Er det feilslåtte tiltak mot global oppvarming som skal ødelegge Europas vakreste villmark? Dette er natur så mektig som den blir, storslåtte landskap, enorme vidder. De ligger tilnærmet urørt. Nå, i den korte tiden akkurat vi lever her på jorden og forvalter, så åpnes det for det råeste råkjøret Finnmark har sett.
Dette skriver Eivind Salen fra Motvind Norge i en kommentar på Facebook.
Diagrammet over disse linjene viser en gravemaskin på Sørøya, Norges fjerde største øy og den største uten fastlandsforbindelse. Folk som har vært der, svimler i øynene og blir høytidelige i stemmen når de forteller hvor flott det er der, og hvor mye det betyr for dem. Vento Ludens er det som bygger vindkraftverk der. Først trinn 1, 6 turbiner, så trinn 2 og 3, med rasering som ikke ligner noen ting.
Det er bare ett, av et helt ukontrollerbart antall prosjekt på gang. Det er frislipp. Norsk Offentlig Utredning (NOU) sier «Mer av alt – raskere». Utbyggere kan kontakte grunneiere, Finnmarkseiendommen i Finnmark, tegne avtaler med 25 års varighet, og unntatt fra offentlighet, og så er det å peise på mot små og befolkningsfattige kommuner, si ja til utbygging, og få store pengebeløp. I Oslo sitter Norges Vassdrag og Energidirektorat, og har fått beskjed av Regjeringen, som igjen har fått beskjed av EU: Bygg mest mulig vindkraft.
Bygg mest mulig vindkraft.
Med Fornybardirektivet som for tiden snikes inn i det norske systemet, som en trojansk hest med mål om å ødelegge det, så får kreftene som ønsker vindkraft alle midler til å overstyre alle andre hensyn. Våre samiske venner blir forvirret, i festtalene får de høre hvor viktige de er og hvor mye kulturen deres betyr, og så videre, og så videre, i den virkelige verden ser de gravemaskinene rulle inn, og ødelegge beiteområdene deres for tiår på tiår på tiår fremover.
Folk som bor i distriktene mister bolyst og livslyst, de ser de er salderingspost. Deres helse, økonomi og trivsel er helt underordnet det altomfattende målet: Bygg mest mulig vindkraft.
Slik kan Nord-Norge miste sine arealer. Dette er et angrep som ikke foregår med våpen, og land som blir okkupert av en fremmed makt, i smertefulle år, dette er et angrep som tar mål av seg å ødelegge selve landet. For alltid.
Akkurat nå har Nord-Norge tommere vannmagasin enn noen gang så lenge statistikken til NVE går, aldri har det vært lagret mindre energi på denne tiden av året, i våre tre nordligste fylker. Det blir brukt på en lumsk måte som «argument» for at vi trenger «mer kraft» og «mer nett», omkvedet fra Regjeringen styrt av 1. Kraftbransjen og 2. EU i årevis.
Kraftbransjen vet at i systemet som er nå, så vil det være knapphet på kraft både i det korte øyeblikksbildet (effektbehovet) og langsiktige over tid (årsproduksjon), det er så enkelt som at produksjonen måles i millioner, behovet i milliarder. Det blir aldri nok av solkraft og vindkraft, og heller ikke ENØK, så lenge behovet er skrudd opp så sinnsvakt, som det nå blir gjort i Norge, såvel som i EU. Kraftbransjen kan til og med kle seg i grønne keiserklær, mens de fråtser i millioner og med alvorlig mine ber folk akseptere høye strømpriser for å redde verden.
I EU er det viktigste overskuddslandet Tyskland nå blitt et land med kraftunderskudd. Også den andre, tradisjonelle industristormakten, Storbritannia, har frivillig gjort seg til krøpling, og suger krafta fra Norge, med høye kraftpriser og tvangsutbygging av vindkraft som betaling. Bare prosjektet Melkøya, vil kreve all vannkraftproduksjon i Finnmark og halve Troms. Enda mer enn det, vil bli krevd i Narvik, av Kjell Inge Røkkes Aker Horizons.
Både Equinor og Aker-systemet har nødbrems. De kan trekke prosjektene, ombestemme seg, legge ned, se det ikke er «lønnsomt». Meningsløs, naturødeleggende vindkraft vil uansett finne veien sørover, til et umettelig europeisk marked med stormaktene England og Tyskland, og et EU som vil ha fornybardirektiv i alle land. Sånn går det når politikere og byråkrater tror de kan vedta naturens lover.
Nord-Norge har ganske riktig hatt lavere tilsig av nyttbar nedbør de 13 første ukene i år, enn tidligere år. Det er 500 til 1000 GWh mindre, 0,5 til 1 TWh. Ganske mye. Men det er ikke riktig at vindkraft og nett vil hjelpe dem, for nettet blir brukt til eksport sørover, og det vet alle som følger med. Også i år, tross rekordlav nedbørsmengde, så har våre nordligste fylker nettoeksportert 2,1 TWh.
Jeg har skilt ut de forskjellige produksjonsformene, sånn at folk kan se det er magasinert vannkraft som er sendt sørover, til tross for at nordlendingene og de enda lenger nord har mindre kraft og mindre vann tilgjengelig enn noensinne før. I Troms utenom Tromsø og i Finnmark slipper man moms på strømmen, fordi det skal være attraktivt å bo der. Nå skrus strømprisene opp, mens vassdragene tørker inn og de mektige naturarealene – den viktigste grunnen for å bo der – blir delt ut gratis i form av gratis konsesjon for vindkraft, etter forvaltningsprinsipppet: Mer av alt – raskere.
Det grønne skiftet, bærekraft, det er spist opp av Mer av alt – raskere. Fornybardirektivet burde hete raseringsdirektivet, fritt-frem-direktivet, tut-og-kjør-direktivet, kutt-demokratiske-prosesser-direktivet, tvangsdirektivet.
Det er et kraftangrep. Det er systematisk. Følg med i mediene, se hvor lite som står om fornybardirektivet, det viktigste som skjer nå om dagen, og se hvordan den lave fyllingsgraden og de høye strømprisene blir fremstilt. Så skjønner du.
Så skjønner du også at du må være med å spre det, og gjøre noe med det.
Les også: