oss 100 kroner!
Denne påsken, der nordmenn flest har danset rundt gullkalven, komplett uten tanker om hvorfor vi feirer påske, er oppmerksomheten i De hellige land rettet mot fire røde kviger fra Texas.
For den vanlige, vestlige og sekulære mann og kvinne høres dette ut som en historie som passer godt 1. april, altså som en dårlig aprilsnarr. Det er det ikke, det er:
Blodig alvor
Jeg skal etter beste evne forsøke å forklare den historiske betydningen av røde kviger, men først et sitat fra en tale Hamas’ militære talsperson i Gaza holdt på dag 100 etter 7. oktober:
“… the “bringing of red cows as an application of a detestable religious myth designed for aggression against the feelings of an entire nation in the heart of its Arab identity, and the path of its prophet (the Night Journey) and Ascension to heaven”.
«…å bringe røde kyr til anvendelse av en avskyelig religiøs myte designet som en aggresjon mot følelsene til en hel nasjon i hjertet av sin arabiske identitet, og stien til sin profet (Nattreisen) og oppstigningen til himmelen». (The Palestine Chronicle)
Begrepene vil bli forklart senere i artikkelen, men la meg først gå tilbake til Skriften(e) som delvis deles av de tre abrahamittiske religionene; jødedommen, kristendommen og islam.
Først må vi bla opp i Det gamle testamentet, til Fjerde Mosebok, Kapittel 19:
Urenhet og renselsesvann
1 Herren sa til Moses og Aron: 2 Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil, en som ikke har hatt åk på seg. 3 Dere skal gi den til presten Elasar. Så skal den føres utenfor leiren og slaktes mens han ser på. 4 Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren og skvette det sju ganger mot forsiden av telthelligdommen. 5 Så skal kvigen brennes mens han ser på. Både huden, kjøttet, blodet og mageinnholdet skal brennes. 6 Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det på ilden der kvigen blir brent. 7 Siden skal han vaske klærne sine og bade kroppen i vann, og så kan han komme inn i leiren.
Sekulære mennesker vil spørre hvorfor disse versene fra tredje Mosebok angår oss. Det foregår da jammen mer enn nok slakting i verden, om vi ikke skal til å slakte røde kviger. Hva i all verden er det som skjer.
Jeg er ingen teolog, men allerede som liten gutt på en norsk skole på 1960-tallet, lærte jeg om dansen rundt gullkalven. I dagens Norge tror jeg mange bruker begrepet om en overdreven tro på at penger og materiell velstand er det høyeste mål i livet, uten kunnskap om hvor uttrykket er hentet fra, og fullstendig uvitende om at troen på Guds befalinger (i Toraen, i Bibelen og i Koranen) tolkes bokstavelig, den dag i dag og i alle de tre abrahamittiske religionene!
Fem røde kviger
Jeg har vokst opp på gård og kjenner godt til røde kviger, men deres religiøse betydning var ukjent for meg, helt til jeg for en stund tilbake kom over en artikkel på det israelske nettstedet, Virtual Jerusalem. Artikkelen mer enn antydet at Hamas brukte importen av de fem røde kvigene som en av beveggrunnene til angrepet 7. oktober!
Bokskriving og annet gjorde at det tok litt tid før min nysgjerrighet våknet for fullt, men så begynte jeg å lete. Behøver dere å lokkes mer, akkurat som kyr i norske fjell?
Først fant jeg frem til From Texas to Israel: Red heifers needed for Temple arrive, en artikkel publisert av velkjente Jerusalem Post, datert 20.09.22:
Artikkelen begynner slik:
Fem perfekt røde kviger, som kreves for rituell rensing av de som har berørt en død kropp, ankom Israel fra en ranch i Texas torsdag, da Temple Institute fortsatte sine forberedelser for byggingen av det tredje tempelet i Jerusalem.
Letingen avdekket så at allerede vel en uke etter kvigenes ankomst til Israel advarte Hamas og andre arabiske organisasjoner om at dette medførte en forsterket fare for judifiseringen av de islamske helligdommene i Jerusalem (som på arabisk heter Al-Quds, ‘helligdommen’).
Som tidligere pressesjef i den nå nedlagte observatørmisjonen i Hebron, TIPH, har jeg spesielt bred erfaring med begge, for ikke å si alle, parter i denne konflikten. Her holder det å nevne at TIPH ble opprettet på bakgrunn av massakren én fanatisk israelsk bosetter, Baruch Goldstein, begikk 25. februar 1994. Under det som er blitt kjent som Hebronmassakren drepte han 29 palestinere og såret minst 125 palestinske muslimer samlet til morgenbønn. Den dag i dag er Goldstein ansett som en helt for mange av Israels nå snart 500.000 bosettere.
