Russofobi, hvem tjener på den?

0

Russofobi kan ses på som en fordom, og fordommer fører til forhåndsdømming, på alle nivåer i et samfunn. Og i verdenssamfunnet. 

Av Lars Birkelund.

Eksempler: de angivelige forgiftningene av Sergej og Julia Skripal og Alexej Navalny, samt sabotasjen av Nord Stream. Fordomsfulle/russofobe journalister, redaktører, politikere, ‘eksperter’ og andre anklaget straks Russland, uten fnugg av bevis. Bevisene som kom etter hvert er også høyst diskutable, som jeg viste i en artikkelserie i fjor. Linker finnes nederst i denne artikkelen.

Russofobi er hovedsaklig et vestlig fenomen. Så etter Alexej Navalnys død 16. februar rister resten av verden igjen på hodet over hvordan NATO og NATO-land utnytter en situasjon mot Russland. For de bruker Navalnys dødsfall til nok et forsøk på å mobilisere mer støtte til krigen mot Russland i Ukraina. The Telegraph meldte at Joe Biden, David Cameron og Ursula von der Leyen krevde at «Putin må betale for ‘drapet’ på Navalny». 

I USA har en ‘støttepakke’ til blant annet Ukraina blitt stanset i Kongressen. Joe Biden håper åpenbart at Navalnys dødsfall kan føre til en stemningsbølge der den likevel går i gjennom: 

«Mr. Biden, som i 2021 lovet ‘ødeleggende’ konsekvenser dersom Navalny skulle dø i fengsel, sa at han vurderte et ‘antall alternativer’ som svar (…) På spørsmålet om Navalnys død ville overbevise republikanske ledere om å droppe sin motstand mot lovforslaget, sa han: ‘Jeg håper til gud at det hjelper'».  

Som i tilfellet Nord Stream har altså Biden varslet om konsekvenser på forhånd, som om han visste noe skulle skje. Vi har altså en situasjon som kan ha vært planlagt, men det betyr ikke at den ble det. Mer om det etter hvert.

Norske ledere har naturligvis uttalt seg i tråd med dette, skjønt ikke så kraftig, mens Jens Stoltenberg kritiserer Kina for ikke å ha reagert på ‘riktig’ måte. Men faktum er at Kinas utenriksminister reagerte helt korrekt, ved å si Navalnys død er en «intern russisk sak».

Stoltenberg, på sin side, har for lengst mistet alt av skamvett og krevde i samme forbindelse at Kina bør reagere med å «støtte Ukraina i deres kamp mot de russiske invasjonsstyrkene». 

Det gjør Kina naturligvis ikke. Og India uttalte seg på lignende vis: «India står ved sitt nære forhold til Russland, og nekter å slutte seg til fordømmelsen av Alexei Navalnys død».

Julia Navalny, Alexej Navalnys enke, befant seg ’tilfeldigvis’ i München under den årlige sikkerhetskonferansen der da ektemannen døde, samme dag som konferansen begynte. Der skal hun ha fått stående applaus i flere minutter etter sin appell, hvor hun ba verdenssamfunnet samle seg mot Russland. Hvis norske medier hadde vært frie, kritiske og uavhengige hadde de naturligvis undersøkt hvorfor hun var på konferansen i München og hvem som betalte for hennes reise og oppholdet.

Flere har krevd uavhengig gransking av dødsfallet. Uavhengig granskning høres fint ut, inntil man tenker seg om. For i dette tilfellet er det et inngrep i et annet lands indre anliggender. Det skjønner, som nevnt, Kinas utenriksminister og andre som tenker seg om. Men Stoltenberg, og andre som vil bruke det tragiske dødsfallet mot Russland for alt det er verdt, tenker ikke prinsipielt.

Utenfor NATO-bobla av informasjon og indoktrinering ler man igjen av vestlig hykleri og dumskap, av en type som ytterligere isolerer Vesten fra verden. For det er sjølsagt ikke første gang en person dør i fengsel, det har skjedd i Norge også. Og da den amerikanske journalisten Gonzalo Lira døde i et ukrainsk fengsel i januar ble det knapt nevnt i norske medier. INGEN vestlige politikere forlangte uavhengig granskning av hans dødsfall, som de nå gjør etter Alexej Navalnys tragiske død. Det gjorde de heller ikke da John McAfee og Jeffrey Epstein døde i fengsel under mystiske omstendigheter i hhv 2021 og 2019. Da slo vestlige politikere og mediene deres seg til ro med den offisielle forklaringen om selvmord. Og Julian Assange har i fem år sittet i britisk fengsel med sviktende helse uten at norske/vestlige myndigheter protesterer mot det.

Mange mener at tilfellet Navalny er spesielt og at det gir grunn til ekstraordinære tiltak. I Norge og andre NATO-land er han spesiell, ja. Men det skyldes at våre medier og politikere har dyrket og hyllet rasisten og separatisten på alle tenkelige måter i over ti år. Alexej Navalny tok blant annet til orde for at russere bør bevæpne seg mot «kakerlakker», som han kaller kaukasierne i den sørvestlige delen av Russland. 

Utenfor Norge/Vesten er Navalny en ‘nobody’, eller i alle fall langt mindre spesiell. Dette også blant russerne, som misliker ham fordi han, som sagt, er separatist. Han ønsker å ‘kaste ut’ republikker med muslimsk flertall fra den russiske føderasjonen. Kaukasierne. Men det er det mange i Vesten som liker, fordi de ønsker å ødelegge/splitte opp Russland. Jeg tror det er den mest sentrale årsaken til USA/NATO/EU støtter/finansierer ham.

Ble Navalny drept? Hvis man skal dømme etter hvem som tjener på Navalnys død, må det i så fall ha vært et NATO-land eller Ukraina som drepte ham. Skjønt, lett kan det da ikke ha vært, siden han befant seg i fengsel i Sibir, med strenge sikkerhetstiltak, må man gå ut fra. Så jeg tror egentlig ikke det.

‘Putin’ kunne lett ha drept ham for mange år siden, før han ble superkjendis. Så jeg tror ikke det skjedde etter hans ordre. Men Navalny meldte flere ganger at han har vært syk mens han satt i fengsel. Han sultestreiket også en periode. Så vi kan sjølsagt ikke se bort i fra at han døde av naturlige årsaker. Men heller ikke at han fikk mangelfull omsorg i fengselet.

Norske politikere og mediene deres bestemte seg for at Putin har skylda så snart de hørte nyheten. Jeg avventer hva russiske myndigheter sier. De vet tross alt best, sjøl om vi ikke kan være sikre på at de snakker sant.

Jeg nevner likevel at Paul Barril, en fransk etteretningsoffiser, i 2017 fortalte at NATO-land med USA og UK i spissen driver med forgiftning etc. av Putin-motstandere, da de vet at vestlige medier, NATO-mediene, vil gi Russland skylda.

«Putin fryktet Navalny som motkandidat», blir vi fortalt, av de samme mediene som for mer enn ti år siden sa at Assad ville bli styrtet i løpet av noen måneder, og som allerede i april 2022 sa at Russland var i ferd med å gå tom for våpen.

Putin fryktet ikke Navalny som motkandidat, da det kun er få prosent av russerne som støtter ham. Men Navalny har sagt at han er villig til å styrte Putin med alle midler. Slikt frykter alle statsledere.

I fjor skrev jeg en artikkelserie i tre deler om russofobiens farlige konsekvenser. Her har du linker til dem:

Forrige artikkelBlir folk skadet av frokostblandinger med tvilsomme kjemikalier?
Neste artikkelTyskland svømmer eller synker med NATO