst og velstand i Storbritannia kan bare oppnås i partnerskap med selskaper som BlackRock», skrev Storbritannias statsminister Keir Starmer på X. Dette skrev han etter et møte med BlackRocks toppsjef Larry Fink.
Møtet og Starmers X-kommentar har ført til skarp kritikk i Storbritannia, inkludert innad i Labour.
Det er bare få dager siden Friends of the Earth leverte inn en klage mot BlackRock ved OECD. De anklaget BlackRock «for å ha bidratt direkte til miljø- og menneskerettighetsbrudd rundt om i verden gjennom sine investeringer i agribusiness. BlackRock har økt investeringene sine i selskaper som ødelegger verdens skoger – øker tapet av biologisk mangfold og utløser en epidemi av vold mot menneskerettighetsforkjempere – til tross for at de kjenner til den materielle risikoen forbundet med landbruksvirksomhet og spesifikke brudd fra selskaper som er investert i».
Og i juni oppfordret FN BlackRock til å avstå fra å investere i firmaer som bevæpner Israel, og advarte om «konsekvenser for medvirkning til potensielle grusomhetsforbrytelser». Selskapet gjorde ingenting.
Starmers møte ble raskt fordømt, inkludert av Labour-parlamentsmedlem Clive Lewis og Dr. Kirsty Hughes – grunnleggeren av Scottish Centre on European Relations.
Starmers kommentar på LinkedIn er enda mer avslørende:
Kritikerne mener at BlackRock også er involvert i den store avviklinga av landbruket i Storbritannia:
All grunn til å spørre hvem Starmer jobber for
Keir Starmer sluttet seg til en hemmelighetsfull CIA-tilknyttet gruppe, mens han tjenestegjorde i Corbyns skyggekabinett. Starmer deltok i Trilateralkommisjonen sammen med to tidligere CIA-sjefer, uten å fortelle det til Jeremy Corbyn – som ville ha blokkert deltakelsen, kan Declassified UK avsløre.
Helt siden Starmer erstattet Jeremy Corbyn som leder av Arbeiderpartiet i 2020, har han gjort sitt ytterste for å rense partiet for ethvert snev av pasifisme og antiimperialisme – og forvandle Labour, nok en gang, til «Natos parti» for krig og militarisme. I opposisjon fulgte Starmers maskin urokkelig den konservative regjeringen i å innrette seg etter amerikansk utenrikspolitikk – og ga uttrykk for støtte til Natos stedfortrederkrig mot Russland, vestlig ekspansjon til Asia via AUKUS, Israels krig i Gaza og den amerikanskledede bombingen av Jemen.
(AUKUS er en trilateral militærallianse mellom USA, Storbritannia og Australia, o.a.)
Som Oliver Eagleton forklarer i The Starmer Project, siden han ble leder, har Starmer utført «en nådeløs nedbryting av de mildeste formene for intern dissens» – blokkert venstrekandidater fra å stille opp for parlamentet, utestengt ulike sosialistiske grupper og angrepet parlamentsmedlemmer og lokale medlemmer som er kritiske til Nato eller Israel (inkludert flere jøder).
Les:
