oss 100 kroner!
Et USA-finansiert laboratorium som opprinnelse til Covid-19 vil absolutt utgjøre det viktigste tilfellet av grov statlig uaktsomhet i historien, skriver Jeffrey Sachs. Våren 2020 utnevnte Richard Horton, redaktør av The Lancet, Sachs til leder av deres COVID-19-kommisjon, hvis mål var å gi anbefalinger for folkehelsepolitikk og forbedre utøvelse av medisin. Jeffrey Sachs har og har hatt mange roller. Denne artikkelen bygger på hans erfaring fra COVID-19-kommisjonen.
Common Dreams, 19. mars 2024
Den amerikanske regjeringen finansierte og støttet et program for farlig laboratorieforskning som kan ha resultert i opprettelse og utilsiktet laboratoriespredning av SARS-CoV-2, viruset som forårsaket Covid-19-pandemien.
Etter utbruddet løy den amerikanske staten for å dekke over sin mulige rolle. Den burde rette opp løgnene, finne fakta og gjøre det godt igjen med resten av verden.
En gruppe fryktløse sannhetssøkere – journalister, forskere, varslere – har avdekket en enorm mengde informasjon som peker på den sannsynlige laboratorieopprinnelsen til SARS-CoV-2.
Viktigst har vært det fryktløse arbeidet til The Intercept og US. Right to Know (USRTK), spesielt undersøkende reporter Emily Kopp ved USRTK.
Basert på dette etterforskningsarbeidet gjennomfører den republikansk-ledede House Committee on Oversight and Accountability nå en viktig undersøkelse i en utvalgt underkomité for koronavirus-pandemien.
I Senatet har den ledende stemmen for åpenhet, ærlighet og fornuft i etterforskningen av opprinnelsen til SARS-Cov-2 vært den republikanske senatoren Rand Paul.
Beviset for en mulig pandemi skapt i et laboratorium, dreier seg om et flerårig USA-ledet forskningsprogram som involverte amerikanske og kinesiske forskere.
Forskningen ble designet av amerikanske forskere, hovedsakelig finansiert av National Institutes of Health (NIH) og Department of Defense, og administrert av en amerikansk organisasjon, EcoHealth Alliance (EHA), mens mye av arbeidet foregikk ved Wuhan Institute of Virology (WIV).
Her er fakta som vi kjenner per i dag.
Først ble NIH hjemmet for bioforsvars-forskning som startet i 2001. Med andre ord ble NIH en forskningsarm av militæret og etterretningsmiljøene. Finansiering av bioforsvar fra forsvarsdepartementets budsjett gikk til Dr. Anthony Faucis divisjon, National Institute for Allergy and Infectious Diseases (NIAID).
For det andre støttet NIAID og Defense Advanced Research Projects Agency, eller DARPA, (i forsvarsdepartementet) omfattende forskning på potensielle patogen for biokrigføring og bioforsvar, og for utforming av vaksiner for å beskytte mot biokrigføring eller utilsiktede laboratorieutslipp av naturlige eller manipulerte patogen.
Noe av arbeidet ble utført ved Rocky Mountain Laboratories ved NIH, som manipulerte og testet virus ved hjelp av sin interne flaggermuskoloni.
For det tredje ble NIAID en storstilt økonomisk støttespiller for Gain of Function (GoF) forskning, noe som betyr laboratorieeksperimenter designet for å genetisk endre patogen for å gjøre dem enda mer patogene, for eksempel virus som er lettere å overføre og / eller mer sannsynlig å drepe infiserte individer.
Denne typen forskning er iboende farlig, både fordi den tar sikte på å skape farligere patogen og fordi nye patogen kan unnslippe fra laboratoriet, enten ved et uhell eller bevisst (f.eks. som en handling av biokrigføring eller terrorisme).
For det fjerde motsatte mange ledende amerikanske forskere seg GoF-forskning. En av de ledende motstanderne innen regjeringen var dr. Robert Redfield, en virolog fra hæren som senere skulle bli direktør for Centers for Disease Control and Prevention (CDC) ved starten av pandemien.
Redfield mistenkte fra starten av at pandemien skyldtes NIH-støttet forskning, men sier at han ble satt på sidelinjen av Fauci.
For det femte, på grunn av de svært høye risikoene forbundet med GoF-forskning, la den amerikanske regjeringen til ytterligere forskrifter for biosikkerhet i 2017.
GoF-forskning må utføres i svært sikre laboratorier, noe som betyr biosikkerhetsnivå 3 (BSL-3) eller biosikkerhetsnivå 4 (BSL-4). Arbeid i et BSL-3 eller 4-anlegg er dyrere og mer tidkrevende enn arbeid i et BSL-2-anlegg på grunn av de ekstra kontrollene mot patogenes rømning fra anlegget.
For det sjette, en NIH-støttet forskningsgruppe, EcoHealth Alliance (EHA), foreslo å flytte noe av sin GoF-forskning til Wuhan Institute of Virology (WIV). I 2017 sendte EHA et forslag til den amerikanske regjeringens Defense Advanced Research Projects (DARPA) for GoF-arbeid ved WIV.
Forslaget, kalt DEFUSE, var en veritabel «kokebok» for å lage virus som SARS-CoV-2 i laboratoriet. DEFUSE-planen var å undersøke mer enn 180 tidligere urapporterte stammer av Betacoronavirus som hadde blitt samlet inn av Wuhan-instituttet, og å bruke GoF-teknikker for å gjøre disse virusene farligere.
Spesielt foreslo prosjektet å legge protease-steder som furin-spaltningsstedet (FCS) til naturlige virus for å forbedre virusets smittsomhet og overførbarhet.
