oss 100 kroner!
Hvordan havnet vi der at en EU-kommissær fra Estland føler seg overordnet norske ministre i viktige spørsmål om norsk fornybar energi? Dette skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC Nyheter.
I mars fikk EU-kommissær Kadri Simson en flytur over Telemark for med egne øyne å se norske vannkraftmagasiner som EU-markedet tar for seg av. Vert på turen var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Så gikk det bare noen dager før Simson skrev brev fra Brussel og truet den norske regjeringen med straffetiltak dersom Norge ikke innfører EUs fornybardirektiv innen to frister.
Denne uka gikk den første fristen ut, nemlig at et utkast til beslutning skal foreligge. Og senest 13. august skal beslutningen være fattet.
Brevet sendte Simson vel vitende om at et av partiene i regjeringen, Senterpartiet, er motstander av å innføre fornybardirektivet, som er en del av en omfattende ny lovpakke EU vil ha innført i EØS-avtalen, kalt «Energipakke 4», eller «Ren energi-pakken».
Vi har omtalt virksomheten til denne Kadri Simson før:
EUs energikommissær: – Det blir nye utenlandskabler
EU truer Norge med sanksjoner hvis vi ikke godtar kraftpakke
Kadri Simson mislyktes som politiker i Estland da hun tapte kampen om ledelsen i sitt eget parti.
Kadmi mislyktes i kampen om å bli leder i det estiske Senterpartiet. I 2017 forsvarte hun den tidligere styrelederen i HKScan, Teet Soorm, da han ble arrestert og tiltalt for hvitvasking av penger. Estland har forresten blitt det Financial Times beskriver: How Estonia became centre of Danske money-laundering scandal.
(HKScan Oyj (Nasdaq Helsinki: HKSAV) er en finsk produsent av kjøttmat og -produkter, men i dag inkluderer produktutvalget også ferdigmat og kjæledyrfôr. Det er basert i Turku. På 1990- og 2000-tallet siktet selskapet – da kjent som HK Ruokatalo Oy – seg mot det internasjonale markedet, og kjøpte opp kjøttproduksjonsselskaper rundt Østersjøen: I Sverige, Polen, Estland, Latvia og Litauen – inkludert svenske Scan AB i 2007, noe som resulterte i i selskapets moderne navn.)
Les også denne analysen av The Incapable Kadri Simson.
Men Simson ble reddet av gonggongen, og ble hentet opp til kommisjonen av von der Leyen og der ble hun gitt den mektige rollen som energikommissær.
Denne inkompetente og tvilsomme apparatsjiken er det som nå har fått makt til å true Norge med «konsekvenser».
Og naturligvis har hun begynt å opptre på møter i World Economic Forum, slik som deres energiministermøte i Riyadhi april.
Energipakka vil knytte Norge enda sterkere til EU
Pakka vil vikle markedet for Norges kraftproduksjon enda tettere i EUs garn.
Arbeiderpartiet ønsker å la saken gå sin gang og innføre direktivet. I april åpnet så Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad for å godta deler av EUs 4. Energipakke, nemlig fornybardirektivet.
Men 8. mai kom kontrabeskjed fra partileder Trygve Slagsvold Vedum. Ingen biter av Energipakke 4 skal innføres.
Ingen kan herse slik med Sveits som de gjør med Norge
Ingen EU-kommissær flyr over Sveits og pålegger dem sine direktiver. Og sveitserne slipper unna med under en femtedel av det EU henter ut av norske skattebetalere i «EØS-kontingent», skriver Thomas Vermes i ABC Nyheter.
Vermes møtte professor Heinz Hauser ved handels-universitetet i St. Gallen i 2003.
Mens forhandlingene pågikk mellom EU og både Sveits og Norge, hevdet han hardnakket at Sveits ville komme mye bedre ut enn Norge i disse forhandlingene om utviklingsbistand.
Hvorfor? Fordi de sveitsiske forhandlerne hadde en langt sterkere forhandlingsposisjon enn de norske. EU visste utmerket godt at i Sveits var det folket som avgjorde om avtalen var god nok eller ikke. I Norge var det en EU-vennlig politisk elite.
Det gikk som han sa, noe vi ser klart også i dag. I desember ble EU og Norge enige om norske bidrag på ca. 3,17 milliarder euro i løpet av en ny sjuårs-periode fra 2021-2028. De tilsvarer 5,3 milliarder kroner i året. Og Sveits? De har inngått en tiårig avtale på til sammen 1,3 milliarder sveitser-franc, tilsvarende 1,56 milliard norske kroner i året.
Det er naturligvis EØS som gir EU den makta over Norge, og den er innført av makteliten i Norge, og da først og fremst Arbeiderpartiet. Ikke-valgte overklasseteknokrater som Ursula von dey Leyen og Kadri Simson hadde ikke hatt noen makt over oss, hvis ikke norske politikere hadde forrådt sitt eget folk og gitt dem det.
