oss 100 kroner!
ISW er en tankesmie for diskré amerikansk propaganda – og en jevnlig premissleverandør for norske nyheter.
I en kronikk i avisa Klassekampen tar tidligere redaktør av avisa, Sigurd Allern, for seg en tankesmie i Washington D.C. kalt Institute for the Study of War (ISW). Sigurd Allern er professor emeritus i journalistikk, Universitetet i Oslo.
Allern har også skrevet denne kommentaren til diskusjonen om våpensendinger til Ukraina:
Sigurd Allern tar oppgjør med våpenentusiastene i Rødt
ISW er mye brukt i nyhetsrapporter og kommentarer om Ukraina-krigen. ISW er også en gjengangerreferanse i norske medier og nyhetsbyråer, blant dem Aftenposten, NRK, VG, Dagbladet, Nettavisen, ABC Nyheter og NTB.
Allern nevner flere tilfeller der ISWs artikler brukes helt ukritisk av norsk presse:
ISW produserer også regelmessig mer omfattende kommentarer om utviklingstendenser og krigsperspektiver. 23. mars i år publiserte for eksempel Aftenposten en stort oppslått artikkel som fortalte at ISW-analytikere mener Russland nå forbereder seg på offensivt å angripe Nato, muligens allerede i 2026 eller 2027. Noe seriøst forsøk på å dokumentere påstanden er vanskelig å spore i denne rapporten, bortsett fra henvisninger til Russlands rustningsøkonomi og landets strukturelle forberedelser til å tåle en langvarig krig. ISW siterer blant annet uttalelser av Polens president Andrzej Duda, som på sin side viser til «uspesifisert tysk forskning». To dager før Aftenpostens oppslag hadde Hegnars ABC Nyheter formidlet nøyaktig det samme stoffet. Ingen av redaksjonene minte om at ISW noen uker før hadde meddelt at Russlands krigsøkonomi «ikke er bærekraftig» (Dagbladet 15. mars 2024).
Det som ikke nevnes for leserne er at ISW er en amerikansk tankesmie med dype neokonservative politiske og ideologiske røtter, og at instituttet har sterke bånd til det militære etablissementet og våpenindustrien.
ISW ble startet i 2007 av krigshistorikeren Kimberley Kagan, og har vært sponset av store amerikanske våpenprodusenter som General Dynamics og Raytheon, samt av General Motors, et annet stort konsern med Pentagon-kontrakter. Dette er fakta som selv den lateste redaktør kan finne fram til, for eksempel på ISWs egne nettsider eller i Wikipedia.
Grunnleggeren Kimberley Kagan har bakgrunn som rådgiver for amerikanske militærtopper både i Irak og Afghanistan. Den samme erfaringen har også hennes mann, Frederick Kagan, som er en av ISWs faste skribenter og profilerte analytikere.
Ola Tunander skriver om Kagan i artikkelen Den totalitære mediemaskinen:
Vi må også spørre: hvordan kunne media legge seg flat for det vi måtte vite var neokonservative propagandainstitutter, som Institute for Study of War under president Kimberly Kagan? Vi kjenner alle Kagan-familien fra to tiår tilbake som for enhver pris ville starte en krig i Irak og siden om mulig fortsette den. Hvorfor er det de samme personene som drev USAs krig i Irak som nå driver Ukrainas krig mot Russland? Og hvordan kunne media se bort fra all den fagkunnskapen som finnes på området? Hvordan kunne de bli så ensrettet, og stole på åpenbart feilaktige påstander som har kostet oss nordmenn mange milliarder kroner og som har kostet hundretusener av liv? De som bærer ansvaret for dette og som har vært drivende i denne ensretting og i denne kampanje må i det minste tenke over hva de har gjort seg skyldige i.
I styret til ISW sitter pensjonert general David Patreus, kjent fra flere av USAs kriger og okkupasjoner. Der finner vi også William Kristol, en neokonservativ ideolog som i perioden 1997–2006 var en av lederne for tankesmia Project for the New American Century, finansiert av våpenindustriens største selskaper, blant dem Lockheed Martin. Frederick Kagans mer kjente bror, Robert Kagan (nå ved Brookings Institution), er en ledende representant for såkalt «liberal intervensjonisme». Robert Kagan er gift med Victoria Nuland, en av de viktigste arkitektene bak kuppet i Ukraina i 2014 og den påfølgende krigen.
Les denne artikkelen av Robert Wright fra 2022:
A case study in American propaganda
What is the Institute for the Study of War? And why do America’s elite media outlets trust it for all of their on-the-ground Ukraine information?
ISW er altså alt annet enn en uavhengig eller nøytral kilde. Det er et redskap for våpenindustrien og de mest krigshissende kreftene i amerikanske politikk. Allern nevner flere eksempler på hvordan ISW blir brukt i norske medier. Når det gjelder Ukrainakrigen skriver han:
La meg ta noen eksempler. Våren 2023 pågikk det store militære slaget om kontrollen over Bakhmut, fra russisk side ledet av Prigozjins Wagner-styrker. Kampene var langvarige, blodige, og byen ble i stor grad lagt i grus. 26. mars meldte Aftenposten at vestlige eksperter, blant dem ISW, «tror russisk offensiv snart kneler». Slik gikk det som kjent ikke. I slutten av mai kontrollerte russiske styrker ruinbyen.
Like etter dette startet den lenge bebudete motoffensiven fra den ukrainske hæren, utstyrt med moderne vestlige våpen. Ukraina møtte nedgravd motstand, omfattende minering og drepende artilleriild. Forsøket på en blitzkrig for å nå Azovhavet mislyktes totalt. I midten av august var problemene på slagmarken, og de fastlåste frontene, så åpenbare at krigsrapportene i noen uker fikk et mer dystert og realistisk preg.
I september var imidlertid den offisielle krigsoptimismen skrudd på igjen, ofte med ISW som kilde. «Ukraina vinner sakte, men sikkert i krigen mot Russland» hevdet Jens Stoltenberg i EU-parlamentet tidlig i september, og uttalelsen fikk omfattende medierapportering. Ukraina rykker fram i Bakhmut meldte NRK.no (17. september 2023) med henvisning til ISW. Framrykkingen, hvis den kunne kalles det, viste seg raskt å være marginal.
Utviklingen av utmattingskrigen, som er Russlands valgte strategi, gikk i praksis i en helt annen retning. I februar 2024 endte den langvarige militære kampen om Avdijivka med en russisk militær seier. Etter at ukrainske styrker måte trekke seg ut, med store tap, kunne NTB-Reuters trøste leserne med at ISW «mener russernes erobring først og fremst er symbolsk: – Den vil ikke være av operativ betydning, men vil kunne gi Kreml umiddelbare informasjonsmessige og politiske seire, heter det i en vurdering fra ISW» (Aftenposten 18. februar 2024).
Etter denne gjennomgangen konkluderer Allern:
«Dette er ikke nøktern krigsrapportering, men propagandajournalistikk basert på ønsketenkning».
