oss 100 kroner!
Sist Norge forsvarte seg militært var i 1940. Det var ikke mot Russland, Kina eller Iran, men mot et annet europeisk land. Siden den gang har Norge kun deltatt i kriger mot tidligere europeiske kolonier.
Europa har gjennom århundrene vært et rovdyr. I 2001 oppsummerte den franske presidenten Jacques Chirac det slik: “En stor del av formuen vår kommer fra utnyttingen av Afrika gjennom århundrene. Ikke bare Afrika, men mye av formuen kommer fra Afrika. Vi tappet Afrika for blod i fire og et halvt århundre med slavehandel. Så plyndret vi Afrika for råvarene. Og så ser vi at det uheldige Afrika ikke er i en strålende tilstand. Etter å ha blitt rike på deres bekostning, belærer vi dem”. Å leve på andres bekostning og samtidig belære dem om menneskerettigheter er Vestens natur.
Siden 2011 har USA i “vestlige verdiers” navn brukt 14 trillioner dollar på krig. “Vi har brukt 300 milliarder dollar i Ukraina siden 2014; vi bruker 80 000 dollar i sekundet, 4,6 millioner i minuttet – vi kan ikke holde ut så mye lenger”, presiserer senatoren for Alrabama. Gjelden i USA er nå på 34 trillioner og i følge Kongressens budsjettkontor vil gjelden nå 141 trillioner dollar om tredve år. Kina har ikke brukt én dollar på krig siden 2011. Kina har valgt å bruke sine trillioner hovedsakelig til investeringer i infrastuktur både i utlandet og hjemme. Kinesiske selskaper står for 31 prosent av infrastrukturprosjektene i Afrika. I 2022 har Kina tatt i bruk nesten 300.000 industrielle roboter, mot cirka 30.000 i USA. Det er ikke overraskende at kinesiske produksjonsprosesser er betydelig mer effektive enn i Vesten, noe som nylig ble understreket av videoer fra Xiaomis elbilfabrikk som hevderå kunne montere en luksusbil på 76 sekund. Kinas produksjon av industrivarer i 2023 var lik summen av produksjonen til USA, Tyskland, Italia, Frankrike og Storbritania til sammen.
Den amerikanske reaksjonen på det kinesiske mirakelet lot ikke vente på seg: “Kina er nå rett og slett for stort til at resten av verden kan absorbere denne enorme kapasiteten. – Når det globale markedet oversvømmes av billige kinesiske varer, settes det spørsmålstegn ved amerikanske bedrifters levedyktighet”. USAs finansminister kunne ikke la være å vise denne medfødte nedlatenheten overfor Kina: “billige varer”! Men det Janet Yellen hadde å si til den kinesiske ledelsen var at USA ikke kan akseptere at Kina produsere bedre og billigere produkter. Det setter jo ikke bare USAs rolle som verdens parasitt i fare, men også hele Vestens økonomi som er basert på verdiløse monopolpenger.
Den kinesiske presidenten sa høflig at “jorden er stor nok til å romme Kinas og USAs respektive utvikling og felles velstand”, men Amerika er fast bestemt på at Kina må temmes. Dette blir desto mer graverende ettersom kinesernes levestandard stadig øker, mens Vesten sakker akterut. Flere eier nå sine hjem i Kina enn i USA, Storbritannia eller Norge.
Vestens svar til konkurranse har alltid vært krig. Russland var bare forretten; snart må oppmerksomheten rettes mot hovedretten, Kina.
Norge skal nå bruke 600 milliardene kroner for kjøp av overprisede våpen. Norge er ikke alene. Australia skal betale 32 milliarder kroner på forskudd for ubåter “som kanskje aldri kommer og som er ubrukelige ved levering”, slik tidligere australske statsminister har påpekt. Milliardene utgjør ikke annet enn bidragene til den stadig voksende amerikanske krigsmakinnen. Håpet er at USA kan redde Vestens predatoriske økonomimodell. Fremtiden til Norges oljefond, som faktureres i monopolpenger, står på spill.
