Streikene fortsetter i Finland

I to uker har flere finske fagforeninger streiket mot blant annet innskrenket streikerett. Regjeringen nekter å forhandle og streikene fortsetter uten avbrudd.

Dette skriver Marcus Jönsson i avisa Proletären.

I to uker har rundt 7000 arbeidere vært i politisk streik i Finland. Onsdag i forrige uke ble det klart at streiken fortsetter også etter påske, i alle fall til 7. april.

Det er høyreregjeringas antiarbeiderprogram på en rekke områder som har fått de finske fagforeningene til å slå tilbake. I motsetning til i Sverige – hvor LO-forbundene ikke varslet så mye som en times streik for å prøve å stoppe restriksjonene på streikeretten og Las, Lagen om anställningsskydd, har flere store fagforeninger tatt ut medlemmer i sensitive bransjer i streik mot blant annet begrenset streikerett.

Havne- og jernbanearbeidere sørger for at containertransport og godstrafikk står stille i Finland. I tillegg streiker arbeidere i Industriforbundet, Bil- og transportbransjeforbundet, Serviceforbundet Pam, Byggeforbundet, Forbundet for offentlig sektor og velferdsområder (JHL) og Elektrikerforbundet.

Det var styret i sentralorganisasjonen FFC som i forrige uke tok avgjørelsen om å fortsette streiken. Regjeringas manglende vilje til kompromiss og motstand mot å i det hele tatt forhandle er årsaken.

– Forandringene og forverringene som regjeringa planlegger er veldig store og alvorlige. Vi godtar dem ikke. Vi har foreslått forhandlinger og kompromisser, men regjeringa avslår hele tida, så vi må fortsette å streike, sier FFC-formann Jarkko Eloranta til statlige Yle.

Det er ikke bare streikeretten fagforeningene kjemper for. Regjeringa ledet av Petteri Orpo fra Samlingspartiet ønsker også å innføre blant annet ulønnet karensdag ved sykefravær, forverre arbeidsledighetstrygden og innføre midlertidige ansettelser uten begrunnelse – tilsvarende generelle åremålsforhold, som ble innført i Sverige av den daværende Moderat-ledede koalisjonsregjeringa i 2007.

Noen av angrepene på arbeidernes tilkjempede rettigheter ser ut til å være direkte symbolske. Etter at fagforeningene satte seg til motverge, prøver regjeringa å tvinge gjennom noen av lovendringene i rekordfart, slik at de trer i kraft 1. mai – arbeiderklassens internasjonale kampdag.

Les: Finske protester mot «svensk» ​​politikk

Siden i sommer har Finland hatt ei regjering som ligner Sveriges, både når det gjelder sammensetning og politikk. Forskjellen er at ekvivalenten til Sverigedemokraterna – Sannfinnene, som i likhet med SD ble det største partiet i regjeringsbasen ved valget – er med i regjeringa, sammen med Samlingspartiet (tilsvarande Moderaterna), Kristdemokraterna og Svenska Folkepartiet. 

Forskjellen ligger også i hvor raskt de klarte å få gjennomslag for sin politikk på ulike områder. 

Mye av den anti-arbeiderpolitikken som Petteri Orpo prøver å tvinge gjennom er allerede en realitet i Sverige – med god hjelp fra Socialdemokraterna og LO. Samtidig ble Finland NATO-medlem for nøyaktig ett år siden, 4. april i fjor – med god hjelp av daværende sosialdemokratiske statsminister Sanna Marin.

Synet på hva som skal få koste er det samme i begge land. Kutt i sosiale tjenester fremstilles som et nødvendig onde, mens milliarder kastes til militæret.

Orpo vant valget på å rydde opp i Finlands økonomi. Oppskriften: å kutte i velferden og arbeidernes rettigheter. 

Mens regjeringa kutter nivåene på arbeidsledighetstrygden, fjerner barnetrygden og forlenger tida for å kvalifisere seg til ytelsene, skyter de milliarder inn i militæret under påskudd av at Russland truer Finland. 

Les: Høyre-seier i krigsalliansen Finland

Allerede før valget i fjor hadde den finske riksdagen besluttet å øke militærutgiftene med en halv milliard euro i året 2024-2026. I Sverige er alle riksdagspartier, inkludert Vänsterpartiet, enige om at militæret skal få to prosent av BNP, med henvisning til krigen i Ukraina og NATO-medlemskapet.

Krigspolitikken gjennomføres uten klynk i begge land, men i Finland fortsetter fagforeningene å kjempe mot arbeiderfiendtlige reformer. 

Ifølge en undersøkelse bestilt av FFC støtter 51 prosent av finnene streikene i protest mot regjeringens forverring i arbeidslivet, mens 42 prosent er imot dem. Støtten er sterkest blant unge, kvinner og arbeidstakere.

Fagforeningene streiker mot dette:

Dette er hva den finske høyreregjeringen ønsker å gjennomføre:

• Begrens retten til politiske streiker.
• Deltakere i streik kan bli bøtelagt med 200 euro hvis de blir funnet å være ulovlige.
• Ingen lønn første sykedag.
• For oppsigelse må «vesentlig grunn» være tilstrekkelig.
• Det bør være mulig å gjøre unntak i arbeidslovgivningen og bedrifter bør kunne inngå lokale avtaler uten tillitsvalgt.
• Arbeidsgivere skal ha lov til å tegne åremålskontrakter på ett år uten å begrunne hvorfor det ikke er fast ansettelse.
• Gjenansettelsesplikt skal ikke lenger gjelde for virksomheter med færre enn 50 ansatte. (I dag må bedrifter ansette permitterte arbeidstakere hvis de trenger å ansette dem for de neste fire eller seks månedene, avhengig av ansettelseslengden.)

Kilde: Yle