Ogallala underjordiske sjø og framtida for USA

0
Onimous looking dust storm blowing in over western Oklahoma farm with barns and pasture.
Av Terje Valen.

Ogallala underjordiske sjø er enormt grunnvannsreservoar som strekker seg fra Sør Dakota og det østlige Wyoming i nord, gjennom Nebraska til New Mexico og deler av Colorado og Kansas og Oklahoma til New Mexico og Texas i sør. Sjøen ligger altså under det sentrale jordbrukslandet i USA.

Det var stort sett dette området som ble ødelagt av for hard bruk på 1930.  Da oppstod den såkalte «Dust Bowl» altså et nedstøvet område. Jordbruksbefolkningen her mistet livsgrunnlaget og måtte reise sin vei. Dette varte til etter 2. verdenskrig. Da ble den underjordiske sjøen oppdaget. Det førte til at landbruket i dette området utviklet seg enormt.

I 2005 ble innholdet i sjøen beregnet til 3,608 km3 (3608 kubikk-kilometer). Det svært liten tilførsel til sjøen nå. En regner med at den ble dannet under en istid da tilgangen på vann var stor. Siden grunnvannspumpingen begynte for alvor på slutten av 1940-årene har en forbrukt mye mer enn det som siger til. Overforbruket, for å si det slik, har vært 410 km3 i året. Det tilsvarer 85 prosent av vannvolumet i Lake Erie. Det betyr at de grunnere områdene av sjøen allerede er tørre og at disse områdene stadig øker. Dette har funnet sted i New Mexico og Texas der sjøen er grunnest. Nebraska i nord har den dypeste og breieste del av sjøen og vil nok kunne holde ut lengst.

The Declining Ogallala Aquifer and the Future Role of Rangeland Science on the North American High Plains

Så nærmer vi oss poenget. De regionene som ligger over Ogallala er noen av de mest produktive jordbruksområdene. Her har vi de enorme kvegranchene, de milelange åkrene der det produseres mais, hvete og soyabønner. Store deler av disse anleggene mottar kan ikke drives uten å pumpe opp mye vann fra Ogallala.

I det siste har det også vokst fram en annen trussel mot sjøen – fracking av olje og gass. Den krever store mengder vann og sprer ut mange miljøskadelige substanser som siger ned i jorden og forurenser sjøen.

Jeg har i et tidligere innlegg dokumentert at utfasingen av den nye oljeboomen i USA vil skje i løpet av det neste tiåret og vist hvordan det påvirker USA sin utenrikspolitikk.

Nå kommer altså turen til jordbruket. Sentrale deler av den amerikanske produksjonen av ovennevnte jordbruksprodukter vil fases ut. Dette er en dødelig trussel mot USAs evne til å fø seg sjøl og til å ha en relativt dominerende rolle i verdens salg av jordbruksprodukter. Storfinansen i USA som eier det meste de industrielle ranchene og gårdene vil miste enorme profittmuligheter. Hvordan vil de løse dette? De har funnet to hovedmetoder som supplerer hverandre. Ingen legger an på at USA rett og slett i større grad må begynne å kjøpe jordbruksvarer fra utlandet. Begge er i høy grad også utenrikspolitiske.

Den ene er å legge om til mat som ikke er produsert av jordbruket. Men hvis resten av verden fortsetter å holde på sitt jordbruk som kan fungere utmerket på grunnlag av godt jordsmonn, vann og fotosyntesen, vil den nyindustrielle matproduksjonen som USA er tvunget til å gjennomføre (men ikke alle andre), ikke gjøre denne nye matproduksjonen konkurransedyktig. Dermed lager de en enorm kampanje mot jordbruket på grunnlag av skrekkscenarier om varmeøkning på jorden. Den spres for fullt i alle medier i alle kanaler. Målet er å  hindre at andre land holder på sin vanlige jordbrukspolitikk. Da vil nemlig USAs nyindustrielle matproduksjon ikke gi de ønskete profittene til USAs oligarker når USA-jordbruket kneler.

Den andre metoden er å skaffe seg erstatning for tap av eget jordbruksland i utlandet. Her har de siktet seg inn på det enormt grøderike svartjords-området i Ukraina og Russland. For å holde oppe profittmulighetene til finansbaronene i USA innen matprodukter må de ha tak i store deler av disse områdene. Dette er en av de grunnleggende drivkreftene på USAs stråmannskrig mot Russland i Ukraina.

Hvis vi sammenligner areal- og ressurssituasjonen i USA og Russland trer det nå frem en enorm forskjell. Russland har et enormt territorium med rikelige ressurser som de trenger å utvikle innen sine egne grenser. Det foregår for eksempel igangsetting av svære investeringsprosjekter  den østlige delen i landet. Putin har understreket dette i mange taler og intervjuer og understreket at Russland derfor ikke har noen interesse av utviding av sitt territorium.

Han har understreket gang på gang at Den militære spesialoperasjonen var innrettet på å få til en raskt løsning på problemene mellom Donbass og Lugansk uten for mye våpenbruk og dreping og å skape vilkår for et nøytralt og demilitarisert Ukraina, slik det var før det USA-organiserte kuppet i 2014 da NATOs oppbygging av en ny stor NATO-kvalitets hær (fra under 10 000 mann til mer enn en halv million) pluss gjøre vedtak om at Ukraina skulle inn i NATO. Det ville i så fall ha gjort det mulig å få til et uavhengig Ukraina uten å starte in verdenskrig. Vesten provoserte dermed frem krigen og trådte både også inn på scenen ved flere anledninger for å stanse alle tendenser til å oppnå fred gjennom avtaler. USA satset på å skaffe seg svartjorden og stresse og svekke Russland slik det (med sine enorme naturressurser) også skulle falle som en moden frukt slik USA legger det frem i sine strategiske dokumenter. Alt gikk heldigvis galt for dem i denne prosessen.

Forståelsen av det som skjer i Ukraina i Vesten bygger for en stor del på systematisk feilinformasjon og utelating av informasjon. Dette gjør at folk som ikke søker og tenker utenfor det området som USA-oligarkenes mediemonopol foreskriver, ikke kan vurdere korrekt det som skjer. For å forstå et lands utenrikspolitikk er det nødvendig å kjenne deler av landets lange historie. Dette er i stor grad bestemt av de orohydrografiske (jord/vann) og ressurser landet. Land som har systemer som fører til varig overforbruk av ressurser kan gjøre to ting for å skaffe seg disse. De kan kjøpe dem på fredelig vis, eller tilegne seg dem på annet vis. Det andre viset vil stort sett være aggressivt og krigersk.

Det siste har vært det koloniale Vesten sin metode siden Columbus landet i Karibien i 1492. Det kjennetegnes av folkemord (det siste foregår klarest på Gaza nå), røverier, slaveri og alle andre mulige metoder for å føre verdier over fra koloniene og nykoloniene verden. Det er denne høyverdige utenrikspolitikk som nå markedsføres av USA og hele den vestlige blokk av hvite vasaller som kamp for demokrati og frihet.

Vår største oppgave i verden nå er å avsløre og få slutt på dette columbiske systemet. Derfor er all støtte til amerikanske aggresjon, enten den er direkte eller ved ståmenn, et svik mot verdens folk som vil ut av dette nå amerikanskledete columbiske systemet.

Faktaopplysninger om Ogallala er tatt fra Wikipedia. Politiske vurderinger og konklusjoner er mine egne.

Forrige artikkelDen største svindelen
Neste artikkelSeniorforsker i FHI: «Sannhet er oppskrytt»