oss 100 kroner!
Regjeringspartiene fant enighet med Høyre og Venstre om beregninga av bøndenes inntekt, dette lover ikke godt for årets jordbruksforhandlinger.
Næringskomiteen har sittet på overtid for å komme i havn. Seint torsdag kveld blei de enige med Høyre og Venstre, og med støtte fra disse vil regjeringens forslag på tallgrunnlaget få 120 av 169 mandater på Stortinget. Hva skjer når budsjettnemda nå skal møtes blir avgjørende, hva om tallgrunnlaget blir avvist eller bøndenes organisasjoner nekter å skrive under på budsjettnemdas innstilling?
Det å få på plass et rett tallgrunnlag for beregninga av bondens inntekt var et av de viktigste grunnsteinene for å kunne komme i mål med regjeringas opptrappingsplan plan for økt sjølforsyning, Stortingsmelding 11 (2023–2024).
Det var flere organisasjoner som hadde kommet med høringsinnspill til næringskomiteen, det var også mange innlegg direkte til komiteen som blei sendt på regjeringas nett tv. Her var det innlegg fra Norges Bondelag ved leder Bjørn Gimming, Norsk Bonde og småbrukarlag ved leder Tor Jacob Solberg, flere fylkeslagsledere i NBS hadde også sluppet til og mange andre organisasjoner som Spire, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender.
Opptak kan du se her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?h=10005058&dateid=10005363&del=1&rtid=101300&msid=0
Nationen skreiv fredag dette:
Med støtte fra Høyre og Venstre fikk regjeringen seint torsdag kveld gjennomslag for sitt forslag til hvordan bondeinntekten skal regnes ut.
Etter intense og tøffe forhandlinger gjennom hele dagen, landet næringskomiteen seint torsdag kveld sin innstilling til hvordan norsk selvforsyning og bondens inntekt kan økes.
Støttet landbrukets primærkrav
Hvordan bondens inntekt skal beregnes, har bydd på betydelige uenigheter.
SV, MDG, Rødt og KrF sto klare til å støtte landbrukets primærkrav om at et bondeårsverk ikke skal ha flere timer enn andre årsverk, at normering på tjue prosent må fjernes og at det bør gis en form for avkastning på egenkapital investert i jord, men regjeringen vendte seg heller mot de borgerlige for å få flertall for sitt forslag.
Et flertall i næringskomiteen, bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, går dermed inn for regjeringens opprinnelige forslag.
Det betyr at «riktig tallgrunnlag i landbruket» ifølge flertallet i næringskomiteen betyr:
* Bondens årsverk skal ha 145 timer mer enn andreårsverk.
* Bondens inntekt skal justeres opp med 20 prosent før den sammenlignes med andres lønn, for å ta høyde for at ikke alle bønder optimaliserer inntektsmulighetene sine.
* Egenkapital investert i jord og andre ikke-nedskrivbare eiendeler ikke skal ha noen avkastning i Totalkalkylen.
* Egenkapital investert i bygninger og maskiner, skal gis en avsetning som holder tritt med prisstigningen.
Landbruksorganisasjonene fikk dermed ingen av sine ønsker innfridd, noe som betyr av årets Jordbruksforhandlinger blir svært krevende.
Flere partier var svært skuffet over at regjeringa
Nationen skriver også dette:
Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, har vært saksordfører i saken. Han er skuffet og overrasket over at regjeringen valgte å gå til Høyre.
Vi har strukket oss mer enn langt for å forsøke å dra i land et forlik, men Senterpartiet og Arbeiderpartiet valgte i stedet å gå til høyresiden for å få flertall. Vi er svært overrasket og skuffet, sier Knag-Fylkesnes.
Regjeringspartiene var rett og slett ikke villige til å gjøre det som skal til for å få i gang en skikkelig opptrapping og økt selvforsyning for Norge. Dermed blir det en halvhjertet satsing, som ikke vil kunne snu den negative trenden vi ser i jordbruket i dag, sier Knag-Fylkesnes.
Landbrukspolitisk talsperson i Rødt, Geir Jørgensen, er sjokkert etter dagens enighet.
Bøndene har bedt om ærlige tall i flere år, for å sikre grunnlaget for et levedyktig landbruk i hele landet. Jeg er derfor sjokkert over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen med høyrepartiene om et tallgrunnlag som alle bondeorganisasjonene er uenige i, og på den måten vender ryggen til bøndene og egne velgere, sier Jørgensen.
Også partileder i KrF, Olaug Bollestad, er skuffet over utfallet i næringskomiteen.
Vi har vært konstruktive og forhandlet med regjeringen, og vi trodde lenge vi kunne finne en løsning. Men når de heller finner flertall med ute til høyre og ikke gir noen ting på verken timetall, normering eller kapitalavkastning, må jeg rett og slett si jeg er svært skuffet.
