oss 100 kroner!
I min første artikkel om metanhemmere, Metanhemmere og klimaregnskap, satte jeg opp et klimaregnskap ved bruk av metanhemmere på norsk storfe, og viste at bruken av denne har null og niks å si for klimaet, på kort eller lang sikt.
Samtidig viste jeg at det ikke vil være praktisk mulig å bedrive noen form for reduksjon av ‘klimagasser’ i atmosfæren ved slike summer som metanhemmeren vil koste. Norge har i særklasse god råd og har for vane å kaste penger ut av vinduet uten å spørre hva landet får igjen for det.
For å akseptere bruk av metanhemmer på norsk storfe, må man a) være ute av stand til å regne på enkle tall, og b) være tilhenger av symbolpolitikk uten annen virkning enn at man ‘føler seg god inne i seg’.
Jeg sendte denne enkle faktaartikkelen ikke bare til steigan.no, men også til flere større nettsider som påberoper seg at de er spesielt engasjerte rundt norske finanser, altså E24, Dagens Næringsliv og Finansavisen. Ingen av dem var det minste interesserte. Heller ikke Nettavisen reagerte på en varslet merutgift på melk og melkeprodukter på flere milliarder, selv om de holder i gang en slags debattside, hvor det fabuleres rundt matpriser og matvarekjeder.
De skjønner altså ikke at norsk metanhemmer ikke vil utgjøre noe som helst for ‘klimaet’, men at dette vil utgjøre en forskjell for matvareprisene og derfor også inflasjonen.
I India koster en liter melk omkring 55 rupi. Det er ca 7 kroner, eller ca 28% av norsk pris. Dette reflekterer de gjennomsnittlige levekostnader i landet. Jeg fant en sammenligning mellom Delhi og Oslo, hvor man hadde regnet ut at kostnaden for samme levestandard i de to byene ville utgjøre 27,5% i Delhi i forhold til Oslo.
Istedenfor å bruke én milliard på metanhemmer i Norge kan altså samme effekt oppnås med 250-300 millioner ved å gi stoffet til indiske kyr. Da ville jo Norge spare 700-750 millioner på å oppnå samme tall i klimaregnskapet.
Det aner meg at Bovaer-produsentene ikke vil være like lykkelige for en slik tanke, for de regner med enorme inntekter fra salget i vestlige – og til dels dyre – land.
Imidlertid er der ett poeng disse metanhemmerdrømmende folkene ikke har tenkt på overhodet:
Den globale oppvarming sies å være forårsaket av utslipp som har kommet i gang etter den før-industrielle tid, altså et sted mellom 1850 og 1900. Omkring 1880 passerte antallet norsk storfe 900.000, og i 1900 var det over én million storfe i Norge, mot 900.000 i dag. Altså er antallet storfe i Norge det samme som før global oppvarming begynte, og kan derfor ikke ha bidratt til økningen av metan i atmosfæren.
Dette burde være selvsagt, men det bør kanskje sies enda mer eksplisitt: Norsk metanutslipp fra husdyrhold har altså vært i likevekt med naturen i før-industriell tid, og når metanutslippet er det samme eller litt mindre nå, blir det fortsatt tatt vare på av naturens egne mekanismer.
Mens antallet storfe har gått ned ti prosent, har antallet sauer gått ned med 30% og antallet geiter med 85% siden 1900. Dette frikjenner også disse husdyrene fra skyld i øket metankonsentrasjon i atmosfæren og dermed deres eiere bøndene fra innkjøp av Bovaer.
Metan er en forholdsvis ‘ny’ mekanisme for den globale oppvarmingen. Det er ikke så rart, for både i 2000, 2001 og 2004 gikk metanbeholdningen i atmosfæren noe ned. Metanøkningen i atmosfæren varierer dessuten mye mer pr år enn de ganske stabile ‘menneskeskapte’ utslippene. Dette forteller oss at der er andre mekanismer i naturen enn de ‘menneskeskapte’, som har større innflytelse på metan i atmosfæren.
Dette utfordrer det postulat som ligger til grunn for klimafrykten, at naturen har vært i likevekt inntil menneskeskapt aktivitet har ført til ubalanse. Et postulat som er en fantastisk begrunnelse for ekstremkapitalistene forretningsidéer, og som ødelegger for all annen aktivitet for å bevare naturen og rydde opp i naturødeleggelser på land og hav.
