Cass-rapporten: knusende dom over «behandlingsopplegg» for unge med kjønnsforvirring

«Kjønnsbekreftende omsorg» har alltid vært konverteringsterapi, med et annet navn, mot homofile .” skriver britiske Andrew Doyle etter publiseringen av en rapport som har gjennomgått «behandlingsopplegget» som har rammet nær 10.000 barn, etter alt å dømme, i stor grad homoseksuelle barn og autistiske barn med psykiske lidelser.

Helsetilbudet til mennesker, også barn og unge, som hevder de opplever at de ikke føler seg bekvemme med det kjønnet de er født som har i vesentlig grad bestått av prosedyrer anbefalt av WPATH – The World Professional Association for Transgender Health. På Helsedirektoratets nettside vil et søk på WPATH gi 17 treff.

Det har vært flere alvorlige avsløringer om mennesker som er del av denne organisasjonen, blant annet er det avslørt at en nederlandsk pro-pedofil akademiker jobbet med WPATH. En annen, professor emeritus ved California State University, som har holdt akademiske foredrag om «utvidelse av transkjønnsparaplyen» har i over to tiår deltatt i et fetisjforum som publiserer og produserer ekstrem sadomasochistisk skriftlig pornografi som involverer kastrering og tortur av barn.

Og nettopp kjønnslemlestelse og andre omfattende kirurgiske operasjoner har vært, og ér i endel land standard tilbud for mennesker som opplever det som kalles kjønnsinkongruens. 

Blant annet Sverige, som har vært en av de mest radikale landene på dette feltet har snudd nærmest 180 grader fra å nærmest kaste unge inn på det som blir kalt “transtoget”. SVTs “Uppdrag Granskning” har laget flere reportasjer om hvordan forløpet har foregått, og intervjuet flere unge som ikke bare angrer på det de trodde de ønsket, men som må leve med irreversible skader resten av livet grunnet hormontilskudd og kirurgi. “Aldri før har så mange søkt transomsorg som nå, og barn får fortsatt utskrevet hormoner som stanser den naturlige puberteten ved landets transklinikker – til tross for at eksperter uttaler at behandlingen mangler vitenskapelig støtte. Hvordan kan omsorg og vitenskap havne så langt fra hverandre?” er introduksjonen til et av programmene. 

I Tranståget og tonåringsflickorna fra 2019 gir overlege Anne Wæhre ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) uttrykk for at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig belegg for behandlingen man gir den nye gruppen tenåringsjenter med raskt oppkommen kjønnsdysfori.

Harry Benjamin Ressurssenter som beskriver seg som en landsdekkende pasient- og brukerorganisasjon for personer og pårørende til personer som opplever kjønnsdysfori, kjønnsinkongruens og kjønnsidentitetsutfordringer, har lagt ut episodene på sin hjemmeside. 

I Storbritannia er denne måneden Cass-rapporten blitt publisert. Dette er en omfattende gjennomgang, faktisk den største noensinne av hvordan behandlingstilbudet fungerer. Dr Hilary Cass, tidligere leder ved Royal College of Pediatrics slår med hard hånd ned på det som er gjengs praksis i mange land. 

Rapporten anbefaler å få slutt på «bekreftelsesmodellen» og det å intervenere medisinsk når det gjelder barn, fordi det er «bemerkelsesverdig svake bevis» på at dette hjelper barna. Til kontrast til hva det politiske Norge nettopp har lovfestet forbud mot, anbefales det å gjennomføre en evaluering av samsykelighet med andre psykiske helseproblemer og et behandlingsopplegg som prioriterer terapi. I Norge er dette nå i all vesentlighet forbudt, og kalles “konverteringsterapi”. En av de som har frontet forbudet mot nettopp den behandlingen som Cassrapporten anbefaler, er Anette Trettebergstuen. I Norge er det kun «bekreftelsesmodellen» som anbefales, den frarådes nå altså på det sterkeste av Cassrapportens funn.
Selv foreldre som motsetter seg viljen til en opprørsk tenåring som vil ha syntetiske hormoner kan risikere sanksjoner fra det offentlige Norge. I flere land har foreldre mistet omsorgsretten til sine barn fordi de ikke tror at hormoner og kirurgi er det riktige for sitt barn.

I Norge opereres det ifølge Helsedirektoratet ikke på mindreårige, selv om det har skjedd.
Men hormoner deles ut uten at foreldre informeres om dette.

Dr. Cass konkluderer med at «for de fleste unge mennesker vil en medisinsk vei ikke være den beste måten å håndtere deres kjønnsrelaterte plager på.»

Bekymringen over at tilbudet til barn og unge har vært av tvilsom karakter, med farlige og irreversible konsekvenser, er ikke noe nytt i Storbritannia, det har vært mange avsløringer rundt Tavistock-klinikken, drevet av NHS – det offentlige helsevesenet som har stått for tilbudet til barn og unge.  En homoseksuell psykolog som jobbet der, uttalte at han fryktet at klinikken drev «konverteringsterapi” på homoseksuelle barn. Homoseksuelle gutter skulle “bli” heteroseksuelle jenter og vice versa.

