Sjokkskadd etter møte om monstermaster i Knarvik

Eilif H. Johannesen har vært på møte om monstermaster på Knarvik Videregående og kom lettere sjokkskadd derfra.

Av Eilif H. Johannesen, leserinnlegg.

Det blir faktisk ikke mer kraft selv om man setter opp prisen på strøm til astronomiske nivåer. Er det tomt – så er det tomt.

Jeg var til stede på møtet om monstermastene på Knarvik 7. mars og sitter tilbake lettere sjokkskadet. Det var en selsom opplevelse å se så mange antatt oppegående folk som velger å se helt bort fra alle realiteter – både historiske, økonomiske, markedsmessige og tekniske.

På grunn av klimaet, haster det sånn at vi kan bare se bort fra alle ovennevnte forutsetninger – sunt bondevett gjelder ikke lengre. Det som er viktig for lokalpolitikere over hele landet, er å skape arbeidsplasser som underbygger det grønne skiftet. Lokalpolitikere i Vestland er opptatte av å skape arbeidsplasser på Mongstad ettersom det eneste lønnsomme de har drevet med, oljevirksomheten, etter politiske beslutninger nå bygges hurtig ned og inntektene samtidig forsvinner. Ettersom Mongstad, som uttalt på møtet, allerede er ferdig ødelagt (som natur), planlegges det enormt mye ny industri på området. Money is no object og de bedriftsøkonomiske realiteter ser alle helt bort fra (som Terra, som Freyr, som vindturbiner). Her skal det etableres ny industri for enhver pris. Det eneste jeg savnet av planlagt ny industri, var en batterifabrikk (nei ikke takk for tipset – det var da så lite).

Som møteleder var Sølve Rydland dyktig. Han klarte effektivt å hindre kritiske røster med tallmateriale som ville dokumentere virkeligheten. Gratulerer!

Noen ganger lurer jeg på om voksne folk faktisk tror på dette eller om politikerne til stede bare følger blindt det mer sentrale politikere har bestemt.

Det var noen innlegg fra salen som jeg syntes var veldig interessante. Et av disse var spørsmålet om vi har nok strøm til å sende i de nye linjene. Som jeg viser nedenfor, er svaret et rungende nei og det ble enda bedre dokumentert av det tallmaterialet som ble fremlagt i 7 mars. Jeg vil herved gratulere alle innbyggerne på Osterøy og i Nordhordland – linjen trenger ikke å bygges simpelthen fordi vi ikke har en eneste kilowatt å sende i den. At det heller ikke er behov for den, kan vi foreløpig se bort fra. Om nødvendig, skal jeg dokumentere det også.

Statnett svarer dette på spørsmålet fra salen om vi har strøm: «Vi bare bygger infrastrukturen – vi forutsetter at det alltid er nok strøm». Dette er et helt betimelig svar fra Statnett, men svært bekymringsfullt for alle som ikke får strøm fordi man skusler bort det overskuddet vi engang hadde i vannlandet Norge. Samtidig er det skremmende at man er beredt på å bruke store beløp på noe totalt unyttig og at naturen som alltid blir skadelidende. I tillegg er det skremmende at man er villig til å iverksette luftige planer uten å vite hva dette kommer til å koste. Det eneste som er sikkert, er at det er vanlige folk i Norge som skal betale for gildet.

Nå kan det tenkes at en eventuell kabel skaper muligheter for at man kan legge ytterligere en sjøkabel til Storbritannia og at dette er den virkelige begrunnelsen for linjen. Dette forutsetter dog at man lykkes med å bygge ut flere (vernede) vassdrag og dermed får noe strøm å sende (samtidig som kraftspekulantene fortsetter å berikes).

Over hele landet har man nå kommet på akkurat de samme gode idéene – produsere hydrogen (i mange fantasifulle farger) og ammoniakk. Det interessante er at dette baserer seg på store mengder gass og strøm. For å produsere ett kilogram hydrogen, komprimere den til 700 bar og kjøle den den, trengs 66 kWt. Energien i ett kilogram hydrogen er ca. 33 kWt – blå hydrogen er mye verre for det skal jo pumpes ned i bakken i tillegg. Og dette skal man selge til tyskere som allerede har lagt ned sine hydrogentog fordi hydrogen ble for dyrt?