Tilbake i 2024 er Goldsteins åndelige fettere, bevegelsen rundt Machon HaMikdash (מכון המקדש), dvs tempelinstituttet, frenetisk opptatte av å berede renselsesseremonien slik at gjenreisningen av et tredje tempel kan starte. De to tidligere templene ble ødelagt av henholdsvis babylonerne i år 587 før Kristus, og av romerne i år 70.
De røde kvigene ble fraktet fra Texas til Israel i 2022. Men tempelinstituttet som bygger hele sin eksistens på gjenoppbyggingen av et tredje tempel, har helt siden det ble stiftet i 1987, jobbet utrettelig med å klargjøre for renselsesseremonien.
Som en del av sitt kontinuerlige arbeid for å forberede seg til en fremtidig gjenoppbygd tempel, har Tempelinstituttet forberedt rituelle objekter egnet for tempelbruk. Mange av de over nitti rituelle gjenstandene som skal brukes i tempelet, er laget av Tempelinstituttet.
Per juni 2008 var et stort prosjekt for instituttet å skape den hellige uniformen for Kohen Gadol, ypperstepresten, og de ordinære prestene. Dette prosjektet, som er kulminasjonen av års studier og forskning, hadde allerede pågått i flere år. Hoshen (brystplaten) og Ephod for ypperstepresten var ferdige. Tzitz, den gyldne kronen til ypperstepresten, ble fullført i 2007. Tempelinstituttet designer klærne for de ordinære prestene med tanke på kjøp av Kohanim. (fra Wikipedia, oversatt med hjelp av KI)
I 2019 brakte den israelske nettavisen israel365news.com en eksklusiv artikkel der det ble gjort kjent at instituttet hadde hadde prøvebrent en kvige, for å se om de fikk nok aske til å rense alle levende israelere:
The experiment was designed to check the amount of ash produced, and whether it would be enough to purify every Israelite living today.
Nå har de fem røde kvigene blitt til fire; formodentlig fordi menn med forstørrelsesglass har funnet at en av de fem røde kvigene hadde fått tre grå hår av å stå oppstallet på instituttets gård i Beisan/Beit She’an, nord i Jordan-dalen, og dermed ikke lenger kan sies å være i overenstemmelse med budene i fjerde Mosebok.
Problemet, for å si det svært mildt, er at tempelet skal gjenreises på plassen der de to islamske helligdommene al-Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger i dag. Troende jøder, presidenter og prominente besøkende til Ur Shalim1 lar seg gjerne avbilde i det de stikker en bønnelapp inn i “Klagemuren”, den vestlige veggen av denne høyden, bygget av Herodes den store.
Selv om Israel erobret dette området i Øst-Jerusalem i juni 1967, ble jøders adgang til denne høyden begrenset til korte besøk og uten anledning til bønneritualer. Reglene hadde en politisk årsak og en religiøs, og selv om de har blitt tøyd i årenes løp, eksisterer de fortsatt . Den politiske årsaken lå og ligger fortsatt i at palestinske muslimer (eller muslimer overhodet) ikke vil godta at deres helligheter blir besudlet eller forstyrret av beende jøder. Israelske politikere fant støtte for disse bestemmelsene i jødisk lov – halakha – som forbyr jøder å besøke stedet der deres tempel en gang lå, før de har gjennomgått renselsesprosessen som beskrevet ovenfor.
Innad i jødiske miljøer er det strid om hvor bokstavelig man skal tolke disse påbudene. Fremfor å late som jeg er noen stor kjenner av disse interne stridighetene har jeg tillatt meg å oversette Wikipedias utlegning om disse:
Etter at Israel erobret området i 1967, kunngjorde Chief Rabbinate of Israel at det var forbudt for jøder å gå inn på Tempelhøyden, i samsvar med en halakhisk forbud mot temei ha’met (urenheter ved kontakt med døde, kirkegårder osv.). Det gamle forbudet mot at jøder, annet enn en yppersteprest, gikk inn i sonen for Det Aller Helligste ble bekreftet, med hensyn også til at siden den eksakte plasseringen av det andre tempelet var ukjent, ville enhver jøde som gikk gjennom området være i alvorlig risiko for utilsiktet å trå feil på bakken til Det Aller Helligste.
Ifølge Maimonides må alle fortsatt vise den samme respekten (frykten) for Tempelet som det kommanderte før sin ødeleggelse. Han la til at «[i]ngen kan gå inn i det bortsett fra stedene man har tillatelse til å gå inn.» Det pågår en ideologisk og halakhisk debatt om det er tillatt eller forbudt å gå inn på Tempelhøyden. På den ene siden står de som (hovedsakelig Haredi) som forbyr adgang for alle personer i alle områder av høyden, i frykt for at en besøkende kan gå inn i tempelområdet. På den andre siden er det de som ikke ser, basert på samme halakha, noe galt i at jøder går inn på Tempelhøyden mens de overholder de halakhiske renhetslovene, og kommer bare til visse områder av høyden. I tillegg er det andre (hovedsakelig religiøse sionister) som til og med ser besøk på stedet som en Mitzvah, noe som betyr at bønn der skal anses som en religiøs plikt.
