oss 100 kroner!
Fra det tidspunkt en begynte å bore, sprenge T-bane under Nationaltheatret, skjønte man i styret på teateret at dette ikke var sunt for grunnmuren til teatret. Så allerede på 1970-tallet da jeg satt i styret en kort tid, forsøkte man å melde til Kulturdepartementet og Statsbygg at nå var det fare på ferde.
Dusjer, toalett og garderober lignet ikke grisen og ganske riktig: utstyrt med noen millioner kom det folk etterhvert som rettet på den verste invortes slum. Men hovedproblemet lot man stå som det gjorde: i sakte forfall og forvitring.
Jeg forsøkte å forklare dette i en melding i Aftenposten, men det ble ikke trykket enda jeg beviselig har bodd på det teatret i tiår. Da mistet jeg humøret på den saken og meldte meg på i Document med følgende forslag: Om man omdøpte Nationaltheatret til Oslo Internasjonale Teater ville det komme millioner umiddelbart.
Saken er den at den moderne teknokratiske generasjonen som styrer Norge er allergisk mot alt som har med «nasjonalt» å gjøre. En forsøkte seg med utrenskininger av Christian Kroghs hovedverk også.
Lars Roar Langslet var vel den siste kulturminister som faktisk hadde kunnskaper om norsk kultur og det er ikke noe du kan skaffe deg på 14 dager. Det er en livspasjon.
Vår indisk fødte kulturminister kan være et velment menneske men vet hun noe om norsk kulturhistorie? Under globalismen kan faktisk det være en bakdel. Nasjonal identitet og kulturer skal vekk, det har vært de europeiske globalistenes plan siden 1926 i Wien.
Først var det da Torbjørn Harr som stilte spørsmålet i Aftenposten forleden: Vil dere ha et Nasjonalteater? Det var jo et betimelig spørsmål og Mattis Herman Nyquist følger opp i dag 1 juni i samme avis om Oslo Nye Teaters nedleggelse.
«Teatrets skjebne er symbolet på en villet pulverisering av det norske scenekunstfeltet og norsk kulturliv. Det skjer usynlig, sakte og kraftfullt».
Dette er helt riktig. Og det ville være tidenes hykleri å snakke om mangel på penger. I forhold til innbyggertallet er det ingen stat i verden som gir så mye penger til krigsprosjekt som Norge. Sannsynligvis også når det gjelder verdens klima og reparasjon av statene som Nato har lagt i grus. I dette finnes det pasjon.
Geir Håøy som sjefer Kongeberggruppen og Åslaug Haga pluss krigspartiene på Tinget utgjør den aktuelle norske eliten inkarnert: hvordan bli enda rikere på krig og naturødeleggelser. «Kultur» hva er det? Har vi ikke Grand Prix og Champions League? Du kan se fotball 24 timer i døgnet på tv. Dette er globalismens frambrakte livstil og kultur. Mennesket skal være en konsument av dette og varer.
Et Nasjonaltheater med livets rett skal spre fruktbar uro i sinnene. Moderne politikere og makthavere ser med dyp skepsis på noe sånt. La heller Nasjonaltheatret og Det Nye Teater råtne og gå til grunne. Vi seirer på alle krigsavsnitt! Gjør vi ikke?
Det er det man tror og håper i det minste.
Denne artikkelen ble publisert av Derimot.no.