Bruken av pubertetsblokkere er basert på én eneste nederlandsk studie fra 2011, som antydet at pubertetsblokkere, altså preparater som stanser den naturlige puberteten til et barn, også utvikling i hjernen, skulle bedre barnets psyke og “gi dem tid” til å kjenne etter om de var det kjønnet de faktisk var, eller “egentlig” det motsatte. Det fantes og finnes ingen langsiktige studier på konsekvensene av dette, men det som er slått fast er at nær alle som får slike preparater ender opp med å videre hormon”kurer” som varer livet ut, og som medfører alvorlige, irreversible konsekvenser på helsen. 

Tavistock-klinikken ble lagt ned for et drøyt år siden. Minst 9000 unge mennesker har vært pasient der men det finnes ikke noe oppfølgingsdata på noen av dem.

Rapporten drøfter årsakene til den raske økningen i antall barn i Storbritannia de siste fem årene som uttrykker forvirring rundt kjønn. Den konkluderer med at større aksept for det som populært kalles “transidentiteter” «ikke i tilstrekkelig grad forklarer» den kraftige økningen av slike tilfeller av et fenomen som tidligere først og fremst omfattet gutter, men som nå  i antall  domineres av jenter.

Rapporten forklarer at sammenlignet med befolkningen generelt, hadde barn som ble henvist til klinikken høyere forekomst av tap av foreldre, traumer og omsorgssvikt, og anbefaler at helsetjenestene må vurdere dette, samt samtidige psykiske helseproblemer, “nevromangfold”, altså eksempelvis autisme og «ugunstige barndomsopplevelser» .

Det som kommer fram i rapporten bekrefter det mange, også klinikere har i flere år uttrykt bekymring for. Det viser seg at helsetjenesten er svært påvirket av aktivister, og en av psykologene som arbeidet innenfor det britiske offentlige tilbudet til hun sa opp i 2017 er svært kritisk til at straks et menneske fyller 18 år er både kjønnshormoner på tvers av kjønn og kirurgi fortsatt gjengs tilbud. Det skal nå også foretas en lignende etterforskning på voksentilbudet i Storbrittania.

Foreløpig ser det ikke ut som at Helse-Norge ved Helsesdirektoratet har tatt til følge de sjokkerende funnene til Cassrapporten. På sine nettsider skriver de usant om pubertetsblokkere. Der hevdes det at konsekvensene regnes for å være reversible.

“Hormonell kjønnsbekreftende behandling av barn og unge under 18 år omfatter potensielt reversible behandlinger. Dette kan være pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversible hormonbehandlinger med østrogener eller androgener.

Hormonbehandling med analoger til gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH-analoger) eller pubertetsutsettende hormoner er den vanligste måten å utsette pubertet på, og kan tilbys etter at puberteten har startet. En utsettelse av pubertet regnes for å være reversibel i motsetning til kjønnsbekreftende hormoner, som er delvis irreversibel. Det er ikke sikre holdepunkter for at hormonbehandlingen gir uheldige langtidseffekter for barn og ungdom se Pubertetsblokkere – reversibilitet og bivirkninger (relis.no). Det kan forekomme vanlige og plagsomme bivirkninger, mens pubertetsblokaden pågår.

Videre bekreftes det at det kan forekomme “oppstart av behandling med pubertetsutsettende hormoner og potensielt irreversible hormonbehandlinger til personer under 18 år”

Helsedirektoratet skriver at “helsehjelp kan gis til ungdom mellom 16-18 år uten samtykke av foreldre/foresatte såfremt det ikke er tale om et irreversibelt inngrep.” men Helsedirektoratet karakteriserer jo konsekvensene av pubertetsblokkere som “reversible”, og det er de ikke. Det bekreftes også at det kan forekomme amputasjon av friske bryst hos tenåringer.

“Kirurgisk kjønnsbekreftende behandling av unge under 18 år er som hovedregel, ikke aktuelt. I særskilte tilfeller kan det være aktuelt med brystkirurgi. Dersom brystkirurgi er aktuelt før fylte 18 år, er det på bakgrunn av en omfattende tverrfaglig vurdering  og samtykke fra foreldre/foresatte.

Foreløpig ser vi ingen debatt i Norge, knapt noen omtale av denne omfattende rapporten. Det er tvert imot sterk politisk føring for at “tilbudet” skal desentraliseres slik at det blir enda lettere for forvirrede unge mennesker å få det som usant kalles “behandling”. Det er ikke behandling, det er eksperimentering.

“Hvorfor fikk kjønnsideologien gå amok så lenge? Etter Caserapport,en må vi gjenerobre institusjonene våre fra denne grusomme, homofobiske kulten.” skriver sjefredaktøren i Spike. 

“«Kjønnsbekreftende omsorg» har alltid vært konverteringsterapi mot homofil med et annet navn.” skriver Andrew Doyle

Dette er bare to eksempler på en bred debatt som nå reiser seg i Storbrittania, også i parlamentet.

I Norge er det taust. Makten til aktivistforeninger, som i største grad er statsfinansierte, er enorm.