For det syvende, i utkastet til forslag, skrøt EHA-direktøren av at «BSL2-arten av arbeidet med SARSr-CoVs gjør systemet vårt svært kostnadseffektivt i forhold til andre flaggermus-virus systemer«, og fikk lederforskeren på EHA-forslaget til å kommentere at amerikanske forskere ville «frike ut» hvis de fikk vite om amerikansk regjeringsstøtte til GoF-forskning ved Wuhan Institute of Virology i et BSL2-anlegg.
For det åttende avviste forsvarsdepartementet DEFUSE-forslaget i 2018, men NIAID-finansiering for EHA dekket nøkkelforskerne i DEFUSE-prosjektet. EHA hadde derfor løpende NIH-midler til å gjennomføre forskningsprogrammet DEFUSE.
For det niende, da utbruddet først ble notert i Wuhan i slutten av 2019 og januar 2020, mente sentrale amerikanske virologer tilknyttet NIH at SARS-CoV-2 mest sannsynlig hadde kommet fra GoF-forskning, og sa det på en telefonsamtale med Fauci 1. februar 2020.
Den mest slående ledetråden for disse forskerne var tilstedeværelsen av FCS i SARS-CoV-2, der FCS dukket opp på nøyaktig den lokaliseringen av viruset (S1/S2-krysset) som hadde blitt foreslått i DEFUSE-programmet.
For det tiende forsøkte topprepresentantene i NIH, deriblant direktør Francis Collins og NIAID-direktør Fauci, å skjule den NIH-støttede GoF-forskningen, og promoterte publiseringen av en vitenskapelig artikkel («SARS-CoV-2s proksimale opprinnelse») i mars 2020, som erklærte virusets naturlige opprinnelse. Avisen ignorerte fullstendig DEFUSE-forslaget.
For det ellevte begynte noen amerikanske tjenestemenn å peke på Wuhan Institute of Virology som kilden til laboratorielekkasjen, mens de skjulte det NIH-finansierte og EHA-ledede forskningsprogrammet som kan ha ført til viruset.
For det tolvte har de ovennevnte fakta kommet frem i lyset bare som et resultat av fryktløs undersøkende rapportering, varslere og lekkasjer fra innsiden av den amerikanske regjeringen, inkludert lekkasjen av DEFUSE-forslaget. Generalinspektøren for Helse- og omsorgsdepartementet fastslo i 2023, at NIH ikke hadde tilstrekkelig tilsyn med EHA-tilskuddene.
For det trettende har etterforskere også innsett i ettertid at forskere ved Rocky Mountain Labs, sammen med nøkkelforskere tilknyttet EcoHealth Alliance, infiserte de egyptiske fruktflaggermusene med SARS-lignende virus i eksperimenter nært knyttet til de som ble foreslått i DEFUSE.
For det fjortende har F.B.I. og Department of Energy rapportert sine vurderinger om at laboratorieflukten av SARS-CoV-2 er den mest sannsynlige forklaringen på viruset.
For det femtende har en varsler fra innsiden av CIA nylig hevdet at CIA-teamet som etterforsket utbruddet, konkluderte med at SARS-CoV-2 mest sannsynlig kom fra laboratoriet, men at senior CIA-representanter bestakk teamet for å rapportere virusets naturlige opprinnelse.
Summen av bevisene – og fraværet av pålitelige bevis som peker på en naturlig opprinnelse (se her og her) – legger opp til muligheten for at USA finansierte og implementerte et farlig GoF-forskningsprogram, som førte til etableringen av SARS-CoV-2 og deretter til en verdensomspennende pandemi.
En ny og mektig vurdering av matematisk biolog Alex Washburne, kommer til konklusjonen «utover rimelig tvil at SARS-CoV-2 oppsto fra et laboratorium …» Han bemerker også at kollaboratørene «fortsatte å mønstre det som legitimt kan kalles en desinformasjonskampanje» for å skjule opprinnelsen fra laboratoriet.
Et USA-finansiert laboratorium som opprinnelse til Covid-19 ville absolutt utgjøre det mest betydningsfulle tilfellet av grov statlig uaktsomhet i verdenshistorien. Videre er det stor sannsynlighet for at den amerikanske regjeringen fortsetter den dag i dag å finansiere farlig GoF-arbeid som en del av sitt bioforsvarsprogram.
USA skylder den fulle sannheten, og kanskje rikelig økonomisk kompensasjon, til resten av verden, avhengig av hva fakta til slutt avslører.
Vi trenger tre hastetiltak. Det første er en uavhengig vitenskapelig undersøkelse der alle laboratorier involvert i EHAs forskningsprogram i USA og Kina, fullt ut åpner sine bøker og poster for de uavhengige etterforskerne.
Det andre er en verdensomspennende stans i forskningsmetoden Gain of Function, inntil et uavhengig globalt vitenskapelig organ fastsetter grunnregler for biosikkerhet.
Det tredje er at FNs generalforsamling skal etablere streng juridisk og økonomisk ansvarlighet for regjeringer som bryter internasjonale sikkerhetsnormer gjennom farlige forskningsaktiviteter som truer helsen og sikkerheten til resten av verden.
Denne artikkelen er fra Common Dreams.
What the US Might Owe the World for Covid-19
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommisjonær for FNs bredbåndskommisjon for utvikling. Han har vært rådgiver for tre generalsekretærer i FN, og er for tiden pådriver for bærekraftsmålene under generalsekretær António Guterres. Sachs er forfatter av A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism (2020). Andre bøker inkluderer: Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable (2017) og The Age of Sustainable Development, (2015) med Ban Ki-moon.
