oss 100 kroner!
Ifølge ny lovendring, gjeldende fra 1 juli 2024[1] kan det å være uenig med staten kunne gi konsekvenser som skjulte tvangsmidler og straff.
Av Kristina Kirkhorn.
I følge punkt 9.4 (side 43) står det i dokumentene at:
Dermed trengs det ikke å være at såkalte medvirkere opptrer eller har avtale/kontakt med såkalt fremmed etterretning, det er nok å ha feil meninger som de politisk ukorrekte til enhver tid måtte inneha.
For å straffes trengs det kun at «2 forsett» oppfylles, og siden det ikke er nødvendig å ha avtale med eller opptre på vegne av fremmed etterretning, da er det nok at den såkalte «hovedpersonen» «bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen».
Det vil si at om en person farer med feil meninger og dermed bidrar til å kunne påvirke andres meningsdannelse eller beslutninger med eller uten egen oppfatning og/eller viten har det da oppfylt 1 forsett. Og “I tillegg må medvirkeren ha forsett om at vedkommendes egen handling bidrar til overtredelsen”, det vil si gjennom ytringer. Dermed er 2 forsett allerede blitt begått gjennom å ytre feil meninger, da det påstås at de kan “skade betydelige samfunnsinteresser.”
Det som er ekstremt problematisk er å konstant måtte vite hva disse “interessene” er til enhver tid, da dette konstant oppdateres og avgjøres av sittende politikere i tillegg til de avtaler og traktater de måtte signere uten å informere befolkningen (slik vi så ved endringene av IHR 2024 og nå FNs pact for the future). Ingen media ga dette særlig omtale eller den inngående kunnskap om hva Norge har underskrevet. Samtidig er lovbestemmelsen så vid at det kan omfatte alt.
Skjulte tvangsmidler
Det har blitt utgitt en bok[2] med en oversikt over hva skjulte tvangsmidler innebærer.
“Dette er den første boken som i sin helhet er viet det norske regelverket om skjulte tvangsmidler. Den gir først og fremst en oversiktlig fremstilling av de materielle og prosessuelle vilkårene for bruk av de skjulte tvangsmidlene:
– beslag, utleveringspålegg og ransaking med utsatt underretning- kommunikasjonsavlytting og annen kommunikasjonskontroll- romavlytting- dataavlesing- skjult kameraovervåking- teknisk sporing- sikringspålegg”.
Det å ikke kunne stille spørsmål, granske og/eller drive gravende journalistikk når det gjelder å kunne formidle dette om blant annet overnasjonale organisasjoner, traktater og avtaler viser heller at skyldspørsmålet om feil meninger hviler på de styrendes skuldre fremfor kritikerne.
Dialogpolitiet
Det er opprettet et dialogpoliti i Norge, deres oppgave er å forhindre at feil meninger forplanter seg i samfunnet.
Slik beskrives dialogpolitiet på Universitetet i Oslo sine nettsider:
“Annerledes, men alltid politi
Informantene ser seg som dialogeksperter og deler en felles kulturell identitet som «annerledespoliti» i kontrast til det «vanlige» politiet. De arbeider med forebygging, der andre arbeider med bekjemping. De arbeider med dialog der andre arbeider med kontroll. De arbeider med å tilrettelegge for ytringer der andre arbeider med å avdekke lovbrudd. Samtidig som de presenterer seg som et annerledes politi uttrykker de at de er «skikkelig politi». De er annerledes, men aldri noe annet enn politi”.[3]
Videre står det at:
“De ser seg som ytringsfrihetens beskyttere for ekstreme, men lovlige ytringer. De er opptatt av at et samfunn må tåle de kaotiske, de høylytte, de som krenker andre. De ser det som avgjørende at man som politi verner om ytringsfriheten også når det opplevdes som vanskeligst. Som en av dem sa, «Jeg er helt uenig med dem, men jeg skal kjempe for deres rett til å ytre seg».
Dette oppfattes mildt sagt forvirrende i forhold til den nye lovendringen, ikke minst provoserende, da vi ser hvordan ytringsfriheten er truet i alle vestlige land. Hvordan rolle vil dialogpolitiet inneha nå med denne nye lovendringen?
Sannhetsministeriet
Det er vedtatt at Norge skal ha et senter mot desinformasjon[4], da det skal bekjempe feil meninger. NRK skriver at
“Norsk presse vil etablere senter mot desinformasjon for å rydde opp i hva som er sant og ikke…”
Samtidig understrekes det at
“-De siste årene har trusler mot samfunnets felles faktagrunnlag økt…” og at nyhetsdirektøren i NRK Helje Solberg poengterer at: «- Vi må ta vare på det viktigste vi har, nemlig tillten til hverandre og demokratiet vårt».
Dermed er vi nå utsatt for et sannhetsministeri som til enhver tid vil fortelle oss hva som er sant, korrigere oss, samtidig vise vei til den eneste og egentlige sannhet. At noen måtte ha avvikende, altså feil meninger, eller inneha kritisk tankegang, vil kunne få varierende konsekvenser. Noen eksempler er sensur og fjerning av innlegg i sosiale medier, eller kanskje bli møtt av dialogpolitiet eller så kan det få større konsekvenser, som bruk av skjulte tvangsmidler utført av PST.
Historisk har feil meninger vært en utfordring mot de etablerte sannheter. Slik som NRKs artikkel poengterer er at sannheten skal til enhver tid styres av de myndigheter som avgjør dette og de vil med sitt senter mot desinformasjon passe på at samfunnet har et felles faktagrunnlag og eventuelt bli henvist til det nye sannhetsministeriet, til tross for at det kun alltid tar for seg den siste godkjente vedtatte sannhet, uansett hva som måtte komme frem.
Om du skulle være så uheldig å ytre en sannhet før den er offentlig godkjent, da kan det innebære bøter og fengsling i alt fra 1-10 år.
Dermed er det logisk å anta at opprettelsen av senter mot desinformasjon er en direkte konsekvens av lovendringen som ble innført 1. juli 2024, samtidig er dette noe endringene i WHOs internasjonale helsereglement (IHR) krevde, da de ønsket at alle motstridende stemmer ble slått ned på.
Hva som er sant og ikke vil alltid ha behov for å utfordres, men når et senter mot desinformasjon, dialogpolitiet og PST konstant vil følge med på og slå ned på de som måtte inneha feil eller annen oppfatning av hva som er sant, da har vi ikke lenger et demokrati, men et demokratur.
[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-42-l-20232024/id3021485/
[2] https://www.jus.uio.no/ior/forskning/publikasjoner/boker/20180809-skjulte-tvangsmidler.html
[3] https://www.duo.uio.no/handle/10852/98476
[4] https://www.nrk.no/nyheter/norsk-presse-vil-etablere-senter-mot-desinformasjon-1.17020680