Forsikringen fra Einar Vaage var i denne sammenheng veldig betryggende «vi har jo tegnet kontrakter på levering». Som kontraktsmann vil jeg mistenke at Alstom også hadde kontrakt med LNVG på å levere hydrogendrevne lokomotiver. Hvorfor skal tyskerne betale mange kroner for hydrogen når de kan kjøpe strøm i 10 år til 30 øre pr. kWt?

Det ble nevnt av både politikere og representanter som forsvarte naturen, at oljevirksomheten er på hell og at det er en tvilsom handling å elektrifisere installasjonene til havs når man samtidig har besluttet å fase dem ut. Det er lagt kabler til flere av plattformene og så lenge de har nok gass, kan gassturbinene offshore sende strøm til land – det er i alle fall genialt selv om det ikke var påtenkt.

Som en av tilhørerne sa: Vi bruker bare 1% av gassen i Norge – resten eksporterer vi. Det er sikkert riktig. Vi sender enorme mengder energi ut av landet. Strøm er i denne sammenheng nesten uvesentlig ettersom strømmen tilsvarer 0,2 promille av EUs forbruk. Gass derimot er veldig viktig – så viktig at EU har diktert en takpris på den.

Nå er alle planlagte tiltak (hydrogen og ammoniakk) avhengige av gass (som politikerne ønsker å legge ned) og strøm (som vi har skuslet bort så vi ikke har noe igjen). Er det ingen som ser sammenhengen?

Googles datasenter i Skien ønsker å forbruke 5% av vår totale kraftproduksjon I ET NORMALÅR (altså et år med mye nedbør). Behovet er 240 MWt i første trinn og 860 MWt når fullt utbygget. Kryptoutvinning bruker allerede 2%. Norge eksporterer tradisjonelt 19,5% til UK og EU, elektrifisering av sokkelen er beregnet til 11,5% (det ble oppgitt 22% av akkurat denne linjekapasiteten var til offshore installasjoner – altså 370 MWt). I tillegg kommer elektrifisering av alt mulig i samfunnet, nye ammoniakkfabrikker (Fortescue Future i Bremanger krever 300 MW – Fuella i Skipavika krever 130 MW) og hydrogenfabrikker landet rundt (30 – 40 stk. ifølge Sintef) vil også trekke store mengder strøm (41% av den foreslåtte linjen). Mongstad ble oppgitt i går å ha et behov på 1000 MWt i første trinn – seinere 2000 MWt – Herøya 15 TWt og Bamble 14 TWt. Dette går simpelthen ikke opp.

Jeg er villig til å garantere at da det kinesiske kryptoutvinningsselskapet Bitmain etablerte seg i Norge, så var det ikke på grunn av at det gikk gjetord i Kina om hardingfelemusikken.

Jeg innser at oljeinntektene avtar. For mine etterkommere skulle jeg ønske at det ble etablert varige arbeidsplasser basert på sunne, bedriftsøkonomiske og ikke kun luftslott som de presenterte. Jeg er ingen stor økonom, men jeg har lært at det finnes både debet og kredit i et regnskap. Jeg synes det burde være et minstekrav til politikere at de lærte det samme.

Det var en som nevnte horisontalboring og mente at man kunne bore gjennom øyene og trekke kabel gjennom disse. Jeg har erfaring med horisontalboring og det er fantastisk hvor lange slike brønner kan bores. Det er sikkert mulig å bore gjennom øyer og trekke kabelen i disse «brønnene», for man sender utrolig mye avansert produksjonsutstyr ned i brønner offshore. Det er et kostnadsspørsmål som mye annet. Men, det må også være et behov hvilket vi altså ikke har.

Politikere kan vedta en klimakrise og tilhørende handlingsplan, men de kan ikke vedta at vi alltid har ubegrenset med kraft slik at hvilket som helst selskap tillates å etablere seg i landet. Kunne det være en idé å beregne hvor mye nettleien vil øke som følge av slike tiltak FØR de settes i verk?

Klima er nå blitt en religion på linje med uhjelp hvor det er antall milliarder brukt som betyr noe – ikke om man oppnår resultater.