Folkehelt eller folkemorder?

0
Bakgrunnsbilde: fakkelmarsj til ære for nazikollaboratøren Stepan Bandera i Kiev. Innfelt: overskrift fra New York Times.

I Ukraina regnes han offisielt som en folkehelt. I nabolandet Polen har nasjonalforsamlingen vedtatt at han sto bak et folkemord.

Av Lars Birkelund.

Hvem? Stepan Bandera, som samarbeidet med Hitler om å drepe jøder, polakker og russere. Derfor er det naturligvis ikke alle ukrainerne som liker ham, særlig ikke russerne i Øst-Ukraina og på Krim. Så det ga seg sjøl at de ville gjøre opprør etter at USA/NATO/EU klarte å få banderister i regjering i Ukraina etter kuppet i 2014. Mer om det etter hvert.

Jørn Holm-Hansen har bidratt til å opplyse om Bandera og ukrainsk nasjonalisme i Klassekampen i det siste, i debatt med Kateryna G. Pedersen, som synes å være en norsk/ukrainsk banderist. Jeg våger to lange utdrag fra hans artikler. 6. juni skrev han:

«Kateryna G. Pedersen skal ha honnør for sin utrettelige innsats for Ukraina i Klassekampens debattspalter. Men 14. mai gjør hun seg skyldig i noen overforenklinger.

Temaet er det rødsvarte flagget som dukket opp i årets 1. mai-tog i Oslo. Dette flagget brukes ved siden av det blågule i dagens Ukraina. Det henger for eksempel både utenfor og inne i offentlige bygninger. Når det brukes utenfor Ukraina, er det mange som stusser. Noen stusser fordi flagget er ukjent for dem, andre fordi de vet hva det står for.

Flagget ble først tatt i bruk i 1941. Året før hadde OUN – Organisasjonen av ukrainske nasjonalister – splittet i to fløyer. Den mest voldelige av dem ble ledet av Stepan Bandera, og kalte seg OUN-B. Det var de som innførte det rødsvarte flagget som samlingsmerke for sin fløy.

OUN ble opprettet i Wien i 1929. Det ideologiske grunnlaget deres var såkalt «integral nasjonalisme», altså total etno-nasjonal ensretting og terror. De var også tilhengere av «nasjonal solidarisme» etter ­mønster av den italienske fascismen.

Utover på 1930-tallet gjennomførte OUN en rekke terroraksjoner i det som da var det østlige Polen, i og rundt byen Lwów, dagens Lviv. Dette området var etnisk sammensatt. I byene bodde det stort sett polakker og jøder, på landsbygda stort sett ukrainere.

OUN var bitre for at ukrainerne ikke hadde fått en stat slik som så mange andre fikk etter den første verdenskrigen. Årsaken, mente de, var at de hadde vært for milde mot de ikke-ukrainske folkeslagene i det som ble Øst-Polen.

OUNs mål var å renske området for ikke-ukrainere og opprette et uavhengig Vest-Ukraina, som så skulle frigjøre sovjetrepublikken Ukraina og bli en forent, selvstendig stat (…)
Sett i lys av denne historien blir det for enkelt når Kateryna Pedersen kaller det rødsvarte flagget et symbol på frigjøringskamp. Det var jo mer regelen enn unntaket i Europa at nasjonalistiske grupper ytterst til høyre gikk i kompaniskap med Nazi-Tyskland for å oppnå «nasjonal selvstendighet». Her til lands var Vidkun Quisling en som argumenterte sånn.

Mener Pedersen virkelig at OUN-B sto for helt greie politiske standpunkter?

Vi som av hele vårt hjerte og sinn støtter Ukraina i den pågående krigen, må forholde oss til kjensgjerninger. Det er ikke solidarisk å feie problemer under teppet. Bandera-kultusen og veivingen med det rødsvarte flagget er og blir problematisk. Ikke noe å ta med seg inn i Europa.

Selv har jeg gått med ukrainerne i 1. mai-toget siden 2022, men i år betakket jeg meg og havnet bak en miljøparole. Neste år håper jeg på en rein og blågul seksjon i toget. Jeg stiller».

