Nei, Pollestad, kampen er ikke over

0
Av Romy Rohmann.

I dag debatteres og stemmes det over årets jordbruksavtale på Stortinget og det ser ut til at regjeringa får flertall for denne. En avtale som baserer seg på feil tallgrunnlag – en avtale som blåser opp bondens inntekt med ei normering slik at den ser 20% bedre ut på papiret enn det den i virkeligheten er. Fortsetter vi med et slikt tall grunnlag vil antakelig bondens inntekt raskere kunne være jamstilt med andre, men regjeringa vil ikke nå målet om økt sjølforsyning, nei – resultatet er fortsatt nedleggelse og avvikling av matproduksjonen i Norge.

Bondelaget hadde årsmøte (Bondeting) 12. og 13. juni og vi kunne lese at det var stående applaus på Bondetinget etter Pollestads innledning hvor han også sa:

Ingen regjering i verden har gjort mer for sine bønder enn oss.

Det blir ikke noen omkamp om tallgrunnlaget.

Han påpekte at fra dagens regjering tiltrådte har bevilgningene til jordbruket økt med tolv milliarder kroner eller 67 prosent.

Ingen andre sektorer har hatt en vekst som er i nærheten av dette.

I etterkant har det vært noen bønder som har gått ut og en av disse, Silje Åsnes Skarstein skreiv dette i et innlegg i Nationen 18. juni

Når ein sitter i eit rom og tenker at nesten alle andre er blitt gal, så er det som regel på tide å ta ein kikk i spegelen. For det er stor sjanse for at det er den du ser der som egentlig er litt sprø.

Etter å ha landa litt etter det merkelegaste årsmøtet eg har vert med på, nemlig Bondetinget, så har eg komt fram til konklusjonen at det ikkje var spegelbildet som var på viddene. Det var faktisk majoriteten rundt meg som var heilt på bærtur.

Vi røyste oss og gav trampeklapp for ein landbruksminister som la kampen om riktige tal og stor nok pott til alle bønder død! Eg røyste meg også, men eg skulder på stockholmsyndromet.

Her kan dere se Tor Jacob Solbergs (NBS) sin hilsen til Bondetinget. Spol fram til innslaget 8:19:50:

Den 19. juni skriver Nationen dette etter å ha snakket med Per Olaf Lundteigen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) trosser eget parti og oppfordrer bøndene til å fortsette kampen for «ærlige tall». – Av samvittighetsgrunner kan jeg ikke stille meg bak dagens tallgrunnlag, sier Sp-veteranen.

På tross av at både landbruksminister Geir Pollestad og Norges Bondelag har lagt kampen om nytt tallgrunnlag død, nekter Senterpartiets landbruksveteran Per Olaf Lundteigen å gi opp kampen for å få «ærlige tall».

Å presentere noe så spinnvilt og tro at folk skal slå seg til ro med disse tallene, er naivt. Vi har sagt i Hurdalsplattformen at norske bønder skal jamstilles med andre. Da må man sammenligne epler og epler. Det tallgrunnlaget vi har nå, sammenligner epler og poteter, sier Lundteigen.

Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag hadde møte den 13. juni og vedtok følgene uttalelse:

Nei, Pollestad, kampen er ikke over

Jordbruket er ikke et sysselsettingstiltak for bonden, men et verktøy for å sikre norsk sjølforsyning og det norske folks matsikkerhet. Da må vi ha ærlige tall å forhandle på.

Jordbruket har kjempet i årevis for å få forhandle egen inntekt på ærlige tall. Skal vi nå politikernes mål for jordbruket, må kartet stemme med terrenget.

Pollestad lovte å innfri ønsket om ærlige tall. Dessverre brøt han løftet. Til tross for at landbruket, som mange andre næringer, har byttet ut arbeidsinnsats med kapitalinnsats, aksepterer ikke regjeringa at den satsede kapitalen må kompenseres. Det finnes økonomiske standarder for beregning av kapitalavkastning. Pollestad vil ha oss til å feire litt høyere inntekt i dag, og glemme at vi ofrer framtidig inntjening.

Samtidig normerer regjeringa bondens inntekt med 20 % – altså blåser de opp inntekta til bøndene med 20 % «luftpenger». Dette påstår de skyldes at en del bønder ikke har maksimal profitt som mål.

Ønsker virkelig regjeringa bønder som setter inntjening foran alle andre hensyn, som matsikkerhet, miljøhensyn og dyrevelferd? Når vi bønder sier at vi ikke driver med jordbruk for pengenes skyld, er det ikke fordi dette er en hobby. Det er fordi det er en viktig jobb, selv om lønnsomheten er lav. Det betyr ikke at vi fortjener dårlig betalt.

Alt dette gjør at tallgrunnlaget, forhandlingenes kart, blir feil. Når kartet ikke stemmer med terrenget går man seg vill. Og det er kanskje det regjeringa ønsker at jordbruket skal gjøre? Gå seg vill i en mørk skog av tilsynelatende store tall og påstander om jamstilling? Det var ingen reell jamstilling i Meld. St. 11 (2023 – 2024). Det var bare påstander om teoretisk jamstilling på sviktende grunnlag. Gjennomsnittsbonden kan aldri bli jamstilt med denne beregningsmodellen. Bare normeringa alene gjør det umulig. Det at normeringa er i prosent og ikke i faktiske kroner, vil gjøre at det reelle inntektsgapet mellom bønder og lønnsmottagere øker for hvert år etter at regjeringas såkalte jamstillingsplan er fullført.

Pollestad har påstått at næringa har anerkjent beregningsmetodene, siden de utgjorde grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger. Sannheten er at staten sitter med bukta og begge endene i forhandlingene. I år var landbruket i realiteten gisler av systemet da Stortinget ikke klarte å samle seg mot regjeringas forfalskede kart. Staten nektet å ta utgangspunkt i noe annet enn regjeringas foretrukne beregninger. Dermed hadde jordbrukets gisselutvalg bare to muligheter: forhandle på feil grunnlag, eller bli erklært «ikke forhandlingsdyktige» av staten.

Selv om vi i år ble tvunget til å forhandle på feil tallgrunnlag, betyr det ikke at vi aksepterer dette grunnlaget eller mener det er rett. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil fortsette å kjempe for ærlige tall til framtidige forhandlinger. Vi håper resten av næringa vil stå sammen med oss i denne kampen, og si tydelig «NEI!» til regjeringas tallgrunnlag. Vi ber også om at andre som ønsker norsk mat står sammen med oss, skulder ved skulder for maten vår. For nå, kanskje mer enn noen gang, trenger bonden Norge og Norge bonden.

Næringskomiteen har behandlet årets jordbruksoppgjør og slik det nå ser ut har regjeringspartiene fått støtte av KrF, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Venstre.

Denne uka er det Stortinget som skal si de siste ordene om årets jordbruksavtale. I dag, torsdag debatteres avtalen, og til slutt skal partiene votere.

Det er ventet at jordbruksavtalen vil få flertall.  SV, Høyre og Frp har derimot varslet at de vil stemme imot.

Forrige artikkelVasallstaten Sverige viser seg fram på TV
Neste artikkelHold fokus: Kjemp for ytringsfriheten