Kvinner av det arbeidende folket! Gå sammen mot krigen.

0

Den internasjonale kvinnedagen blei opprinnelig innstiftet etter forslag fra den tyske marxisten Clara Zetkin. Mindre kjent er det kanskje at Zetkin var en stor fredsaktivist. Det var hun som forfattet utkastet til resolusjonen som blei vedtatt av den sosialistiske kvinnekonferansen i Bern i 1915, den første konferansen under første verdenskrig som samlet delegater fra begge krigførende blokker til en felles fredsresolusjon. Teksten er fortsatt aktuell.


Av Clara Zetkin.

Kvinner av det arbeidende folket!

Hvor er ektemennene dine? Hvor er sønnene dine?

I åtte måneder har de vært ved fronten – revet fra jobben og hjemmet. Ungdom, foreldrenes støtte og håp; menn i sin beste ungdom; menn med grånende hår, familieforsørgere: kledd i uniformer bor de alle i skyttergravene, med ordre om å ødelegge alt det flittig arbeid har skapt.

Allerede ligger millioner i massegraver. Mange hundre tusen ligger på sykehusene med knuste kropper, knuste lemmer, blinde øyne og ødelagte sinn, herjet av epidemier eller utmattet.

Clara Zetkin sammen med sin venninne og kampfelle Rosa Luxemburg.

Landsbyer og byer brant ned til grunnen; broer redusert til grushauger; skoger ødelagt; åkrer som er kvernet opp og og fylt med kratere – det er det deres gjerninger har frembrakt.

Proletariske kvinner! Dere har blitt fortalt at deres ektemenn og sønner er blitt tatt bort for å beskytte deg, svake kvinner og dine barn, ditt hus og din ildsted. Hva er virkeligheten? Skuldrene til «svake» kvinner må nå bære en dobbel byrde. Forsvarsløs blir du overgitt til sorg og savn. Barna dine blir sultne og fryser; du står overfor trusler om å miste hjemmet; ildstedet ditt er kaldt og tomt.

Dere har blitt fortalt om et stort brorskap og søsterskap mellom de høye og de lave, om en «borgfred» mellom de rike og de fattige. Men borgfreden kommer til uttrykk når arbeidsgiverne driver ned lønningene deres; kjøpmenn og skruppelløse spekulanter hever prisene; og huseiere truer med å kaste dere på gaten. Regjeringen er gjerrig mot deg, mens borgerlig veldedighet setter opp suppekjøkken og råder deg til å være sparsommelig.

Hva er hensikten med denne krigen, som påfører dere slike fryktelige lidelser? Du blir fortalt at det er til beste for landet, forsvaret av fedrelandet. Hva er fedrelandets beste? Betyr det ikke velferden til de mange millioner som krigen gjør om til lik, krøplinger, arbeidsløse, tiggere, enker og foreldreløse barn?

Hva har satt fedrelandet i fare? Er det menn i andre uniformer på den andre siden av grensen? Men de ønsket like lite krig som dine ektemenn. De er like uvitende om hvorfor de skal myrde sine brødre som går i andre uniformer. Nei! Fedrelandet er truet av alle de som blir rike av de brede massenes lidelser og baserer sitt styre på undertrykkelse.

Hvem tjener på krigen? Bare en liten minoritet i hver nasjon. Først av alt, produsenter av rifler og kanoner, av panserplater og ubåter; eierne av skipsverft og leverandører til hæren. For å øke fortjenesten deres fremmet de hat mellom forskjellige folk og bidro på den måten til krigsutbruddet.

Krigen tjener kapitalistenes interesser som helhet. Arbeidet til arveløse og utnyttede masser produserte hauger av varer som ikke kan konsumeres av deres skapere. De er for fattige; de kan ikke betale! Arbeidernes svette produserte disse varene; arbeidernes blod er nå utgytt for å vinne dem nye markeder i utlandet. Kolonier må erobres, der kapitalister vil plyndre jordens skatter og utnytte den billigste arbeidskraften.

Denne krigens mål er ikke å forsvare fedrelandet, men å utvide det. Det er forordnet av den kapitalistiske orden, som ikke kan eksistere uten noen menneskers utnyttelse og undertrykkelse av andre. Arbeidere har ingenting å tjene på denne krigen og står til å miste alt som er nært og kjært for dem.

Arbeidende kvinner! Mennene i arbeiderklassen er blitt brakt til taushet. Krigen har sløvet deres bevissthet, lammet deres viljestyrke og forvrengt hele deres vesen.

Men på toppen av den gnagende bekymringen for deres kjære i fronten, lider dere kvinner under fattigdom og nød hjemme. Hvorfor skal du vente før du uttrykker ditt ønske om fred og din protest mot krigen? Hvorfor nøler du? Du har holdt ut for dine kjæres skyld, dine sønner og ektemenn; nå må du handle på deres vegne!

Stopp slaktingen! Dette ropet lyder på alle språk. Millioner av proletariske kvinner reiser denne oppfordringen. Det kommer tilbake som et ekko fra skyttergravene, der bevisstheten til folkets sønner gjør opprør mot dette slakteriet.

Kvinner av det arbeidende folket! I disse tøffe tidene har sosialistiske kvinner fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Russland kommet sammen. Deres hjerter blir beveget av deres behov og deres lidelse. Av hensyn til deres fremtid og deres kjære, oppfordrer de dere til å arbeide for fred. Akkurat som de fant en vei til enhet på tvers av skyttergravene, så må dere også komme sammen, i alle land, for å rope et enkelt rop: Fred! Fred!

Clara Zetkin.

Verdenskrigen har pålagt deg store ofre. Sønner født av deres smerte og lidelse, oppdratt gjennom deres omsorg og innsats, deres ektemenn – deres følgesvenner i den harde kampen for å overleve – alle er tatt fra dere. Sammenlignet med disse ofrene er alle andre små og ubetydelige. Hele menneskeheten ser på dere, proletariske kvinner i de krigførende landene. Dere må bli heltinnene som vil levere dem!

Gå sammen i felles formål og felles handling. Forkynn i milliontall hva deres sønner ennå ikke kan bekrefte:

Arbeidende mennesker i alle land er brødre. Bare deres felles vilje kan sette en stopper for slaktingen. Sosialisme alene vil sikre menneskehetens fremtidige fred.

Ned med kapitalismen, som ofrer utallige millioner til rikdommen og makten til eiendomsbesitterne!

Ned med krigen! Frem til sosialismen!

Forrige artikkelKanselleringen av Glenn Diesen
Neste artikkelAdvarsel! Kritisk akademiker er løs!
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.