«Tidligere var jeg velkommen i mange medier, men det er lenge siden»

0
https://groven.no/rolf/bilder/syttende_mai_en_avreise/
Rolf Groven: 17. mai 2005. En avreise (2005)
Av Jan Hårstad.

Bemerkning om Document.no

Det jeg liker ved Document er at det er mange fortvilte og desperate mennesker som skriver der. Det har også jeg gjort i årevis og redaksjonen er flink til å plassere mine kommentarer aller nederst på kommentarfeltet i håp om at leserne ikke kommer så langt i fordervelse.

Men som situasjonen er i EU-Nato zonen nå skal absolutt alle alternative blogger, media, knuses. I gamle dager var jeg velkommen både i Dagbladet og Klassekampen, men det er snart uminnelige tider tilbake.

Det som er gjennomgangstemaet i kommentarfeltet på Document er at Norge trenger en politisk oppvåkning. Ut av EØS og ut av grønningen.

Men da begynner Document-folket å speide etter noen norske partier som kan være en kraft mot utsalget og globaliseringen av Norge.

Forslagene kan være alt fra Erik Selles Konservative til Norgesdemokratene og FRP.

Det alle på Document klamrer seg til er et Norge fra omkring 1960-tallet som ennå ikke var blitt en supermakt i olje og gass og som fremdeles kunne leke nasjonal politikk under Nato. I mer enn noe fora jeg vet om har Eidsvoldverket av 1814 og Jacob Sverdrup, overlevd på Document. Knapt noen ser for seg andre politiske redskap enn nasjonalparlamentarisme.

Men allerede for 10-15 år siden ble alle nasjonale parlament i EU ombygget til å beskjeftige seg med lokale og kommunale problem. De statene i EU som våget seg frampå med tradisjonell nasjonal politikk, så som Ungarn og Slovakia, ble utsatt for utpressing økonomisk og politisk.

Noe sånt er helt unødvendig i Norge da all vår elite har jobbet på spreng for å bli et EU-mønsterland. De velstående har blitt rikere på fjellvind, havvind og  gruvedrift og våre hav og fjorder kan forsøples – bare EU-borgerskapet tjener penger på det.

Ved siden av Eidsvoldromantikken er det forestillingen om at USAs 14 autonome baser i Norge bidrar til vår nasjonale sikkerhet og avskrekker disse barbariske russerne. Her har da Document lansert en STEIRO som sin geopolitiske guru og hans synspunkter har mange følgere i kommentarfeltet. For fremdeles er det slik på Document at USA er en slags sivilisasjonsbærer og bare TRUMP kunne vinne valget i november 2024, ville verdensfreden være sikret og det meste kunne fortsette som før. Takk store Gud.

I Israel-Palestina konflikten er man gnistrende hatefull mot palestinere og Hamas. Og store høvding er Netanyahu som blir pepet ut hvor han enn beveger seg.

Oppfatningen på Document var at den foraktelige lille terrorgruppen Hamas ville bli knust til pinneved av sivilisasjonsbærer Israel. Nå henger denne ønsketenkningen i lufta og forvirring sprer seg: blir ikke Hamas knust som Netanyahu lovet?

Altfor mange på Document lever dessverre i en ganske allminnelig norsk provinsverden hvor ønsketenkning og synsing dominerer.

Kan det bli noen endring på dette? 

Skal det bygges en norsk «oppvåkning» forutsettes at det finnes et miljø for sannferdig realistisk tenkning. Kommentariatet på Document tror de har funnet dette der, men her er det faktisk en ny variant av den ønsketenkning som hersker i Norge.

Den oppvåkning som Document-folket ønsker seg, forutsetter at de tar et kritisk oppgjør med den massive håp og tro-mentaliteten som documents redaksjon står for.

Forrige artikkelEn EU-kommissær fra Estland mener at hun kan kommandere norsk energipolitikk
Neste artikkelDen internasjonale domstolen vil arrestere ledere for Israel og Hamas
Jan Hårstad
Jan Hårstad er en norsk skuespiller. Han debuterte som Orm i Kristin Lavransdatter i sin elevtid ved Trøndelag Teater i 1960. Hårstad var ansatt her i 1964–1966, ved Rogaland Teater i 1966–1968 og ved Nationaltheatret fra 1968, avbrutt av fire sesonger ved Fjernsynsteatret i tillegg til gjesteroller ved teatre rundt om i landet. Hårstad har spilt i et stort klassisk og moderne repertoar. Han deltok i Nationaltheatrets oppsøkende gruppeteatervirksomhet i stykkene Svartkatten og Pendlere.