Mer våpen eller forhandlinger?

0

Her er et innlegg som Klassekampen først stilte seg positiv til, men som til slutt ble refusert:

Av Hans Ebbing.

I debatten om fortsatt våpenhjelp eller krav om forhandlinger for å avslutte krigen i Ukraina skriver våpenfløyen i Rødt, Lars Borgersrud, Boye Ullmann m.fl. i sitt svar til Halvor Fjermeros i Klassekampen 20. mars følgende:

«En antiimperialistisk fredsbevegelse verdt navnet, bør kreve en kollektiv internasjonal sikkerhetsgaranti som gjør det mulig å for et selvstendig Ukraina å velge nøytralitet».

Den 17. desember 2021 foreslo Russland overfor USA og NATO at det ble satt i gang forhandlinger om nettopp en slik internasjonal sikkerhetsordning som kunne omfatte et selvstendig, nøytralt Ukraina – altså uten medlemskap i NATO. USA avviste dette forhandlingsutspillet i slutten av januar 2022.

I mellomtiden hadde den amerikanske Kongressen startet arbeidet med en ny «land-lease Act for Protection of Democracy in Ukraine» som skulle sikre den amerikanske presidenten utvidete, tidsbegrensete fullmakter til krigsbevilgninger til Ukraina uten å gå den innfløkte omveien om budsjettbehandling i Kongressen. Arbeidet med denne loven begynte altså over en måned før Russlands ulovlige invasjon! Den ble vedtatt i Kongressen i april, kort tid etter at USA og Storbritannia hadde fått Ukraina til å avvise resultatet av de «uoffisielle» fredsforhandlingene i Istanbul i mars. Slike fullmakter hadde ingen amerikansk president hatt siden Den andre verdenskrig – ikke en gang under Vietnamkrigen. Men i dette tilfellet fikk presidenten en slik fullmakt før krigen brøt ut!

Så fortsetter Borgersrud m.fl.:

«Hvordan en slik fredsordning kan bli, er opp til ukrainerne selv å bestemme».

Men dette står i motsetning til det de selv sier – at en slik sikkerhetsgaranti må være internasjonal – altså en ordning som ingen stat suverent kan bestemme for seg selv – men som er felles og gjensidig forpliktende for alle berørte stater.

En stats sikkerhet og suverenitet kan bare sikres ved et system av stater som anerkjenner hverandre som prinsipielt likeverdige forhandlingspartnere i utgangspunktet. Freden i 1648 i Westfalen etter 30-årskrigene var begynnelsen til et slikt statssystem i Europa. NATO og trolig også Rødt mener derimot at spørsmålet om Ukrainas medlemskap i NATO er helt opp til Ukraina selv bestemme (med støtte fra NATO!) – utenfor det internasjonale statssystemet – og følgelig uten å ta Russland med i forhandlingene.

Hans Ebbing

Medlem av Antikrigsinitiativet og SV

Forrige artikkelFor 25 år siden: NATOs angrepskrig mot Jugoslavia
Neste artikkelTenåringsgutters mentale helse hardest rammet av lockdown