oss 100 kroner!
To tiår etter at de ble torturert av amerikanske militære kontraktører i det beryktede Abu Ghraib-fengselet nær Bagdad, får tre irakiske ofre endelig sine saker opp for retten i neste uke, da en føderal domstol i delstaten Virginia tar opp en sak de reiste under George W. Bush-administrasjonen.
Av Brett Wilkins / Common Dreams
Saken ble først anlagt i 2008 under Alien Tort Statute – som tillater ikke-amerikanske borgere å saksøke for menneskerettighetsbrudd begått i utlandet – av Center for Constitutional Rights – Senteret for konstitusjonelle rettigheter (CCR) på vegne av tre irakere. Mennene ble utsatt for tortur regissert og begått av ansatte i CACI, et Virginia-basert firma innenfor tjeneste- og informasjonsteknologi. Selskapet ble hyret inn i 2003 av Bush-administrasjonen for å oversette og lede avhører i Irak under den ulovlige USA-ledede invasjonen og okkupasjonen.
Saksøkerne Suhail Al Shimari, Asa’ad Zuba’e og Salah Al-Ejaili anklager CACI for å ha konspirert for å begå krigsforbrytelser, inkludert tortur i Abu Ghraib, hvor mennene ble påført beinbrudd, utsatt for elektriske støt, seksuelle overgrep, ekstreme temperaturer og drapstrusler i hendene på sine amerikanske avhørere.
«Denne rettssaken er et kritisk skritt mot rettferdighet for disse tre mennene som endelig vil få dagen sin i retten. Men de er de heldige, skrev Sarah Sanbar, en Irak-forsker ved Human Rights Watch denne uken. «For de hundrevis av andre overlevende som fortsatt lider av tidligere overgrep, er det lite mulighet for rettferdighet».
«Den amerikanske regjeringen bør gjøre det rette: Ta ansvar for sine overgrep, tilby en unnskyldning og åpne opp for oppreisningen som har blitt nektet dem i altfor mange år», la Sanbar til.
Amerikanske militære etterforskere fant at ansatte i CACI og Titan Corporation (nå L3 Technologies) torturerte irakiske fanger og oppmuntret amerikanske tropper til å gjøre det samme. Dusinvis av fanger i Abu Ghraib døde i amerikansk varetekt, noen av dem som et resultat av å ha blitt torturert til døde. Abu Ghraib-fanger ble utsatt for tortur, alt fra voldtekt og angrep med hunder til å bli tvunget til å spise svinekjøtt og ta avstand fra islam.
I rapport fra mai 2004 konkluderte generalmajor Anthony Taguba med at flertallet av fangene i Abu Ghraib – Røde Kors anslo 70-90 % – var uskyldige. I tillegg til tusenvis av menn og gutter, ble noen kvinner og jenter også fengslet der som forhandlingskort ment å få ettersøkte opprørere til å overgi seg. Noen av dem sa at de ble voldtatt eller seksuelt misbrukt av sine amerikanske fangevoktere; mindre kjente Abu Ghraib-bilder viser kvinner som blir tvunget til å avsløre sine intime kroppsdeler. Noen kvinnelige internerte ble angivelig myrdet av sine egne slektninger i såkalte «æresdrap» etter løslatelsen.
Elleve lavtstående amerikanske soldater ble dømt og fengslet for sin medvirkning til torturskandalen i Abu Ghraib. Fengselssjefen, brigadegeneral Janis Karpinski, ble degradert. Ingen annen høytstående militæroffiser sto til ansvar for overgrepene. Senior tjenestemenn i Bush-administrasjonen – som hadde autorisert mange av de «forbedrede avhørsteknikkene» som ble brukt i fengsler, inkludert Abu Ghraib og Guantánamo Bay – løy om om sin viten om torturen. Ingen av dem ble noen gang stilt til ansvar.
Bushs etterfølger, tidligere president Barack Obama, lovet å etterforske – og om berettiget, å straffeforfølge – tjenestemennene fra Bush-tiden som var ansvarlige for torturen som var blitt synonymt med krigen mot terror. I stedet beskyttet Obama-administrasjonen dem mot straffeforfølgelse.
«På mange måter kan denne saken bli sett på som en presedens for å holde kontraktørene ansvarlige for brudd på menneskerettighetene dersom de skulle skje i andre sammenhenger også».
I 2013 gikk L3 Technologies med på å betale 5,28 millioner dollar til 71 tidligere Abu Ghraib-fanger som ble utsatt for seksuelle overgrep og ydmykelse, voldtektstrusler, elektriske støt, falske henrettelser, brutal juling og andre overgrep.
Året etter omgjorde den fjerde amerikanske lagmannsretten en kjennelse fra lavere rett som forbød torturofre i Abu Ghraib å saksøke amerikanske selskaper som var involvert i deres overgrep. Men retten snudde seg senere og fant at saken hadde tilstrekkelige bånd til USA til å bli hørt i en amerikansk domstol. Saken ble senere avvist under den politiske spørsmålsdoktrinen, som forhindrer domstoler i å avgjøre spørsmål som i hovedsak er politiske.
I 2016 avgjorde imidlertid et panel i 4. valgkrets at «doktrinen om politiske spørsmål ikke skjermer tilsiktede handlinger fra en myndighetskontraktør fra rettslig overprøving som var ulovlige på det tidspunktet de ble begått», slik at irakernes sak kunne fortsette.
«Dette er en historisk rettssak som vi håper vil levere en viss grad av rettferdighet og helbredelse for det president Bush med rette anså som en skammelig oppførsel som vanæret USA og dets verdier», sa CCR senioradvokat Katherine Gallagher til The Guardian mandag.
«På mange måter kan denne saken bli sett på som en presedens for å holde kontraktører ansvarlige for brudd på menneskerettighetene dersom de skulle skje i andre sammenhenger også», la hun til.
CACI – som benekter enhver forseelse – har forsøkt å få saken henlagt 20 ganger. Selskapet sikrer seg fortsatt amerikanske statskontrakter for millioner av dollar. I februar inkluderte Fortune firmaet på sin liste over «Verdens mest beundrede selskaper» for syvende år på rad.
Originalens tittel:
Abu Ghraib Torture Victims Finally Get Their Day in Court
Oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
