Den amerikanske investeringsgiganten BlackRock har satt en ny rekord i forvaltningskapital med hle 11,48 billioner dollar i 3. kvartal 2024 – tilsvarende det nominelle BNP til Japan, India og Storbritannia til sammen, og verdsettelsen vokste med nesten 2,4 billioner dollar (BNP til et Italia eller Brasil) siden 3. kvartal 2023 alene. Hvordan tjener BlackRock pengene sine?
BlackRock blir av noen observatører omtalt som et «moderne East India Company». Når det gjelder ren økonomisk makt og umettelig grådighet, har BlackRock blitt beskrevet i andre kretser som et klassisk gribbefond – som søker etter profitt uansett hvor den kan finnes, all etikk til side. Som administrerende direktør Larry Fink sa det i et brev til kunder i 2022, BlackRock «vil ikke støtte politikk som er bra for samfunnet, men dårlig for BlackRock.»
BlackRocks grunnleggere var ei gruppe finanstopper ledet Fink, og på slutten av 1980-tallet var pionerer i det såkalte pantesikrede sikkerhetsmarkedet – en risikoladet type investering i obligasjonsstil som representerte krav på penger generert av samlinger av boliglån. Selskapet startet med å tilby finansielle tjenester, inkludert proprietær programvare, til investeringsbanker, og utvidet seg til aksje- og børshandlede fond på 1990-tallet.
Etter å ha bygd opp porteføljen gradvis etter å ha blitt børsnotert i 1999 med «beskjedne» 165 milliarder dollar i forvaltningskapital, tilskrevet av selskapet selv til dets «styrkende forhold til globale institusjoner», ble BlackRock global fremtredende under subprime-lånekrisen 2007-2008, som kastet store deler av planeten inn i en langvarig resesjon, men gjorde kapitalforvalteren billioner av dollar rikere.
Mellom 2008 og 2009 steg BlackRocks forvaltningskapital fra 1,31 billioner dollar til 3,35 billioner dollar – en økning på 250%+ på ett år. BlackRock passerte 4 billioner dollar i 2014 og ble den største kapitalforvalteren i verden, og mer enn doblet formuen sin til 8,68 billioner dollar seks år senere i 2020, da Covid-«pandemien» feide over hele kloden.
BlackRocks tilsynelatende ustoppelige framgang og massive markedsmakt har blitt ledsaget av en rekke ubehagelige og svært ødeleggende forretningspraksis, inkludert:
Lobbyvirksomhet mot reguleringer som vil begrense profittvirksomhet for utviklingsland som er fanget i gjeldssykluser (et fenomen Blackrock selv foretrekker å referere til som «å låse opp inntektspotensial i høyrenteobligasjoner). I praksis har dette betydd tunge investeringer i gjeldsbyrden til land som Etiopia, Ghana, Sri Lanka, Surinam og Zambia, og å nekte dem gjeldslettelser, noe som sikrer at land melkes for titalls milliarder dollar i rentebetalinger lenge etter de har betalt ned den opprinnelige saldoen.
Kjøper opp titusenvis av hjem og andre boligeiendommer over hele USA via mellommenn fra 2008 og framover sammen med andre gribbefond som Blackstone, Vanguard og State Street, og gjør hele generasjoner av amerikanere til evigvarende leietakere som aldri vil få råd til å ha et eget hjem.
Delta i markedsmanipulasjon (noe som er slått fast av den italienske markedsvakthunden Consob i 2014 i en sak knyttet til BlackRocks 2011-dumping av en eierandel i UniCredit Bank, som BlackRock tilskrev en «teknisk feil»). Finansgiganten har blitt anklaget for lignende praksis i forhold til kryptovalutaer, inkludert Bitcoin, selv om dette ennå ikke er juridisk etablert av en regulator eller i retten.
Drive lobby overfor politikere (nesten 2,4 millioner dollar i føderal lobbyvirksomhet i USA i 2022) til fordel for selskaper under deres forvaltning og sikre gunstig regulering, beskatning osv.
Å tjene på COVID-19-pandemien i 2020-2023 gjennom investeringer i rett tid i teknologi- og helseaksjer – inkludert over 7% eierskap i vaksineprodusentene AstraZeneca, Pfizer og J&J, som bidro til å øke BlackRocks forvaltningskapital fra 7,43 billioner dollar i 2019 til 8 milliarder dollar. 2020, og $10 billioner+ i 2021.
Proittere på den amerikanske krigsmaskinen, fra kjøp av eierandeler i store forsvarsprodusenter inkludert Raytheon, Boeing og Lockheed Martin, til direkte innflytelse på USAs utenrikspolitikk – inkludert BlackRock og JPMorgans mye omtalte forpliktelse til å samle kapital til Ukrainas «gjenoppbygging» – en dårlig forkledd dekning for at landet systematisk plyndring i 2022. Bankene har fått makten til å drive Ukrainas utviklingsfond – som foreslår over 400 milliarder dollar i ‘investeringer’ i løpet av det neste tiåret.