15. juni skrev Holm-Hansen:

«UPA – altså Den ukrainske opprørshæren – ble opprettet i 1941 av den mest voldelige delen av den ukrainske nasjonalistbevegelsen, den delen som ble ledet av Stepan Bandera og het OUN-B. I månedene før den tyske invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941, lot nazistene Bandera opprette en hæravdeling.

De rykket fram sammen med de tyske styrkene inn i Volhynia og Øst-Galicja. Disse områdene hadde vært en del av Polen fram til 1939 da Sovjetunionen okkuperte dem. Fra gammelt av hadde dette vært polsk land, og etnisk sammensatt. Her bodde det polakker, jøder og ukrainere.

Pedersen peker på et viktig moment i innlegget sitt: Det polske styret i Volhynia og Øst-Galicja i mellomkrigstida var undertrykkende. Særlig rammet dette de lokale ukrainerne. Undertrykkelsen var basert på etnisitet, men også klasse. Ukrainerne var i all hovedsak jordløse bønder under polske godseiere.

Hva var så løsningen, slik Bandera så det? Jo, etnisk rensing . Det flerkulturelle Øst-Polen skulle bli et mono-etnisk Vest-Ukraina. For å oppnå dette, deltok OUN-B i de nazistiske mordene på jødene i området og sto selv bak massakrene på polakker i 1943–44 (…)

Pedersens innlegg går ut på å framheve formildende omstendigheter bak OUN-Bs framferd. Da peker hun på målet, som var et suverent Ukraina. Hun sier fint lite om hva slags Ukraina eller midlene , som jo er det kontroversielle her (…)

I land som Ukraina og Polen er det en rød tråd i minnepolitikken at egen nasjon har vært et offer for andre nasjoner. Statlige institusjoner får i oppgave å definere ofre, helter, svikere og overgripere. I Ukraina er Bandera Helt av Ukraina siden i 2006. I Polen har nasjonalforsamlingen vedtatt at han står bak et folkemord.

Hvorfor man har valgt en av de mest kontroversielle figurene i ukrainsk historie som nasjonalhelt, er meg en gåte. Ikke minst fordi det jo stiller Ukraina i et underlig – og ufortjent lys – som «soft on nazism»».


Jørn Holm-Hansen er blant annet leksikonforfatter for Store Norske Leksikon. Jeg er naturligvis enig med ham i at det er dumt å velge en fyr som Bandera som nasjonalhelt. Men våre veier skilles når han likevel ønsker å gi våpen til dagens ukrainske banderister.

NRK 6. mars 2014 om den regjeringen som kom til makta etter et vestlig-støttet kupp:

«Mange av representantene Brende (daværende utenriksminister Børge Brende, min bemerkning) snakker om har bakgrunn fra de ytterste høyre og har vært med å etablere fascistiske og nazistiske organisasjoner (….)

I Europeisk målestokk ligger Svoboda langt til høyre og lenger til høyre enn Jean Marie Le Pens franske Front National, sier seniorforsker Jakub Godzimirski ved NUPI til NRK.
Visestatsminister Oleksandr Sych, forsvarsminister Ihor Tenyukh,
landbruksminister Igor Shvaika og miljøvernminister Andrej Moknyk er alle medlemmer av det tidligere nasjonalsosialistiske partiet. Partiet ble opprinnelig grunnlagt som det Nasjonalsosialistiske partiet SNPU i 1995 med klare referanse til Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske naziparti (….)

I 1999 etablererte de en paramilitær gruppe som kalte seg «Ukrainas patrioter» som blant annet hadde et svastikalignende symbol. Gruppen ble senere kastet ut av Svoboda i 2004 i forbindelse med reformeringen av partiet. Men fortsatt deltar mange av partiets medlemmer på arrangementene til «Ukrainas patrioter».»

https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709

Ingen bør være forundret over at det ble krig i Ukraina med sånne folk i regjering. Men hvordan kunne Solberg, regjeringen og Stortinget finne på å støtte så ytterliggående krefter, og fortsette å gjøre det den dag i dag? Finnes det klarere bevis på at norske politikere er uansvarlige, for å si det pent?

