Dette bør du vite om avtalen.
Mens alle var distrahert med Kamala Harris og Donald Trump, fikk den globale eliten akkurat det de ønsket. Den 22. september ble “Fremtidspakten” vedtatt av FNs hovedforsamling, og hovedstrømsmediene i den vestlige verden har så å si ignorert det som har skjedd. FN har sendt ut en pressemelding om saken som kan leses her.
Dessverre har det store flertallet av befolkningen i verden aldri hørt om “Framtidspakten”, og derfor var det svært lite offentlig debatt om hvorvidt vi burde vedta et dokument som legger grunnlaget for en ny “global verdensorden”.
Avtalen er tilgjengelig på nett, men knapt noen kommer til å lese den, og mange av de viktigste bestemmelsene er nedfelt mot slutten av det 56 sider lange dokumentet. Alle bør selvsagt ta seg tid til å lese dokumentet fordi våre ledere nettopp har forpliktet oss til en tvilsom global agenda som bokstavelig talt dekker alle tenkelige områder av menneskelig aktivitet.
Så snart “Framtidspakten” var formelt vedtatt, ble følgende publisert på FNs offisielle nettsted:
Verdens ledere vedtok i dag en pakt for fremtiden som inkluderer en Global Digital Compact, og en erklæring om fremtidige generasjoner. Denne pakten er kulminasjonen av en inkluderende, årelang prosess for å tilpasse internasjonalt samarbeid til dagens realiteter og morgendagens utfordringer. Den mest omfattende internasjonale avtalen på mange år, som dekker helt nye områder så vel som spørsmål som det ikke har vært mulig å enes om på flere tiår, tar først og fremst sikte på å sikre at internasjonale institusjoner kan levere i møte med en verden som har endret seg dramatisk siden de ble opprettet. Som generalsekretæren har sagt, “Vi kan ikke skape en fremtidig tilpasning for våre barnebarn med et system bygget av våre besteforeldre”.
Man skulle tro at den “mest omfattende internasjonale avtalen på mange år” ville skape overskrifter over hele kloden. Men det skjedde ikke.
FNs pressemelding erklærer også frimodig at Framtidspakten vil «legge grunnlaget» for en ny “global verdensorden”:
«Pact for the Future, Global Digital Compact, og erklæringen om fremtidige generasjoner åpner døren til nye muligheter og uutnyttede muligheter», sa generalsekretæren under sine bemerkninger ved åpningen av Fremtidens toppmøte. Presidenten for generalforsamlingen bemerket at pakten ville “legge grunnlaget for en bærekraftig, rettferdig og fredelig global orden – for alle folk og nasjoner”.
Pakten dekker et bredt spekter av spørsmål, inkludert fred og sikkerhet, bærekraftig utvikling, klimaendringer, digitalt samarbeid, menneskerettigheter, kjønn, ungdom og fremtidige generasjoner, og transformasjon av global styring.
En annen side på det offisielle FN-nettstedet forteller oss at «FN 2.0» handler om å skape “en moderne FN-familie”:
Halvveis gjennom 2030-agendaen er ikke verden i rute for å nå bærekraftsmålene. Det er ikke for sent å endre kurs hvis vi alle tenker nytt, fokuserer på nytt, og lader opp. “FN 2.0” innkapsler generalsekretærens visjon om en moderne FN-familie, forynget av en fremtidsrettet kultur, og styrket av banebrytende ferdigheter for det 21 århundre – for å sette turbo på vår støtte til mennesker og planeten.
Vi vil strebe mot denne visjonen med en kraftig fusjon av innovasjon, data, digital, framsyn og atferdsvitenskapelige ferdigheter og kultur – en dynamisk kombinasjon som vi kaller “Kvintetten av endring.” Det handler om utvikling mot mer smidige, mangfoldige, lydhøre og slagkraftige FN-organisasjoner.
Det høres trivelig ut, ikke sant? Hvem vil vel ikke være en del av en “familie”? Men sannheten er at agendaen de har tenkt å påtvinge oss alle ikke vil være hyggelig i det hele tatt.
Gjennom flere år har det blitt skrevet mye om hvor skumle FNs “bærekraftige utviklingsmål” egentlig er, og FN innrømmer åpent at “Framtidspakten” ble spesielt utformet “for å sette turbo på implementeringen av bærekraftsmålene”:
- Hele pakten er utformet for å sette turbo på implementeringen av målene for bærekraftig utvikling.
- Den mest detaljerte avtalen noensinne i FN om behovet for reform av den internasjonale finansarkitekturen slik at den bedre representerer og tjener utviklingsland, inkludert:
– Gi utviklingsland større innflytelse på hvordan beslutninger tas i internasjonale finansinstitusjoner;
– Mobilisere mer finansiering fra multilaterale utviklingsbanker for å hjelpe utviklingsland med å møte deres utviklingsbehov;
– Gjennomgang av statsgjeldsarkitekturen for å sikre at utviklingsland kan låne bærekraftig for å investere i fremtiden, med IMF, FN, G20, og andre nøkkelaktører som jobber sammen;
– Styrke det globale finansielle sikkerhetsnettet for å beskytte de fattigste i tilfelle finansielle og økonomiske sjokk, gjennom konkrete handlinger fra IMF og medlemslandene;
– og fremskynde tiltak for å møte utfordringen med klimaendringer, inkludert gjennom å levere mer finansiering for å hjelpe land med å tilpasse seg klimaendringer og investere i fornybar energi.
- Forbedre hvordan vi måler menneskelig fremgang, gå utover BNP for å fange opp menneskelig og planetarisk velvære og bærekraft.
- En forpliktelse til å vurdere måter å innføre et globalt minimumsnivå for beskatning på personer med høy nettoverdi.
- Når det gjelder klimaendringer, bekreftelse av behovet for å holde den globale temperaturstigningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå, og å gå bort fra fossilt brensel i energisystemer for å oppnå netto nullutslipp innen 2050.
Neste gang det skjer en stor global krise, vil du at FN skal kjøre showet og fortelle alle hva de skal gjøre? Nå har den globale eliten oppnådd målet sitt, og motstanden de møtte var knapt merkbar.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Nina Cappelen.