Afrikanske forskere kritiserer «urettferdig» pandemiavtale

0
En vitenskapsmann ved Kenyatta National Hospital i Nairobi som driver COVID-19-diagnostikkutstyr levert av The International Atomic Energy Agency i 2021. Afrikanske forskere har kritisert WHOs utkast til internasjonal traktat for pandemiberedskap og respons. Copyright: C. Madara / Nuclear Power and Energy Agency (CC BY 2.0 DEED), Dette bildet ble beskåret.

I artikkelen De falske profetene som dømte Nigeria omtaler Toby Green en koalisjon av senior afrikanske akademikere som anklaget WHO for å være «kolonialistisk» i sine planer for en ny pandemitraktat som kan tillate den å kaste Afrika tilbake i lockdown. Nettmagasinet SciDevNet omtaler dette initiativet, og det er så viktig at vi gjengir artikkelen i sin helhet. – Red.


Av: Abiose Adelaja Adams

Ei gruppe afrikanske forskere oppfordrer sine regjeringer til å kreve en gjennomgang av rollen til globale nordbaserte internasjonale helseorganisasjoner i utformingen av den nye globale pandemiske beredskaps- og responsavtalen før den blir ferdigstilt på Verdens helseforsamling i mai.

Gruppa – kjent som Pan-African Epidemic and Pandemic Working Group – sier internasjonal helsepolitikk bør prioritere lavinntektsland med høy sykdomsbyrde, og kritiserer det nåværende utkastet for å være «kolonialistisk».

«Lockdownregelverket, som ble innført under COVID-19, og som fortsatt blir forsterket i utkastene til instrumenter, var et klassebasert og uvitenskapelig instrument, som forårsaket betydelig skade på personer med lavere inntekt og er ubrukelig for overfylte uformelle omgivelser som i urbane deler av Afrika», sa gruppa i en uttalelse.

«Lockdown påvirket afrikanere hardt fordi dette er mennesker som tjener til livets opphold på overlevelsesinntekt, og likevel låser du dem inne i flere måneder?»
Wellington Oyibo, medisinsk parasittolog ved University of Lagos

«Det vil bare føre til forstyrrelse av økonomier og utdanning, befeste framtidig fattigdom og multigenerasjonsulikhet, og øke nasjonal gjeld direkte korrelert med gjeldskrisa i Afrika i dag,» sa gruppa.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og noen verdensledere i rike land initierte i mars 2021 ideen om en ny internasjonal traktat for å forberede verden på en bedre respons på framtidige pandemier.

Som en oppfølging av ideen om en ny internasjonal traktat etablerte WHO i desember 2021 det mellomstatlige forhandlingsorganet (INB) – som omfatter alle 194 medlemsland – for å forhandle, utarbeide og diskutere innholdet i traktaten.

WHO foretok gjennomgangen av den allerede eksisterende  internasjonale helseforordningen (IHR) fra 2005 – som foreskriver forpliktelser for land til å rapportere folkehelsekriser og internasjonale reiserestriksjoner.

Over 300 endringer hadde blitt gjort i det internasjonale helseforskriften, med begge dokumentene er planlagt for ferdigstilling i mai.

Men gruppa sier at det nåværende utkastet til traktaten ikke gjenspeiler erfaringer fra feilene under COVID-19.

Nærmere bestemt ber den panafrikanske gruppen om en gjennomgang av artikkel 12, nytt paragraf seks, og ny artikkel 13  i den nylig endrede internasjonale helseforordningen, som gir WHOs generaldirektør fullmakt til å bestemme «til enhver tid» at en sykdom er en folkehelsesituasjon til internasjonal bekymring, eller en pandemi.

Wellington Oyibo, en medisinsk parasittolog ved University of Lagos og gruppens helserådgivende direktør, fortalte  SciDev.Net  at virkningen av disse tiltakene vil ligne på å bruke ei slegge for å drepe en maur.

«Løsninger påvirket afrikanere hardt fordi dette er mennesker som tjener til livets opphold på livsopphold, og likevel låser du dem inne i flere måneder»? sa han.

«Folket er fortsatt ikke kommet over de sosioøkonomiske og pedagogiske konsekvensene av nedstengninger, fordi det ikke finnes statlig støtte».

Oyibo, også direktør for Center for Transdisciplinary Research in Malaria and Neglected Tropical Diseases ved University of Lagos, sa at tiltakene som ble tatt under COVID-19-utbruddet var drastiske og urealistiske for afrikanere.

Han sa at tilfellene av COVID-19 var lave i Afrika, men den globale helsemyndigheten insisterte på at hele Afrika skulle vaksineres.

«Afrika har sine sykdommer, som kolera, gul feber, malaria og andre ting som dreper mer enn COVID-19».

Gruppa sa formuleringa i traktaten som sier at «statsparter … forplikter seg til å følge» WHOs anbefaling truer nasjoners helsesuverenitet.

Forskerne sier også at artikkel 23 og 36 i endringer i International Health Regulations, som gjelder obligatoriske digitale passasjerlokaliseringsskjemaer og obligatoriske vaksinasjonssertifikater, er problematiske og er i strid med Nürnbergkoden for medisinsk etikk, som tar til orde for frivillig samtykke.

Gruppa sa også at artikkel 44 i det internasjonale helseforskriften, som tar for seg å motvirke spredning av informasjon i media og sosiale nettverk, utgjør sensur og er et brudd på retten til ytringsfrihet, og la til at globale organer og rike land ikke er kunnskapens dommere.

Reginald Oduor, universitetslektor ved institutt for filosofi, University of Nairobi, Kenya, som er koordinator for sosiale medier for gruppa, sa: «Dette er en forevigelse av klassisk vestlig imperialisme som kommer gjennom bakdøra».

«Det er helseimperialisme å underlegge kunnskap fra andre deler av verden og tenke medisinske innovasjoner og kunnskap om COVID-19 eller andre pandemier må komme fra Genève eller de utviklede landene».

«Dette er grunnen til at vi må gå inn for flere kunnskapssentre,» la han til. «Ethvert samfunn har rett til å ha sine egne innovasjoner».

Mausi Segun, Afrika-direktør for Human Rights Watch, sa at hun er bekymret for at det nåværende utkastet bruker ordet «oppmuntrer» i flere setninger.

«Hvis du vil at land skal overholde, må det få konsekvenser», sa hun.

«På dette tidspunktet er det fortsatt overlatt til individuelle land å bli «oppmuntret» om de vil vedta disse retningslinjene eller ikke. Det tar oss ikke lenger enn der vi var da COVID-19 brøt ut.

«Konsekvensen er feilene vi var vitne til med COVID-19».

WHOs generaldirektør Tedros Gebreyesus sa under sin åpningstale på det åttende møtet i INB at problemet med tillitsunderskudd blant nasjonene må tas opp.

«Noen av barrierene som påvirker oss fra å gjøre fremskritt er tillitsunderskuddet», sa han.

«Men hvis vi prøver å forstå det som et vanlig problem og løse det med fleksibilitet og kreativitet, kan tillit bygges. Så kommer vinn-vinn-løsningen.»

Forrige artikkelDe falske profetene som dømte Nigeria
Neste artikkelDet problematiske partnerskapet mellom legemiddelindustrien og staten
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.