Hvordan fikk Stepan Bandera en sånn status i Ukraina? Fordi USA/NATO/EU dyrket fram sånne ukrainere, ofte kalt banderister, blant annet gjennom sine NGOer, som klandret Russland for alle problemene Ukraina hadde (slik Hitler skyldte på jødene). Og etter kuppet i 2014, som de støttet, klarte de å få noen av banderistene i regjeringen (det samme skjedde i og for seg etter Oransjerevolusjonen i 2004, men det ble delvis reversert under Janukovitsj, 2010-2014). Siden da har det i praksis blitt umulig å få banderistene ut av ukrainske regjeringer, som forbyr reell opposisjon. Og fordi banderistene har mektige venner i Vesten.

Ukraina hadde ikke noe lett utgangspunkt da landet fikk uavhengighet fra Sovjetrussland i 1991, blant annet fordi dette geografiske området siden 1300-tallet har vært underlagt flere forskjellige land/datidens stormakter, og vært splittet av religion; grovt sett katolske områder i vest og russiskortodokse områder i øst.

Det fantes likevel en slags ukrainsk stat i 19 år på 1600-tallet, på et mye mindre område enn dagens Ukraina, mens staten Ukraina av i dag skyldes beslutninger tatt av Sovjetunionen. Det inkluderer at vestlige deler av Russland ble del av Ukraina tidlig på 1920-tallet. Etter andre verdenskrig, ble Ukraina, som del av Sovjetunionen, betydelig utvidet i vest med områder som tidligere tilhørte Polen. Og i 1954 fikk Ukraina tilført Krim, også det som følge av en sovjetisk beslutning, men uten at befolkningene i disse områdene ble spurt.

Beslutningen om løsrivelse fra Sovjetrussland var det imidlertid Ukraina som tok. Men det skjedde altså på et tidspunkt da Ukraina var på sitt største, grunnet beslutninger tatt av Sovjetunionen på et tidspunkt da man ikke ante at Ukraina ville bli selvstendig og uten at befolkningene i dagens omstridte områder fikk uttale seg gjennom folkeavstemninger.

Med dette som utgangspunkt skulle altså ukrainerne bygge en nasjon i 1991. Men hvordan? Historien har vist at det er mulig, selv med grenser andre har bestemt. Men en stat er ikke det samme som en nasjon. Hvordan bygge en nasjon på et så stort territorium (ca 600 000 kvadratkilometer, Europas nest største etter Russland) med en befolkning som i 1991 var på rundt 45 millioner i tillegg til at den var splittet?

Da bør man føre en politikk som samler folket, ikke dyrke gammelt hat. Men «Stalintidens terror på 30-tallet skapte grobunn for et intenst hat mot russerne som holdes ved like den dag i dag». Dette fortalte Hans-Wilhelm Steinfeld da han var i Ukraina i 2004 under den såkalte Oransjerevolusjonen. https://www.nrk.no/urix/_enna-har-ikke-ukraina-gatt-til-grunne_-1.523849  Ja, Stalin drepte mange ukrainere, men han drepte også mange russere og ikke minst tyskere. Dessuten døde Stalin i 1953 og han var fra Georgia, ikke Russland.

En del ukrainere fortsatte altså å dyrke hat mot russere mer enn 50 år etter Stalins død. Og det var slike ukrainere Vesten støttet, da som nå. Så kan man si at ukrainere har større grunn til å hate russere i dag. Men hva kom først, høna eller egget?

«Død over russerne», lærer ukrainske barn å synge på sommerleir, fortalte A-magasinet/Aftenposten 8. september 2016. Er det en måte å bygge en nasjon på? Hva med å reise statuer og oppkalle veier, plasser og gater etter Bandera og andre fascister, indoktrinere barn til å hate russere mm, er det nasjonsbygging? Kun hvis man ønsker en etnisk renset stat.

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/p4QrW/doed-over-russerne-synger-ukrainske-barn-paa-sommerleir

Forrige artikkelFor frihet og fred
Neste artikkelØstfrontens D-dag