Jeg hadde forventet mer av en Senterparti-regjering, sier Bollestad, som mener det politiske spillet til slutt går utover bøndene.
https://www.nationen.no/enighet-i-naringskomiteen-slik-skal-bondens-inntekt-beregnes/s/5-148-528498
Politisk kvarter fredag 12. er også verdt å høre, her blei blant andre landbruksminister Geir Pollestad konfronterte med en uttalelse han hadde i februar; Høyres landbrukspolitikk er en oppskrift på bondeopprør. Pollestad argumenterte for at ved en enighet med høyresida om beregningsmåten vil den ligge fast ved et eventuell regjerings skifte.
Med en slik politikk som regjeringa fører er det jo sjølsagt stor sjans for det, men dersom det skal være målet for ei regjering framfor å føre politikk de trur på vil jo bare føre dem raskere ut av regjeringskontorene.
Her var det tydelige ord fra Vegars Vigdenes, nestleder NBS og Torgeir Knag Fylkesnes, SV de satt Pollestad til veggs og fortalte med reine ord hva denne bløffen om «lutfpenger» er.
Politisk kvarter kan ses og høres her:
https://tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv/202404/NNFA07041224/avspiller
Mandag skal Budsjettnemnda for jordbruket, bemannet av staten og bøndene, egentlig levere et felles tallgrunnlag for årets jordbruksoppgjør. Hvis bøndenes representanter nekter å signere på ekstra arbeidstimer for oppblåst inntekt, blir det ikke noe felles utgangspunkt. Dette vil være et politisk sjølmord for Regjeringa og SP.
Uten et riktig tallgrunnlag blir årets Jordbruksforhandlinger bare en farse. Men det er mulig det er noen som legger Peer Gynts ord: Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest, til grunn og håper på et under, men det er nok ingen grunn til optimisme.
Anbefaler også å lese Hans Bårdsgårds kommentar i Nationen 12.4: https://www.nationen.no/har-du-sett-denne-mannen/o/5-148-529185
Norsk Bonde- og småbrukarlag varsler store markeringer den 17. og 18. april
De skriver på hjemmesida si dette den 12.april: Nå eller aldri!
Aldri før har en regjering hatt en større mulighet for å vise vei for et styrket og rettferdig norsk jordbruk. Isteden har de brukt muligheten til å skape fortvilelse og uro i en næring i krise.
Torsdag kveld la næringskomiteen fram sin innstilling til Meld. St 11 (2023 – 2024) består av en selvforsyningsplan og en opptrappingsplan.
Flertallet i næringskomiteens innstilling viser en råskap overfor bonden. Vi har fortsatt ikke fått ærlige tall, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Kravet om ærlige tall har sitt utgangspunkt i Bondeopprøret som startet i 2021. Tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregningen av bondens inntekt, har i flere år vært full av feil og mangler med redusert matsikkerhet som resultat. Med et faglig rett tallgrunnlag skulle Stortinget og næringa få et riktig styringsverktøy for den politiske behandlingen av bondens inntekt.
– Det som har skjedd nå er at næringskomiteen innstiller på et nytt tallgrunnlag som ikke er faglig, men politisk, sier Solberg.
– Inntekta blåses opp med 20 prosent, avkastning på kapitalen holdes ute og timetallet er 145 timer høyere enn for sammenligningsgruppa. Det viser ikke realitetene i næringa og er basert på luftpenger, supplerer Solberg.
– Det er helt klart at det trengs en politisk styring i inntektene i jordbruket, men først og fremst trengs ærlige tall. Nå står vi i fare for at bonden jamstilles på feil grunnlag og med penger som bare finnes på papiret, fortsetter Solberg.
– I en tid med krig og krise er matproduksjon og beredskap det politiske svaret og nøkkelen for trygghet og stabilitet for det norske folk. Vedum og Støres luftpenger betaler ingen av regningene, men knuser drømmene og livene våre.
Tor Jacob Solberg ønsker norske bønder og alle forbrukere som ønsker nok og trygg mat i framtiden velkommen til en stormarkering for norsk mats framtid 17. og 18. april.
Det er nå eller aldri for matproduksjonen vår. Regjeringa har gått til valg på økt selvforsyning og opptrapping av inntektene i jordbruket. Uten store endringer i Stortingsmeldinga vil vi få svekka selvforsyning og at drømmen om jordbruk i hele landet vil falle i grus.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil komme tilbake med mer informasjon om markeringa.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/naa-eller-aldri
Det skal bli interessant å se debatten om Regjeringas stortingsmelding 11, Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, når tallgrunnlaget blir som dette.
Ei økt sjølforsyning i Norge kan vi nok skyte ei pil etter. Det er vel mest sannsynlig at den som mange andre vidløftige planer, bare blir en papirplan med tomme ord som bare kan legges rett i papirkurven.