Drømmen om en Frelser
Alle de tre abrahamittiske religionene har sine drømmer og profetier om en Frelsers komme, en Messias. Ordet Messias kommer fra arameisk meshicha, hebraisk mashiach og betyr ‘den salvede’. På gresk ble det til khristos, altså Kristus. I den vestlige kulturkrets er det mindre kjent (og akseptert) at også islam ser på Jesus som en som skal returnere for å gjøre menneskene fri, nærmere bestemt for å nedkjempe Antikrist!
Her sneier jeg innom vår verdens evige kruttønne, nemlig hvem som har den rette tro. Jødenes Messias er ikke Jesus, i jødiske øyne var han en frafallen, som fortjente straffen han fikk. Ifølge kristen tro så er det enighet om at han gjenoppsto på den tredje dag etter korsfestelsen. Det er jo derfor kristne feirer påsken (om enn til noe forskjellig tid, avhengig av om de tilhører en ortodoks kirke eller ikke).
I henhold til kristen tro skal Jesus komme tilbake og vekke de døde til live, de som har gjort seg fortjent til evig liv skal få det, og jødene vil bli omvendt til den rette tro.
Dette er selvsagt kjetteri for jøder, uansett hvilken retning de tilhører. Men jødene har også sin ‘påske’, dvs de feirer Pesach til minne om da Gud lot israelittenes barn få leve, mens han drepte de førstefødte blant egypterne – herav det engelske ordet for denne høytiden, Passover.
Påske – Ramadan – Passover eller Armageddon?
Ramadan, muslimenes fastemåned går nå inn i sin siste tredjedel. For troende muslimer betyr det at vi nærmer oss skjebnenatten, Leylat al-Qadr, natten da de første Koranversene ble åpenbart for Muhammed.
On Wednesday 27, March a conference was held by Temple Institute in the Shiloh settlement in occupied-West Bank, on preparations for the red heifer rituals, which some observers say will be done in April, purportedly coinciding with Eid al-Fitr.
Onsdag 27. mars ble det holdt en konferanse av Tempelinstituttet i bosetningen Shiloh på den okkuperte Vestbredden, om forberedelser til rituelle handlinger med den røde kvigen, som noen observatører sier vil bli utført i april, angivelig sammenfallende med Eid al-Fitr. (Middle East Monitor)
Eid al-Fitr markerer avslutningen på Ramadan, og skulle tempelinstituttet lykkes med å få kristen-sionister, bosettere og seloter av alle avskygninger til å bli med på brenningen av en rød kvige på Oljeberget under den islamske høytiden vil hele den islamske verden eksplodere i raseri.
Slik sett er det ikke tvil om at Israels nåværende sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, vil få problemer med å stagge voldsomhetene som vil blusse opp i Israel/Palestina.
Men det er kanskje det han ønsker?
Ingen i Israel har glemt hvordan Ben-Gvir, som 19-åring i 1995, poserte med en figur han angivelig hadde tatt fra Yitzhak Rabins Cadillac, samtidig som han sa: “Just like we got to this emblem, we could get to Rabin.”
Kort tid senere, den fjerde desember 1995, ble profetien sann, da en annen høyreekstrem religiøs sionist ved navn Yigal Amir skjøt og drepte Israels statsminister, Yitzhak Rabin.
Sannheten kommer nok for en dag en gang i fremtiden. Den som lever får se!
https://www.youtube-nocookie.com/embed/wwkpTjhnuuc?rel=0&autoplay=0&showinfo=0&enablejsapi=0
1 Shalem var den kanaanittiske guden for skumring, solnedgang og dagens slutt, også stavet Shalim. Mange forskere tror at hans navn er bevart i navnet på byen Jerusalem. Noen forskere tror at navnet Jerusalem kommer fra Uru + Shalem, noe som betyr Shalems grunnleggelse eller grunnlagt av Shalem, eller Shalems by, og at Shalem var byens gud på stedet før El Elyon. (Oversatt fra Wikipedia)
Denne artikkelen ble først publisert her:
Røde kviger truer med å sette full fyr på Midtøsten
Andre artikler av samme forfatter her.
PS:
Ibn Battuta var en arabisk oppdagelsesreisende og geograf. Med Nord-Afrika som utgangspunkt foretok han gjennom 25 år en serie reiser omkring i verden, blant annet til Vest-Afrika, Midtøsten, India, Kina og Ceylon (Sri Lanka). (Store norske leksikon).
