Østfrontens D-dag

0
Sovjetiske soldater i Polozk, Hviterussland, 4. juli 1944. Propagandaplakat til høyre feirer gjenerobringen av byen og oppfordrer til frigjøring av Østersjøen fra nazistisk tysk okkupasjon. (Wikimedia Commons, Public domain)

Mens de allierte i vest invaderte Normandie 6. juni 1944, minnes John Wight Den røde armés koordinerte operasjon for å knekke den tyske motstanden i Europa.

Av John Wight – 6. juni 2024

Operasjon Bagration – som Den røde armé slapp løs 22. juni 1944, var Østfrontens D-dag. I omfang, størrelse, skala og innflytelse var det en våpenbragd uten sidestykke i andre verdenskrig.

Avgjørende var at Overlord (D-dagen) – som de vestlige allierte mønstret 6. juni 1944 – og Bagration, ble planlagt og gjennomført som en del av en koordinert innsats fra den store alliansen, for å brekke ryggen til den tyske motstanden i Europa. Dette med en besluttsomhet som var like stor fra sovjeterne, britene og amerikanerne, om å tvinge frem en betingelsesløs kapitulasjon fra Hitler-Tyskland.

I sin autoritative bok, Stalin’s Wars, avslører Geoffrey Roberts at:

«Sovjetiske planer for Operasjon Bagration var tett koordinert med angloamerikanske forberedelser for lanseringen av den etterlengtede andre fronten i Frankrike. Sovjet ble informert om den omtrentlige datoen for D-dagen i begynnelsen av april, og den 18. april sendte Stalin et telegram til Roosevelt og Churchill for å informere dem om at «som avtalt i Teheran, vil Den røde armé starte en ny offensiv samtidig for å gi maksimal støtte til den angloamerikanske operasjonen».

Selv om begge operasjonene var av enorm militær og strategisk betydning, overskygget Bagration Overlord i omfang og innvirkning. Lansert tre uker etter D-dagen, på treårsdagen for nazistenes invasjon av Sovjetunionen i 1941, begynte den med luftangrep på fiendens artilleristillinger og konsentrasjoner, styrt av partisanenheter som operererte bak tyske linjer. Hovedoffensiven begynte 23. juni langs en 800 kilometer lang front som involverte nærmere 2 millioner soldater.

Operasjon Bagration ble utformet for å gjennomføre fullstendig frigjøring av sovjetisk territorium fra nazistene og ødelegge Wehrmacht som en reell kampstyrke i øst. Den oppnådde alle disse tre målene og mer.

Som den britiske historikeren og forfatteren David Reynolds påpeker:

«På fem uker rykket Den røde armé frem 720 kilometer, kjørte gjennom Minsk til utkanten av Warszawa og rev innvollene ut av Hitlers Armégruppesenter. Nesten 20 tyske divisjoner ble totalt ødelagt og ytterligere 50 alvorlig tilredt – en enda verre katastrofe enn Stalingrad».

Han fortsetter:

Photo av Vasily Grossman publisert i tidsskriftet Ogonyok i 1941. (Wikipedia Commons, Public domain)

«Denne fantastiske sovjetiske suksessen skjedde mens Overlord fortsatt satt fast i hekkene og småveiene i Normandie».

Den berømte sovjetiske journalisten og forfatteren Vasilij Grossman beskrev med sedvanlig styrke og kraft det menneskelige tapet på grunn av den sovjetiske offensiven:

«Lik, hundrevis og tusenvis av dem, brolegger veien, ligger i grøfter, under furutrærne, i det grønne kornet. Noen steder må kjøretøy kjøre over likene, så tett ligger de på bakken».

Til tross for koordineringen av Operation Bagration med D-dagen, og til tross for førstnevntes ubeskrivelige militære og strategiske betydning, ble den ikke nevnt en eneste gang under 75-årsmarkeringene for D-dagen i Nord-Frankrike i 2019. En slik grell og samvittighetsløs utelatelse står som bare ett av mange skammelige eksempler på historisk hukommelsestap fra vestlige regjeringer og ideologer de siste årene – folk som er mer opptatt av å politisere historien enn de er av å respektere den.

Tapperheten og motet til de 156 000 soldatene som gikk i land på strendene i Normandie den 6. juni 1944, er det ingen tvil om, heller ikke de tusenvis av sjømenn, flyvere og luftbårne tropper som også deltok i landgangen. Faktisk var og vil Operation Overlord trolig forbli det største amfibiske militære angrepet som noen gang er iverksatt, og også det mest vellykkede.

Når det gjelder dens ambisjoner, planlegging og koordinering av de kombinerte, militære styrker fra de mange involverte landene, har den virkelig den plass i militærhistorien som den fortjener. Ingen ringere enn den sovjetiske lederen Josef Stalin forsto viktigheten og prestasjonen til Overlord, som han la ut i et gratulasjonstelegram til Roosevelt og Churchill på den tiden:

«Som det framgår har landgangen, planlagt i en storslagen skala, lyktes helt. Mine kolleger og jeg kan ikke annet enn å innrømme at krigshistorien ikke kjenner noe lignende tilfelle ut fra dens omfang, dens enorme unnfangelse og dens mesterlige utførelse».

Et bilde som inneholder klær, person, Menneskeansikt, konstruksjon

Automatisk generert beskrivelse
Fra venstre: Stalin, Roosevelt og Churchill i søylegangen til den sovjetiske ambassaden under Teheran-konferansen i november 1943. (Wikimedia Commons, Public domain)

Spol historien fremover, over syv tiår med den elendige kvaliteten på statsmannskunst i Vesten, med det åpne bruddet på ånden i den store alliansen mellom øst og vest, som er nedfelt i Stalins telegram, har aldri vært mer beklagelig.

Forestillingen om at mennene som ga sine liv på D-dagen, og deretter over hele Europa på vei mot krigens slutt i 1945, gjorde det for å skape et kontinent avhengig av Washington og i frykt for Moskva, er absurd. Ødeleggelsene som Russland led i krigen, omfanget av de påløpte tapene landet opplevde, krever respekt og ærbødighet av alle som er interessert i å trekke de riktige lærdommene fra denne episke kampen av verdenshistorisk betydning.

Et Europa frigjort fra fascismen, men splittet av en kald krig etterpå, minner oss om at selv om så mye ble ofret og vunnet av så mange under krigen, ble så mye kastet bort og tapt av så få etter den.

Operation Bagration og Operation Overlord bør aldri snakkes om separat. Begge ble utkjempet på samme stadium i krigen, av en stor allianse som inneholdt kimen til en fremtid som, hvis den hadde skjedd, ville ha rettferdiggjort omfanget av det offer som var nødvendig for å komme seirende ut.

Det siste ordet går til Vasilij Grossman:

«Nesten alle trodde at det gode ville seire, at ærlige menn, som ikke hadde nølt med å ofre livet, ville være i stand til å bygge et godt og rettferdig liv».

Amen til det.


John Wight, forfatter av Gaza Weeps, 2021, skriver om politikk, kultur, sport og alt annet. Vennligst vurder å tegne et abonnement på hans Medium-nettsted.

Denne artikkelen er fra forfatterens Medium-nettsted.

The D-Day of the Eastern Front

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Forrige artikkelFolkehelt eller folkemorder?
Neste artikkelIsraels militære sjokkert av Hezbollahs dronevideo
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.